Språkutvikling hos små barn

Spørsmål

Hei! Vi har en sønn på snart 19 måneder som har lite språk. Foruten "mamma" og "pappa" er det få tydelige ord. Han sier ba (ball), brød, brrm-brrm (bil), gakk-gakk (and), der. Samtidig sier han en del ord vi må kjenne ham for å forstå: "kel" (sykkel), "glæ" (huske), "glæ-glæn" (klær/vaskemaskin), "ki" (barne-TV), "ky" (sko), "meh" (firbente dyr), "gy" (grøt) og "ma" (mat). Han later til å forstå mye av det vi sier til ham, følger oppfordringer, husker hvor ting befinner seg, og virker som om han har et bevisst forhold til ting (nøyaktig hvilken bok han vil vi skal lese, f.eks.). Kommuniserer mye med peking, gester, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Han er for øvrig en sosial gutt med godt humør, sover godt og spiser godt. Det bør nevnes at han alltid har vært litt "treg": han lærte ikke å gå uten støtte før han var 18,5 mnd, krabbet ikke før han var 12 mnd, satte seg ikke opp selv før han var 10-11 mnd, og nektet å spise selv før han var 13-14 mnd. Disse ferdighetene mestret han imidlertid fint da han først lærte dem, og han er i dag ganske flink motorisk, om enn litt ustø på bena (noe jeg tilskriver at han nettopp, som sagt, har lært å gå). Nå er det imidlertid mest språket som uroer meg. Jeg synes utviklingen går veldig sent. Vi snakker mye med ham, leser bøker, gjentar riktig ord for ham når han sier feil (men uten å påpeke feil), og han går i barnehagen. En annen ting jeg lurer på: er det urovekkende når barn konstruerer seg helt egne ord istedenfor å imitere voksenord? Jeg tenker her på at han sier "glæ" for "(å) huske", f.eks., eller "ki" for "barne-TV", enda vi alltid bruker det korrekte begrepet for ham. Bhg mener foreløpig ikke det er grunn til bekymring. Burde vi likevel søke hjelp? Jeg holder snart på å bli gal av bekymring, føler jeg. Vi var på 18-månederskontroll nylig, men HS landet på at det ikke var grunn til å sette opp ny kontroll før den ordinære toårskontrollen. På forhånd takk for svar.

Mann 1
Svar

Hei.


Dette svaret er fra helsesøster Karina Flem Barexstein, men publisert fra meg av rent datamessige årsaker.

Hun skriver følgende:


"Hei.

Det er utrolig vanskelig for oss foreldre å bekymre oss for barna våre, så da er det fint å konsultere flere med bekymringene sine.

Jeg blir ikke bekymret for ditt barns utvikling, ut fra det du forteller. Det er stor forskjell i språkutviklingen på barn. Ved 2 år har helsesøster ekstra fokus på barnets språkutvikling og man har visse forventninger da. Men det er utrolig stor forskjell. Og de fleste opplever noen uker hvor språkutviklingen virkelig setter fart og det kommer flere nye ord hver dag. Det er ofte sånn i ukene/mnd før 2 år, men noen trenger litt mer tid, og da snakker vi om de tingene som kan stimulere språkutviklingen, og det er ganske oppsummert det du forteller at dere gjør. Så forutsatt at du ikke er bekymret for hørselen hans, eller opplever manglende språkforståelse, så tenker jeg dere bør fortsette akkurat som dere gjør.  

Dere bruker språket bevisst, dere snakker om det dere ser, om han peker på noe så bruker dere ordet for det han peker på. Dere gjentar ord riktig, uten å påpeke feil i hvordan han uttaler ordet. Alt dette er bra og riktig. En kan heller ikke forvente at et barn uttaler ord riktig i starten når de begynner å bruke språk. Riktig uttale kommer etter hvert, etter mange gjentagelser og bruk av ord. 

Du bekymrer deg for at han konstruerer nye ord istedet for å imitere de voksnes ord. Det kan kanskje være noe han forbinder med denne tingen, som dere voksne ikke ser? Han har kanskje en grunn til å kalle barneTV for «ki»?

Du nevner at han ellers har vært litt «treg». Han har brukt ekstra tid på det motoriske, og kanskje kan det være naturlig at språket dermed kommer litt etter også. 

Jeg hadde blitt beroliget av at både barnehagen, som jo ser gutten masse, ikke er bekymret for hans utvikling. Barnehagen ser mange barn, og de er verd å høre på. Og helsesøster ser heller ingen grunn til noen avtale før 2 års kontrollen. 

Du spør om dere bør søke hjelp. Jeg synes du skal avvente, kos deg med gutten, syng sanger, rim og regler, det er også en fin ting ift å stimulere språkutviklingen. Hold god kontakt med barnehagen, snakk med de om hva du tenker og om bekymringene dine. 

Over de neste månedene kan du forvente stadig flere ord, men det kan fremdeles ta litt tid, og så kommer det kanskje mye på en gang.   

Husk også at du kan ta kontakt med helsestasjonen før 2 års kontrollen om bekymringene dine varer ved. Det kjennes alltid godt å få bekreftelse på at alt er bra!

Lykke til!

Vennlig hilsen Karina Flem Barexstein, helsesøster"