Konsentrasjonsvansker hos 9-åring

Spørsmål

Hei.

Jeg har en sønn på 9 år som gjør meg litt fortvilet. Jeg trenger tips til teknikker vi kan bruke for å øke konsentrasjonen hans. Han er en utadvent og glad gutt, og har vært på samme viset hele sitt liv. Problemet er at han så godt som daglig ikke klarer å huske en beskjed i mer enn ca 10 minutter. Sier jeg f.eks at han må være stille fordi far sover, glemmer han det fort, og danser og synger og bråker og er glad. Over tid har dette blitt et enormt irritasjonsmoment, og jeg føler at jeg hele tiden må hysje på han. Ber jeg han om å re opp sengen sin, kan han ignorere det og ikke svare meg. Han gjør det først når jeg presiserer at jeg blir irritert hvis han ikke gjør det. Veldig ofte når jeg har gitt han en beskjed, må jeg si "Svar, så jeg vet at du har hørt hva jeg sa", og da har han stort sett alltid hørt hva jeg sa. Hørselen hans er testet hele 4 ganger, og den er det ingenting feil med. Han har vært mye ukonsentrert på skolen, men det har blitt betraktelig bedre det siste året. For 2 år siden ville lærerne utrede han for ADHD. Vi fylte utt et skjema (jeg, far og lærer uavhengig av hverandre), og det er ingenting som skulle tilsi at han har det.

Egentlig virker det som han bare er en glad og lykkelig unge som glemmer å følge de beskjeder han får, og jeg føler på et vis at jeg frarøver han øyeblikkets gladhet, men jeg MÅ jo si ifra til han når han ikke hører etter. Dette plager han også, og får han til å føle at han ikke er god nok, eller dum og teit som han kaller det. Er dette en type oppførsel som er helt vanlig og som jeg bare må forvente av en 9-åring? Har du råd om teknikker vi kan bruke for at han skal huske beskjeder litt lenger slik at jeg slipper å mase om det samme 5 ganger i løpet av en time? Jeg er jo kjempeglad i gutten min, og vil jo ikke kjefte på han så ofte, og vil heller ikke ha dårlige følelser (irritasjon) for mitt eget barn.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei og takk for henvendelse!

Dette er nok kjente utfordringer for mange.
Jeg opplever det du skriver som at det ikke er noen bekymring ift AD/HD hos gutten din lenger. Jeg sier litt generelt om dette likevel.

Det er flott at konsentrasjonen er blitt mye bedre siste året. Han går vel i 3 klasse og disse første skoleårene skjer det mye med konsentrasjon og evne til det hos barn. Noen barn har litt vansker med det, noen større vansker. Faktisk finner jeg tall som sier at ca fem % i hvert årskull har det vi kaller AD/HD. Det innebærer svært store problemer med å konsentrere seg, barna er særlig urolige, handler impulsivt og før de tenker. Halvparten av barn med AD/HD har tilleggsvansker som lærevansker, motoriske vansker, atferdsproblemer, språkproblemer. Arv har stor betydning.

Det er ingen enkelttest som kan taes for å stille diagnosen. Det vil dreie seg om betydelige vansker for disse barna som tilfredsstiller kriteriene for å få en slik diagnose. Problemene skal ha vart over en lengre periode. Og det krever en grundig utredning av fagfolk. Om man som foreldre er bekymret for barnet sitt, er helt sikkert lærerne på skolen det også. En god dialog med lærerne er viktig. PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) er stedet å søke hjelp for utredning.

Du beskriver en glad gutt, så bra det er. Utfordringen er ikke lenger så mye konsentrasjonen slik jeg forstår deg, men at du opplever han har vanskelig for å høre etter.
Vel, jeg får noen tanker.

Gi tydelige, spesifikke beskjeder. Og en av gangen. Gå hen til han, få god kontakt, se han i øynene og vær gjerne fysisk, med det mener jeg hold gjerne hånden på skulderen mens du snakker med han.

Prøv å unngå situasjoner som erfaringsmessig ofte blir vanskelige. For eksempel dette med å være stille når pappa sover. Kan man tenke at dere sammen kan sitte å gjøre leksene mens pappa sover eller noe annet som ikke gir så mye lyd. Om han er engasjert i lek som opptar ham, og han kanskje får en litt skarp beskjed om å være stille for pappa sover, så ville det være naturlig å bli litt lei seg tenker jeg. I hvert fall hvis denne beskjeden kommer igjen. Det er ikke gøy å bli bedt om å gjøre noe annet, kanskje til og med noe kjedelig som å re opp sengen sin, når en holder på med noe gøy.

Prøv å snakke om ting i forkant, barn som er forberedt, vil lettere kunne ta beskjeder og gjennomføre ting. Og kanskje man kan tenke seg å gjøre noe som innebærer at dere er sammen mens han gjør det han blir bedt om, eksempelvis at du går hen til han og sier: Du, nå går vi på rommet ditt slik vi snakket om tidligere, så kan du re sengen din. Imens kan jeg rydde alle bladene på gulvet ditt. For eksempel. Det er veldig viktig å gjøre ting sammen med barna sine. Det er mye mer ok å rydde sammen med mamma eller pappa enn å gjøre det alene.

Mange barn vil kunne finne det vanskelig å få en generell beskjed som for eksempel å rydde rommet sitt. Da er det bedre med spesifikke beskjeder, som å rydde alle bøkene på gulvet opp i bokhyllen, eller re sengen sin som du selv nevner.

Husk å rose han for positive ting. Det kan virke unødvendig å si, men er så viktig at vi trenger alle å bli minnet på det. Ros virker, kjeft virker dårlig.

Når det gjelder det å jobbe med konsentrasjonen hans, kan dere sitte og gjøre leksene på en grei måte? Sitt gjerne sammen med han om han finner det vanskelig å holde på med det alene. Kan dere sitte og spille spill sammen til dere er ferdig med spillet? Kan dere lese sammen? Ikke begynn uoverkommelige prosjekter, men gjør ting sammen.

Noen barn er mer intense, mer sta, mer ivrig enn andre. Og som foreldre kan vi føle oss maktesløse iblant. Da kan det være nyttig med litt støtte, og for eksempel kan det være nyttig med noen samtaler med en helsesøster du har god kontakt med. Og kanskje kan PPT gi litt veiledning også til dere foreldre.
Det stilles mange krav til oss som foreldre. Noen større steder har tlbud til grupper med foreldre hvor man tar opp ulike situasjoner/utfordringer som man kan oppleve når man har barn. Alle foreldre har vi situasjoner hvor vi blir usikre på hvordan vi bør håndtere situasjonen.

Jeg tenker også at det er viktig at dere foreldre snakker om disse tingene dere imellom, og at dere er ganske enige om hvordan dere forholder dere til gutten deres. Det kan også være behov for en personlig tenkepause for oss voksne iblant. Av og til er det nødvendig at vi legger til rette for at vi får litt pauser om vi trenger det for å kunne møte barnas behov. Barn er ulike, og det er vi voksne også. Vi må kjenne etter hva som fyller oss med energi, slik at vi kan møte hverdagslige situasjoner slik vi ønsker og bør.

Håper dette var til litt nytte for dere.

Lykke til!

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-