Liten matlyst hos småbarn- når er det grunn til bekymring?

Spørsmål

Hei!
Datteren min på 1 år sliter med spisevegring. Og sånn har det alltid vært.
Fra hun var rundt 2 uker slet hun med å spise, spiste kun i 2-3 minutter før hun vridde seg vekk å hylskrek. Og hun ble fort sulten igjen, så jeg ammet rundt hvert 30 minutt. Hun gulpet veldig ofte, - det kom sjeldent ut, men vi hørte at hun ofte svelget det. Dette skjedde 5-6 hver gang hun hadde spist.
Fikk høre at hun hadde kolikk, så ventet på at det skulle gi seg.. Når hun var 4-5 mnd ble det mye bedre, og ammingen gikk fint.
Når hun var 6,5 mnd fikk hun konstatert at hun er allergisk mot melk, egg og soya.
Prøvde med fast føde (grøt) rundt 6mnd, dette var helt uaktuelt. Jeg tok ting med ro og presset henne ikke. Prøvde flere typer grøt, brødskive, laget hjemmelaget mos av mat, kjøpeglass fra butikken.. Prøvde alt, og hun ville ikke ha noen ting.
Dette pågikk til hun var 8,5 mnd - så hun ble kun ammet frem til da. Hun begynte å ville ha litt brødskive med leverpostei, etter bare noen dager med brød fikk hun masse nupper (kyllinghud) på begge kinn og begge armene, og en kløe bak i nakken og slet med veldig hard mage.
Var på lege og tok allergitest for hvete, havre etc. men denne var negativ. Fikk movicol for magen.
Vi ga henne brødskive og smoothie som vanlig, spiste lite - men greit.
Når hun var 10,5 stoppet det.. Og nå er hun 1 år, og det er det samme.
I barnehagen får dem ikke i hun noenting i det hele tatt, på en hel dag hjemme kan vi få i henne 2 fiskepinner og 1 brødskive om vi avleder henne.
Legene og helsesøster bekymrer seg ikke... Men jeg tenker at dette er ikke normalt.
Hun var 3685g og 48cm ved fødsel. Nå er hun 1 år og 8460 og 70cm.
Ellers er hun i fin form, full av energi og aktiv - ligger foreløpig ikke etter motorisk på noen måte.

Hva burde jeg gjøre?

Hilsen fortvilet mamma, 23 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Takk for henvendelsen din. Det er ingen god følelse for verken mor eller far å føle at noe ikke er som det skal med barnet sitt. Her er det tydelig at du har oppsøkt hjelp flere ganger, men føler at svarene du har fått og det som har blitt gjort ikke er tilstrekkelig for å kunne berolige deg. Dette kan skyldes mange ting som f.eks. kommunikasjons-svikt (legen har ikke forklart godt nok hvorfor det ikke er grunn til bekymring, legen ser problemet fra et annet perspektiv enn deg, du har ikke gjort det tydelig nok hvor bekymret du er osv.) eller personlighet (noen foreldre er "flinkere" til å bekymre seg enn andre, -da blir utfordringen for legen å avgjøre om det virkelig er grunn til bekymring, eller om kreftene heller bør brukes på å berolige foreldrene gjennom god kommunikasjon).

Det høres ut som datteren din kan ha vært plaget med refluks, ikke kolikk, de første månedene. Hyppig gulping og skriking kort etter at man begynner å spise er mer typisk for refluks enn kolikk. Det er også vanlig at man gradvis vokser av seg dette slik hun antakelig gjorde rundt 4-5 måneders-alderen. Dette blir derimot ren spekulasjon fra min side da jeg ikke undersøkte henne denne perioden, ikke har adgang til en full sykehistorie, og kun baserer dette på hva du forteller meg her. Hva som så har skjedd etter dette er fremdeles ikke helt tydelig; du sier hun fikk påvist allergier mot melk, egg og soya -hvordan ble dette påvist og hvorfor ble det gjort? Grunnen til at jeg spør er at det er ganske "dramatisk" å kutte ut alle disse mat-produktene for et barn i utvikling med mindre det er helt vesentlig av helsemessige grunner. Noen "allergier" er ikke nødvendigvis allergier, men heller "sensitiviteter" man kan vokse av seg. Igjen, jeg har ikke god nok kjennskap til hvordan hun fikk påvist allergiene, men ville diskutert om dette er matvarer du gradvis kan re-introdusere.
Du skriver også at grøt var "uaktuelt"- det er ikke uvanlig at barn ikke liker mat som f.eks.grøt de første gangene man prøver det - det kan være konsistensen, smaken, temperaturen osv., ikke nødvendigvis en allergi (dersom hun derimot fikk utslett eller virket utilpass etter grøt skjønner jeg at du ikke fortsatte med dette). Du har gjort helt rett i å ikke presse henne, og ikke lage et stort nummer ut av hun ikke vil ha maten du gir henne. Det er likevel anbefalt å prøve samme mat igjen med noen dagers mellomrom, og plutselig kan de like det den n-te gangen du prøver. Det er også vanlig at man plutselig ikke liker mat man har likt før, og dette pleier også være forbigående. Hun testet negativt på allergier mot hvete og havre etter episoden med utslett etter brødskive med leverpostei -det er vanskelig å si hva som utløste utslettet, men det faktum at hun fint har tatt brødskiver og andre typer mat etter dette taler mot at det var en allergi.
Forstoppelse etter introduksjon av fast føde er heller ikke uvanlig. Det finnes også barn som blir forstoppet fordi de har melkeprotein-allergi (spesielt barn med allergier/eksem) eller drikker for mye melk. Jeg er usikker på om dere i det hele tatt gir henne melk nå, men tar det med for ordens skyld. Det beste er å hindre forstoppelse ved å passe på at man drikker nok og unngår mat som virker forstoppende. Fersken, svisker, druer og erter virker for eksempel avførende, mens bananer og loff kan være forstoppende. Movicol kan gis en gang i blant hvis man blir veldig forstoppet. Det finnes også barn som må bruke denne medisinen daglig over lenger tid.

En veldig viktig del av vurderingen er å se på vekstkurven hennes. Ved fødsel lå hun litt under gjennomsnittet ifht. høyde, og litt over gjennomsnitt ifht. vekt. Med tallene du sender meg i dag ligger hun en god del under gjennomsnittet for både vekt og høyde. Informasjonen jeg ikke har, men som er viktig er: har hun hatt et dramatisk fall på vekstkurven eller "flatet ut"? Et barn som ikke vokser som forventet (i høyde og/eller vekt) skal man alltid undersøke ekstra grundig for å utelukke underliggende medisinske årsaker. Dersom hun følger noenlunde den samme persentilen på vekstkurven er det et tegn på at til tross for at det virker som hun ikke spiser stort, er det hun får i seg likevel nok til å vokse normalt. Det er betryggende at hun ellers virker som hun utvikler seg normalt slik du beskriver, og ikke har noen andre "plager".
Dersom datteren deres har hatt "vonde opplevelser" i forbindelse med spising (opplevelsen av å bli tvunget til å spise, følt på sinne eller frustrasjon fra den som mater henne e.l.) kan dette også påvirke matlysten negativt.

Mine råd til deg er:
1. Bestill time hos legen eller på helsestasjonen og diskuter vekst -se på vekstkurven sammen og spør om det er grunn til bekymring eller ikke.
2. Finn ut av allergiene som har blitt påvist tidligere - kan du reintrodusere melk, egg og soya? Eller har du allerede prøvd å reintrodusere dette og i såfall; så du noen forverring eller tegn på allergi? Da burde hun i såfall kanskje testes igjen.
3. Spør legen om det er nødvendig med prøver som f.eks. å sjekke for jernmangel, CBC, eller cøliaki f.eks. (jeg mistenker ikke dette basert på hva du sier) eller henvisning til gastroenterolog for å utrede om hun fortsatt kan ha refluks eller noe som heter eosinofil esofagitt (en form for allergi i spiserøret.)
4. Dersom dette til slutt viser seg å være et tilfelle av en veldig "picky eater", er det en kamp du som mamma skal vinne:
-Ha faste måltider hver dag, inkludert i barnehagen.
-La datteren din ta del i spisingen ved å få lov til å ta på maten og utforske den, spise selv (ihvertfall delvis), leke med maten og sikkert lage et søl. På denne måten føler hun at hun har litt kontroll over måltidet.
-Unngå å lage noe annet hvis det du først serverte ikke faller i smak. Dersom hun blir vant til å alltid få yndlingsmaten eller noe annet hvis hun nekter å spise, får hun for mye styring, og lærer seg at det er "lurt" å nekte å spise.
-Unngå kontinuerlig mating der du forsøker å mate henne gradvis gjennom hele dagen eller lar henne spise "snacks" i tide og utide fordi du mener hun sikkert er sulten -på denne måten blir hun aldri skikkelig sulten til måltidene.
-Sitt ned og spis sammen uten distraksjoner som TV eller iPad slik at fokuset er på maten, altså unngå "ubevisst spising" der du mater henne mens hun er distrahert med f.eks. TV.
-Ikke lag et stort nummer ut av at hun ikke vil spise; små barn er flinke til å plukke opp voksnes frustrasjon, sinne osv. og dette kan som sagt ha en negativ innvirkning på matlysten hvis de ikke opplever det å spise som en hyggelig opplevelse.

Jeg håper noe av dette kan være til nytte for deg videre!
Ønsker deg masse lykke til!

Mvh.

Jenny RIngnes

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-