Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Aspergers syndrom og arvelighet

Spørsmål

Hei! Jeg har en mor som har diagnosen Aspergers syndrom. Jeg har ikke det. Min mor fikk heller ingen fler barn enn meg. Jeg har nå en sønn som er 2 år. Så langt viser han ingen tegn til AS/autisme. Jeg er livredd noen av mine barn arver dette, likevel.. nesten så jeg vurderer å ikke få fler barn. Hvor arvelig er dette? Er det noe som tilsier at det er mest arvelig fra feks morssiden? Tror onkelen til mamma har Aspergers. Er også veldig redd mine barns barn får Aspergers eller lignende. Dette er et mareritt og jeg ante ikke at det var så arvelig som det påstås (70-100%). Går rundt med denne konstante bekymringen og jeg som gledet meg til å få enda et barn. Jeg skulle ønske mamma aldri hadde fått meg, så hadde dette sluppet å gå i arv. Min manns bror er også ganske merkelig og ekstremt usosial (ingen diagnose). Han klarer ikke small-talk, jobber i IT-bransjen, veldig nervøs rundt andre og har rare bevegelser. Da han var liten hadde han tilsynelatende ingen rare interesser og var en glad sosial gutt. Han har heller ingen oppslukte interesser nå, så jeg vet jo ikke om dette er at han bare er usosial e.L. Min mamma fungerer ikke i arbeidslivet og sliter med depresjon. Ellers er hu veldig morsom å være sammen med. Men det er jo ingenting man drømmer om når det kommer til sine barn.. Redd det har hoppet over en generasjon, så dette vil et av mine barn eller barnebarn få.. jeg er mildt sagt livredd. Hvor mye større sjanse er det for at en gutt får dette enn en jente feks? Hvor mye større sjanse har mine barn for å få det i det hele tatt? Odsen ser veldig dårlig ut. Håper og tror min første sønn har kommet godt ut av det.. tror ikke jeg klarer å glede meg med de neste barna.. mvh

Kvinne 25
Svar

Hei og takk for henvendelsen. Jeg forstår at du engster deg mye, og det høres veldig krevende ut. Idag regner man med at autisme opptrer i ca. 1 % av befolkingen. Det er slik at flere gutter enn jenter får diagnosen, men det kan forklares med at gutter og jenter kan ha ulike trekk. Det er flere som får diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Det skyldes nok bedre kunnskap om tillstanden først og fremst. 


Dette med Aspergers syndrom og arvelighet forskes det mye på. Store studier har vist at autisme har en grad av arvelighet, hvor stor varierer i ulike studier. Det er også vist at genetikk alene ikke kan forklare alle tilfeller av autisme. Om man går gjennom en familehistore tilbake i tid til en person med Aspergers syndrom vil man derfor ofte finne slektninger som kan ha noen tegn eller trekk på autisme, men som har fungert godt og aldri har fått diagnose. Det er også slik at det ikke er nødvendigvis slik at dersom man har en nær slektning med denne tilstanden, så vil den også dukke opp i neste generasjoner. 


Mest sannsynlig vil du ikke kunne få et svar på risiko for at du vil få et barn med Aspergers syndrom. Jeg vil allikevel anbefale deg å ta kontakt med NevSom er Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, blant annet autisme. Der står det også om regionale sentre man kan ta kontakt med for mer kunnskap. Der kan du formidle din bekymring, som du helt sikker ikke er alene om. Det vil finnes mange andre i din situasjon som engster seg for å få et barn med en autisme tilstand, selv om variasjonen er stor i forhold til ulike vansker. Du har det vanskelig med dine bekymringer knyttet til å få et barn med en slik tilstand som din mor. Selv om du kanskje ikke kan få svar på hva risikoen er, så kan du få mulighet til å diskutere med fagfolk som kan mye, og kanskje også få mulighet til delta i grupper med andre pårørende til personer med feks Aspergers syndrom. 


I forhold til ditt eget barn høres det ut som om utviklingen er helt normal. Engstelsen du går med skal du snakke med helsesøster om, samt gjerne også med fastlegen din. Engstelse kan av og til utvikle seg slik at man trenger hjelp og behandling. Jeg synes du skal være åpen med legen din, og gjerne også helsesøster om dine tanker. De er helt relevante, og veldig tunge å gå med alene. Du bør derfor ikke vente for lenge med å gå til legen din og fortelle hvordan du har det. Lykke til! Hilsen legen