Bekymret mamma

Spørsmål

hei!!
har noen spm angående min sønn på 7mnd..tøff start med vakumforløsning. Vært en del problemer med utviklingen som alle har reagert på inklusiv helsestasjonslegen og helsesøster. på 4mnd kontrollen tok jeg opp at han var veldig flakkende i blikket, problemer med å feste blikket. Alle barn er forskjellige så de ville avvente å se. Nå har han vært til utreding på sykehus,det ble tatt MR- røntgen av hodet med tanke på hjerneskade( i synssentret o.l)men de fant ikke noe unormalt.han har også tatt CT av hodet(nyfødt) og EEG-av hodet men de ser heller ikke noe unormalt. Så hva er det med ham? ble henvist til øyelege for å se om han hade svært nedsatt syn??!vi foreldre var helt sikre på at det måtte være probleme. Øyelegen sjekker grundig og finner ingen verdens galt med guttungen, hadde litt skjev horhinne og var litt langsynt men ikke noe mer enn det som er vanlig for den alderen(7mnd nå)..syns utviklingen har stangnert, kommer seg ikke vidre.Øyelegen sa at han sannsynligvis vil ta dette igjen, som over natten, men jeg finner ikke roen for det.tar og griper etter leker men ser ikke etter dem når de faller bort. Ungen virker veldig ukonsentrert og har sjelden tid til å granske og studere.får ellers vite at ungen ser veldig fin ut klinisk, nevrologisk og virker veldig adekvat intelligensmessig.motorisk følger han stortsett skjema. Det er ikke slik at han lever i sin egen verden, får mye respons og han pludrer mye, ergo hørselen er intakt og han smiler dagen lang. Det som bekymrer meg er når helsestasjonslegen som har så mange års erfaring aldri har vært borti et slikt tilfelle, og da tenker han på barn som i utganskpunktet er friske. Hvorfor er han så ukonsentert hele tiden, peiver ganske mye med armene...
Noen sier at han trenger bare litt ekstra tid, men jeg klarer ikke å finne roen.Etter fødselen trodde de han hadde herpes encefalitt eller annen bakteriell infeksjon i SNS så han gikk på 3 typer antibiotika i 10 dager.(hadde ytre symptomer på det men etter å ha tatt flere spinalpunksjoner og blodprøver ble dette avkreftet) Kan det ha
hemmet han i utviklinga?!?!det er jo ganske sterk kost med så mye medisin på en liten kropp.
Så jeg går stadig vekk å lurer på hva det kan være,andre unger på hans alder virker så mye mer med å vil utforske verden. Kan barnet han hyperaktivitet( adhd,mbd?!?!. Har lest at det som oftest oppdages når barnet er flere år men kan det ses så tidlig?!?!ellers er ungen helt nydelig,følger alle kurver(lengde,vekst og hodeomkrets)...jeg virker kanskje som en hysterisk mor men det er ikke lett å ikke være bekymret når han er så vimsete og flakkende i blikket og jeg til stdigheter får kommentarer fra alle slags folk inkl.høyt dannende personer. Håper noen kan svare på det og forhåpentligvis roe meg litt ned.Vil bare ha det sagt at alle leger som har sett på barnet ikke ser noen annen avvik annet at han er veldig ukonsentert og virker svært aktiv...men føler stadig vekk det er noe nytt han skal utredes for, hittil har de altså ikke funnet det ved hjelp av alskens prøver og undersøkelser innvendig og utvendig!!!!!!!
vennlig hilsen 100%mamma

Kvinne, 23 år

Svar

Hei!

La meg først av alt si; Når du som mor synes det er nor unormalt med barnet ditt skal det taes svært, svært seriøst, både av helsestasjon, fastlege og spesialister. Du kjenner barnet ditt, du vet hvordan barnet er og har vært og du vil være den første som kan merke om noe er galt eller uvanlig.

Det høres ut som om barnet ditt er blitt utredet og undersøkt og derfor får jeg inntrykk av at dine bekymringer er tatt seriøst og vurdert. Likevel har de ikke funnet noe galt! Det er jo veldig bra, etter min mening, men jeg forstår at du ikke har klart å slå deg helt til ro med at alt er normalt, fordi du oppfatter enkelte ting ved barnet ditt som uventet eller unormalt på en måte.

Man kan gå i den andre grøften og lete og lete etter noe galt som ingen finner, og det kan også være en påkjenning både for deg, familien og barnet. Jeg vil ikke på generelt grunnlag si at man alltid skal godta alt hva alle spesialister sier, og du skal ikke gi deg, men det kan tenkes at det er grunn til å avvente situasjonen og se hvordan utviklingen går videre. Så lenge man ikke har noen diagnose eller ikke har funnet noe feil, kan man jo også vanskelig behandle en tilstand. I perioder kan frykten for at noe er galt være svært sterk, men i perioder må man også leve med den frykten og kanskje akseptere at den er tilstede.

Jeg vil ikke komme med noen gjetninger om noe som kan være galt med barnet ditt, dels fordi det er umulig å gjøre via internett og dels fordi jeg synes ikke det er riktig å komme med flere sannsynlige eller mindre sannsynlige diagnoser som man kan bekymre seg for. Jeg tviler på at adhd vil manifestere seg så tidlig og på denne måten, og det er rett og slett umulig å si om en infeksjon tidlig i hans liv og evt antibiotika kan forårsake slike tilstander.

Det jeg er helt sikker på er at du skal fortsette å stimulere barnet ditt, gi det masse kjærlighet og omsorg, men også forsøke å følge utviklingen på en nøktern måte og benytte deg aktivt av helsestasjon og fastlege hvis du er i tvil. Jeg tror ikke du er en hysterisk mor, men du er seriøst opptatt og interessert i ditt barn. Skriv ned ting du lurer på, ting du registrerer og ting du vil ha svar på. Snakk med fastlegen din og få eventuelt en second opinion hos barnelege hvis du og fastlegen din blir enige om det.

Lykke til videre!!!