Utslitt etter å ha tatt vare på syke pårørende

Spørsmål

Jeg er ei dame midt i 50 årene som er eneste / nærmeste pårørende til en gammel syk far som bor alene . Samtidig har jeg voksne barn som også har kroniske sykdommer som preger livet deres . Det er også to små barnebarn jeg gjerne vil gi omsorg til og som jeg gleder meg mye over ! Jeg falt ut av arbeidslivet for noen år siden og har ifølge lege og Nav ikke rett til noen penger fra det offentlige ( det er nå 2 år siden sykemeld gikk ut ) . Jeg var selv syk i 3 år men er nå fysisk "frisk" av den sykdommen .
Jeg er konstant sliten , stressa , trist og sint og full av dårlig samvittighet . Føler jeg ikke strekker til noe sted . Egne interesser er vanskelig å komme i gang med da det stadig er noen som er syke eller trenger hjelp . Kroppen begynner si fra den ikke orker mer men min fastlege vil ikke høre på dette - jeg er frisk - bare litt angst . Har hatt angst for mange år siden og dette oppleves ikke likt ! Alle disse endringer skjedde i løpet av få år , og har også mistet flere i nær familie disse årene . Hva kan jeg gjøre for å ta vare på meg selv oppi dette ? Har en ektefelle som støtter meg, men som også er opptatt av sin karriere og må underholde meg økonomisk - i år 2017 ...... Kontakt med hjemmesykepleie , leger , sykehus og NAV oppleves ofte vanskelig - blir ikke hørt . . Jeg har tatt mange år med høyskolestudier i godt voksen alder . Nå greier jeg ikke komme meg ut av huset til avtaler i rett tid engang . Og følging av min far til mange timer og oppfølging på tlf oppleves svært stressende . Ev hvordan skal jeg klare søke på jobb og greie komme meg på jobb ? Bor langt ut på landet med få / ingen arbeidsplasser . Har ikke mulighet å flytte pga mannens arbeid .... Og vil bare hvile ...

Svar

Hei,

først av alt ønsker jeg å gi deg ordentlig ros for alt det du har klart å stå i over tid!
Det er slett ikke lett til å ta vare på syke pårørende tvers over generasjonene slik det høres ut du har gjort. Så det er skikkelig bra gjort av deg!

Du beskriver at du føler deg konstant sliten, stresset, trist og sint og full av dårlig samvittighet og spør hva du kan gjøre for å ta vare på deg selv.
Jeg vil gjerne gi deg rådet å avsette faste tidspunkter der du har en avtale med deg selv. Disse avtalene med deg selv bør du bruke utelukkende til aktiviteter som er lystbetonte og gir deg glede. Det skal være en mulighet i hverdagen til å "fylle på" med ny energi særlig i en periode som oppleves som energikrevende.
Hva er det som har gjort deg glad tidligere? Var det å strikke eller lese? Eller er du kanskje en stor kunstner eller har musikken i blodet? Likte du tidligere å danse? Tenk på aktiviteter du tidligere har vært glad i å gjøre og sett av regelmessig tid til dette.
I tillegg bør du sette klare grenser i forhold til hvem du kan hjelpe med hva og når slik at familien din også blir klar over situasjonen din.
Utover det er det viktig at du opprettholder en god døgnrytme der du får tilstrekkelig med søvn. Søvn og mat er noen av våre grunnleggende behov.

Om ikke du har rettigheter innenfor systemet (noe jeg har for lite informasjon nå å kunne uttale meg om) så høres det ut som din far kan ha det. Du kan for eksempel søke kommunen om hjemmetjenester for han eller om en institusjonsplass på sykehjemmet (da går det også an å søke om et tidsbegrenset avlastningsopphold - blant annet for at pårørende ikke skal slite seg ut) slik at du får avlastning.

Når det gjelder symptomene du beskriver ville jeg anbefale deg å søke profesjonell hjelp i forhold til dette. Jeg ville anbefale deg å oppsøke fastlegen (selv om du beskriver det som vanskelig) for å få vurdert og utredet om du muligens kan ha en bakenforliggende depresjon.

Det er i tillegg også en mulighet til å ta kontakt med kommunens psykiatri-tjenesten eller helsestasjonen.
Begge deler er et lav-terskel-tilbud og er gratis. Da vil du få muligheten til å snakke ut om alt du føler på og står i samt at du kan få praktisk råd og veiledning fortløpende.

Jeg ønsker deg at du finner frem til muligheter som er energigivende til deg og ønsker deg lykke til videre!