Har du spørsmål til legen?

Doctor photo

Har du spørsmål til legen?

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Sorg hos tenåringer

Spørsmål

Hva kan jeg gjøre?Har et barnebarn på 15 år ei jente.Hun mistet si mor for 2år siden og er veldig langt nede.Mat byr henne imot spiser litt men det går mest på sjokolade ca en stor plate på 200 gr.hver dag.Jenta er veldig tynn,trett og prater lite mest ja og nei svar.hun har ikke vært på skolen på 4 uker.sitter bare hjemme foran PC'n.Hun gikk hos psykolog i vinter,men på faren forstod jeg at han ikke var noe bra for henne så de har søkt om ny men det er lang ventetid.Pappan ser ikke alvoret i dette og jeg tørr ikke si noe,han er ikke så lett å ha med å gjøre,er redd han skal sett opp barna mot meg.Da min datter døde vill jeg at han skulle få barna inn i ei sorggruppe,det takket han nei til mente han kunne prate med dem.Har tilbudt jenta å komme hit til meg og overnatte hvis hun vill,hun sier ja men kommer ikke..vil ikke presse henne.Har hadt henne med på turer som London,Italia og Sverige å da blir hun med..men jeg får vondt fordi hun spiser ikke noe da heller.Jeg er veldig redd at jenta skal bli alvorlig syk...tenker både Diabetes og at hun skal utvikle anoreksi.Trenger hjelp og gode råd nå.Hilsen en bekymret bestemor

Svar

Kjære bekymret bestemor.

Uff, for en vanskelig situasjon for deg. Jeg håper jeg kan bidra med noen tanker rundt hva du kan gjøre for å hjelpe barnebarnet ditt. Selv om du føler deg hjelpesløs og kanskje føler at du ikke har "lykkes" med å hjelpe henne, er du allerede en stor støtte for henne ved å vise at du bryr deg, inviterer henne med på turer, samt har innsikt og forståelse for grensene det er vanskelig å sette i forhold til hvor mye du skal involvere deg. Utifra det du skriver, høres det ut som det er din svigersønn som gjør det vanskelig å hjelpe , kanskje fordi han selv strever med sin egen sorg, kanskje fordi dere ikke har et godt forhold, eller kanskje av andre grunner som jeg ikke vet noe om. Uansett vil jeg gi deg følgende råd:

1. Sorg oppleves og uttrykkes forskjellig fra person til person, og det finnes ingen feil eller riktig måte å sørge på. Det finnes derimot heldige og mer uheldige valg man tar underveis i sorgprosessen som er avgjørende for livet videre. Heldige valg eller konstruktive valg er for eksempel å være åpen og dele sorgen med en som står en nær, utrykke sorg gjennom kunst eller skrive dagbok. Uheldige valg eller destruktive måter å reagere på som å ty til alkohol, trekke seg tilbake og bli asosial f.eks. kan føre til langvarige problemer eller komplikasjoner. Barnebarnet ditt har definitivt tegn på å ha utviklet problemer i forbindelse meg sorgen som man ikke skal "tillate" uten å gripe inn; å sitte hjemme foran en PC uten å ha vært på skolen på 4 uker, ikke spise mer enn en sjokolade om dagen, og ikke ville prate 2 år etter at hun mistet moren sin er tydelige tegn på at hun trenger hjelp.

2. Ikke gi deg med å vise at du er der for henne og familien hennes. Lytt, vær tilgjengelig, vær tålmodig og ærlig, og ha et åpent sinn. Det er en vanskelig balanse å skulle være tilstede "akkurat passe", altså ikke bli oppfattet som masete eller irriterende men heller ikke være tilstede så lite at det virker som du ikke bryr deg. Finnes det måter du kan tilnærme deg svigersønnen din på slik at dere kan få et bedre forhold? Kan du for eksempel være åpen med ham, dele at du er bekymret for datteren hans, og spørre om det er greit at du prøver å hjelpe henne ved å være tilstede som en kvinnelig rollefigur i livet hennes. Du har oppdratt din egen datter som du nå har mistet, og selv om ingen kan erstatte henne, har du en unik innsikt i hva et godt mor-datter-forhold innbærer, og du kan derfra bidra ved å fylle en slags bestemor/morsrolle for henne på ditt eget vis. Kanskje svigersønnen din kan ha forståelse for dette, og se nytten i det du har å bidra med. Jeg synes det er leit at du er bekymret for at han skal "sette barna opp mot deg", når du bare ønsker å hjelpe, og det er derfor viktig at dere på en eller annen måte også kan utvikle et bedre forhold. Det at han ikke ser alvoret i datterens situasjon høres merkelig ut, og jeg vil også tro at skolen burde ta affære.

3. Undersøk hvilke andre muligheter som finnes av psykologer eller psykiatere for barn- er det mulig å klage på ventetiden med det argumentet at dere er bekymret for både spisevegring og depresjon eller evt. få hjelp av fastlegen til dette? Det er ikke alltid det er fullklaff på første forsøk hos en psykolog og det hender ofte at man må prøve og feile en del før man finner den rette psykologen. Jeg synes det er all grunn til å prøve å framskynde en ny time til henne, samt undersøke andre muligheter til å få hjelp.

4. Dersom du kjenner eller vet om andre voksne mennesker i livet hennes som spiller en viktig rolle kan du diskutere bekymringene dine med de; det kan være andre slektninger, lærere, skolepsykolog eller foreldre til hennes venninner f.eks. som du eventuelt kan snakke med. Dette er igjen en vanskelig balansegang da du ikke vil overskride grensene for hva som er ditt ansvar. Minn deg selv da på at en 15-åring fortsatt er et barn, og derfor ikke rustet til å finne ut av denne situasjonen på egenhånd- hun har allerede tydelige tegn på det som kan være depresjon og anoreksi, og ingen skal kunne gjøre deg "skyldig" i å prøve å hjelpe henne ut av dette.

Sorg sammenlignes ofte med havet- det vil være perioder da det stilner og er rolig, det vil være perioder da bølgene skvulper litt for så å stilne -eller bli til storm med ville, ukontrollerte bølger. Som med bølgene på havet forsvinner heller aldri sorgen, den bare endrer seg i karakter og intensitet. Oppgaven man står ovenfor er derfor ikke nødvendigvis "å komme seg over sorgen", men heller å finne måter å leve med den.

Det er ikke din oppgave å løse dette alene, men som bekymret bestemor med ubegrenset omtanke og kjærlighet for barnebarnet ditt kan du komme til å spille en viktig rolle framover som jeg håper du vil lykkes med.

Håper dette kan være til hjelp videre. Jeg ønsker deg masse lykke til.

Mvh.
Jenny Ringnes

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 339,-