Problem med stedatter

Spørsmål

Heisann, Lommelegen.

Jeg er en 20 år gammel mann som for en stund siden har startet et forhold med en dame på samme alder. Vi har for tiden et avstandsforhold, der jeg bor i oslo og hun i trondheim, men vi besøker hverandre ofte. Denne damen har ei datter på 3 år, og det er henne jeg bekymrer meg for;

Fysisk er denne jenta helt etter "normalen", med bra høyde, vekt og generell kroppslig utvikling. Problemet er at hun ikke kan prate, hun kan knapt si et eneste ord. For en stund siden var moren på helestasjonen og tok opp dette problemet. De tok en sjekk av ørene for å se om det var noe galt med dem, men det var det ikke. De prøvde å roe henne med å si at datteren bare ikke har hatt interesse av å bruke språk enda og at hun ikke er så sen som hun tror. Dette skjedde i høst, men det er fremdeles, etter min mening, ingen forbedring. Når jeg tar dette opp med moren, blir hun bare irritert og sier hun ikke vil bekymre seg over dette mer. Har jeg grunn for bekymring? Jeg har møtt mange barn på samme alder som prater som en foss. Vet det er forskjell på barn, men dette synes jeg er veldig rart.

I tillegg bruker hun ennå bleier. Her om dagen satt datteren i sofaen med meg uten bleie, og plutselig tissa hun på meg. Moren har prøvd litt potte-trening, men med uten resultat. Datteren har ikke hatt kontakt med faren i det hele tatt, kun bodd sammen med mor og bestemor.

Hva er galt? Hva kan jeg gjøre?

Mann, 20 år

Svar

For det første - veldig flott at du viser interesse og bryr deg! Det er klart at det for din kjæreste dette kanskje er et svært vanskelig tema, og at hun (kjæresten din) sliter med at hun kanskje føler at hun har gjort noe galt som mor. Det viktigste du kan gjøre er å prate med kjæresten din, og forklare at hvorfor du bryr deg er fordi du er glad i henne og også er interessert i hennes barns beste!
Når det gjelder at barnet ennå ikke snakker og at hun tisser på seg, så er det nok innfor "det normale" - men det kan også være klokt å ta kontakt med din kjærestes fastlege og be om å få en vurdering og samtale om barnet. Eventuelt kan det kanskje være bra å få en henvisning til barnepsykiater. Ikke for at jeg tror at det er noe galt, men fordi jeg mener at det er viktig å sjekke ut at alt er ok.