Hva skyldes kraftig hårvekst hos 7-åring?

Spørsmål

Hei!

Datteren min på snart 7 år er plaget av hårvekst på kroppen. Hun er lys i huden og har mørkt hår, vi er ikke av utenlandsk opprinnelse. Hun har kraftig hårvekst på leggene, hun har dunhår på ryggen, det vokser som en trekant med spissen ned. Det er svært tydelig at hun har økt hårvekst i nakke og rygg når hun setter opp håret, selv med en vanlig genser. Hårene på underarmene er så lange at de på en måte krøller seg opp mot albuen, Hun har alltid hatt mer hår enn andre unger, men jeg er av den oppfatning at hårveksten er økende, iallfall på armene. Jeg får veldig vondt av henne, jeg elsker jo henne uansett, men det er vondt når hun er så lei seg. Hun sammenligner seg med de andre jentene i klassen sin og får kommentarer som hun synes er sårende. Jeg tenker dette problemet øker etterhvert, med tanke på at de neste år skal dusje etter gym og starte svømmeundervisning. Jeg er en normal og jordnær mamma. Det er lite skjønnhetsfokus hjemme. Jeg kjøper aldri "dameblader" og vi ser ikke på TV på den tradisjonelle måten som jeg gjorde da jeg var barn med TV kanaler og reklamepauser. Jeg sminker meg ikke i hverdagen og frem til nå var ikke min datter klar over at jeg barberte leggene mine. Men hun har nå den senere tid lurt på hvorfor jeg har mindre hår enn henne, jeg har på beste måte forklart at vi er alle forskjellig og at voksne fjerner en del av håret sitt. Jeg har forsikret henne om at hun er nydelig som hun er, men hun er bestemt på å fjerne hårene.
Jeg lurer på følgende; bør hun utredes for hva den kraftige hårveksten skyldes? Hvilke undersøkelser bør da gjennomføres?
Hvordan fjerner man hår på barn, er laser et alternativ, slik at hårveksten blir redusert?

Med hilsen en mamma

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei!
Takk for henvendelsen din. Jeg skjønner veldig godt at du synes dette er et problem som er vanskelig å håndtere, og vil først gi deg ros for å være en mamma med et avslappet forhold til dagens skjønnhetsideal for kvinner. Du er fortsatt den datteren din ser mest opp til, lærer av og lytter til, så at du i utgangspunktet har et sunt forhold til kropp og utseende som du kan viderføre til datteren din er kjempeviktig og flott.

Jeg kan generelt si at det vanligvis ikke feiler barn med mye hår noe. Det er som regel et resultat av gener eller etnisk opprinnelse. Man behøver ikke ha en "unormalt" hårete mamma eller pappa - genet kan stamme fra andre i slekten, kanskje lengre tilbake. Det er heller ikke alltid man klarer å spore opp forfedre som var spesielt hårete, og at man rett og slett bare har et barn som er mer hårete enn resten av familien uten at det har andre betydninger enn at det kan oppleves som et kosmetisk problem.

Kroppshår -både hvor mye man bør ha og hvor på kroppen det bør befinne seg - har blitt en slags "kultur" i vårt samfunn fordi det ligger masse penger i "kroppshår-businessen" i form av barbering, voksing, hårfjerningskrem, elektrolyse, laser, hårtransplantasjon osv. Det er trist at datteren din allerede som 7-åring har opplevd sårende kommentarer og blitt var på hvordan hun ser ut. Barn er ikke nødvendigvis klar over kroppshårkulturen på samme måte som voksne, men reagerer mer generelt på at noen skiller seg ut på en eller annen fysisk måte. Dette kan over tid bli et problem dersom barnet ikke er rustet til å takle en slik situasjon, og det er dette jeg tror dere må jobbe med. Jeg har skrevet ned noen forslag til måter man kan hjelpe barna sine til å bli mer selvsikre på, i tillegg til at du sikkert også har dine egne metoder:

1. Fortsett å være et eksempel for henne på en mamma som er fornøyd med seg selv. Stå foran speilet og gi hverandre komplimenter for eksempel. "Jeg synes du har et fantastisk smil som gjør meg glad." "Du har de snilleste øynene jeg vet om". "Jeg elsker hårfargen din." osv.
2. Skryt og fortell henne ofte hva hun er god til, hva du liker ved personligheten hennes, og ting du er stolt av ved henne. Spør hva hun er fornøyd med.
3. Prat om kropp som noe vanlig, men også noe unikt -ingen er like. Se på bilder av kropper på internett eller i bøker, gjerne hårete kropper også, og bli fascinert av hvor forskjellige mennesker er; farger og fasong på øyne og neser, tynne lepper, tykke lepper, hudfarger, hår osv. osv. Se på bilder av familien deres og se likhetstrekk og ulikheter.
4. Finn strategier på hvordan hun skal takle sårende kommentarer i fremtiden. Spør hva hun svarer når noen sier noe sårende, finn andre svar sammen på hva hun kan si neste gang. Hvis dere har lyst kan man "øve" på det som et rollespill der dere bytter på å gi den sårende kommentaren og prøver ut ulike svar.
5. Snakk sammen om hva grunnene kan være til at folk ikke er fornøyd med slik de ser ut. Fortell at "alle" opplever at de skulle ønske de var annerledes enn det de er på en eller annen måte -f.eks. at de hadde krøllete hår i stedet for stritt, blå øyne øyne i stedet for brune, tynn i stedet for tjukk, hvit i stedet for brun, mindre nese, rettere tenner osv. osv. Fokuser på hvordan mennesker er altfor lite flinke til å se alt de er fornøyde med ved seg selv og hos andre, og at i familien deres er det å se alt det positive i stedet for det negative en prioritet du er stolt av.

Du spør om datteren din bør utredes videre. Det finnes mange sjeldne tilstander der man kan ha unormal hårvekst, ofte i et bestemt mønster, men ofte vil man da i tillegg ha andre symptomer på at noe ikke er som det skal. Noen medikamenter mot epilepsi, høyt blodtrykk og kortison kan gi overdreven hårvekst -jeg regner med du hadde nevnt dersom hun gikk på medisiner. Det finnes også sykdommer med opprinnelse i hormonkjertlene som kan gi kraftig behåring på kroppen, ofte over kort tid -jeg tar med dette for ordens skyld da du ikke direkte skriver at hun "alltid" har vært hårete. Dersom hun har vært hårete mesteparten av livet, ville jeg ikke bekymret meg for dette. Hårveksten kan også endre seg, og bli kraftigere etterhvert som hormoner settes i sving i forbindelse med puberteten, og denne prosessen kan begynne så tidlig som i 7-8 årsalderen.
Områdene du beskriver hårveksten er også "normale", i motsetning til om hun skulle hatt behåring på brystet, i ansiktet eller på kjønnsorganet (mannlig type behåring jeg definitivt ville undersøkt nærmere). Det høres ut som datteren din ellers er helt frisk, så jeg har ikke mistanke om at det feiler henne noe alvorlig. Dersom du vil hun skal undersøkes av en spesialist, ville jeg bedt om time hos hudlege. Dette vil antakeligvis gjøre henne mer oppmerksom på hårveksten, så jeg ville bare gjort dette dersom du synes hårveksten har endret seg merkbart.

Jeg synes ikke dere skal begynne med hårfjerning så tidlig som i 7-årsalderen, men heller fokusere på å oppdra henne til å bli selvsikker og glad i seg selv slik at hun er godt rustet til å takle utfordringer senere i livet, ikke bare når det gjelder hårvekst, men i andre situasjoner også.

Håper dette var til hjelp.

Mvh.
Jenny Ringnes

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-