To måneder gammel baby som skriker og er urolig etter måltidene

Spørsmål

Hei. Jeg har en datter på 8 uker. Hun ble født i uke 38 og veide 2900g og er tvilling. Hun har vokst og lagt på seg som normalt. Hun får morsmelkerstatning og melk som jeg pumper ut. Fram til hun var 5-6 uker var hun en veltilpasset baby, mens tvillingsøsteren gråt masse og har det vi tror er kolikk. Nå, derimot, har hun fått store problemer når vi mater henne og etterpå. Hun spiser vanlig et stykke tid, men så begynner hun ofte å stresse og etter hvert hyler hun til og later til å være i smerter. Andre ganger spiser hun opp hele måltidet, men begynner å hyle like etter. Eller, det kan også gå for eksempel 20 minutter etter måltidet og så begynner hun å hyle. Det er ikke vanlig gråt og høres ikke ut som søsteren som har kolikk, men høres ut som smertehyl. Etter hvert går det over i hysterisk gråt. i timene etterpå er hun tydelig utilpass, vrir seg, fekter med armer og bein og kommer ikke til ro. Mens vi før hadde en baby som smilte masse og virket så fornøyd bare hun fikk mat, stell og kos, har vi nå en jente som er irritert store deler av tiden, og som altså hylskriker ved måltider. Kan også nevne at hun gulper en del, men ikke noe sprutgulping. Hun hikker også mye. Vi passer på at hun får rape, har henne litt oppreist når hun mates og litt høyere når hun sover - råd vi har fått. Vi har også byttet morsmelkerstatning til en allergivennlig, i tilfelle hun ikke skulle tåle melk. Vi har stanset noen dager med å gi morsmelk, siden jeg drikker melk. Jeg lurer på om dette kanskje kan være reflux? Eller er dette også kolikk - selv om hun så tydelig er preget av selve matingen? Eller kan det være noe annet? Kan spiserøret være betent, er det noe med magen? Jeg har lest om refluks, men det virker som om hun skulle ha gulpet mye mer da. Jeg er veldig stresset og lei meg, det er så vondt å se barnet mitt ha det så vondt. Har du noen ytterligere råd??

Kvinne
Svar

Hei, takk for spørsmålet ditt - og gratulerer med tvillinger!


Du beskriver ei terminfødt jente som har utviklet seg fint, men som ved halvannen måneds alder ble mer urolig, særlig i etterkant av måltider. 


Du nevner kolikk, (mangel på) raping, refluks og melkeproteinintolleranse som mulige årsaker dere har vurdert til pikens plager - og alle kan jo i noen grad passe til det bilde du beskriver. Det er nok også disse årsakene som er de mest sannsynlige, kanskje i kombinasjon.


Som du antyder ser vi normalt ikke noen klar relasjon mellom kolikk og måltider (eller noe som helst annnet), men det kan jo ikke utelukkes. Aldersmessig høres hun ut til å ha vært litt gammel når det startet - men det er jo alltid variasjon. 


Luft i magen er en utfordring for barn og voksne i alle aldre; spesielt for de små er at mange svelger luft både i forbindelse med spising og hvis de skriker - det er også kjent ved kolikk - og det er ikke alltid like lett for dem å få luften opp igjen, slik at vi må hjelpe dem med å få rapet. Som du beskriver finnes mange teknikker som kan gjøre det lettere; her må man bare prøve seg frem. Generelt er det ofte lurt å forsøke å hjelpe barn som lett svelger luft til å rape omlag halvveis i måltidet i stedet for å la dem spise seg helt ferdig; da blir ikke plagene like store og faren for at hele måltidet kommer i retur er mindre. All luften i magen vil være en plage både mens den er i magen - og hos mange også fordi den blir med igjennom hele systemet og prompes ut etter en stund, da vil barnet kunne plages hver gang luften flytter på seg og strekker på tarmen - gjerne lenge etter måltid. 


Alle spedbarn gulper; lukkemuskelen nederst i spiserøret er ikke fullt utviklet og slipper opp litt mageinnhold av og til. Hos noen kommer hele måltid i retur flere ganger om dagen, andre slipper nærmest passivt opp litt mat hvis de har spist mye - mens noen plages av det, slik at vi kaller det refluks. Forskjellen mellom disse behøver ikke å være så stor ytre sett, men det er slett ikke alltid noen god sammenheng mellom hvor mye vi ser barnet gulpe og hvor plaget det er. Refluksbarna vil ofte ikke gulpe slik at vi erkjenner det; mageinnholdet flyter nærmest opp i spiserøret for eksempel etter de har spist, når de ligger flatt og sover og når de er slitne - men de gulper sjelden eller aldri slik at det synes. Den som hører etter kan imidlertid høre barnet gulpe og se at det gjør avvergebevegelser, spenner seg 'som en banan' for å begrense ubehaget av magesyren som kommer opp i munnen. Også slike plager kan forekomme lenge etter måltid, det er jo alltid litt væske i magen. Periodevis, dersom refluksen er særlig ille, kan spiserøret bli betent slik vi kjenner det fra voksne som sliter med det samme - men det er nokså sjeldent hos barn som ernæres med melk. 


Til slutt har vi melkeproteinintolleranse. Det er også nokså vanlig hos de aller minste, og må ikke forveksles med laktoseintolleranse. Det kan ha så ulike utslag som blod i avføringen og generelt ubehag i forbindelse med måltider - og skyldes at tarmen reagerer på proteiner som finnes i melk. Kuren vil helt enkelt være å fjerne alle slike proteiner fra kosten, enten ved at mor slutter å spise og drikke melk inkludert smør til steking og i bakverk, eller ved å bruke morsmelkserstatninger som er basert på noe annet enn kumelk eller der proteinene er helt nedbrutt. 


Som du forstår, har jeg ikke noe enkelt eller endelig svar på hva som forårsaker plagene til datteren din, men jeg synes du er på god vei til å finne ut av det: Man må prøve seg litt frem. Å utelukke melk fra kosten er en fin start, men jeg vil anbefale at du heller slutter å drikke/spise melk enn å slutte å gi melken din, for du kan jo miste den. Dersom datteren din plages med refluks vil den bli verre både av om hun også sliter med raping og om hun reagerer på melkeprotein - disse plagene griper inn i hverandre. Vær oppmerksom på hvilke tegn dere kan se når hun er plaget; lukter det sur melk fra munnen kan det hende hun gulper/har refluks, også hvis dere hører henne svelge ofte mens hun er plaget. Svelger hun mye luft når hun spiser og skriker er det vel verdt å avbryte måltidene for å rape osv.... Slike plager er både vanlige og plagsomme for både barn og foreldre, og heldigvis går de nesten alltid over av seg selv - barnet vokser det av seg. I mellomtiden må vi forsøke å forstå hva som skjer og om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe. 


Lykke til!