Problem i samvær far - barn

Spørsmål

Hei!
Jeg har et problem jeg lurer på om du kan hjelpe meg med.
Dette gjelder mine barns fysiske og psykiske tilstand etter samvær med sin far.
Følgende er vanlig etter samvær:
Sønn 2 år:
Kommer hjem med full bleie, nesten alltid med diare
Har ofte rød og opphovnet rompe , et par ganger med åpne sår
Er stille og likegyldig

Datter 4 år
Er ilter og agressiv etter samvær
Hun har utslett på kjønnsorganer og rompe som ofte blusser opp.
Er blitt veldig var på å fortelle noe om hvordan hun har det hos far, da alt skal være hemmeligheter

Da hun var liten kom hun av og til hjem med full, revnet bleie som ikke var skiftet i løpet av dagen. Dette vet jeg fordi jeg merket bleien hennes før faren hentet henne.

I perioder hvor det har vært stor fare for sykdom, har han gitt ungene mye rød solhatt og C vitaminer 1000 mg.

Han benekter det meste av hva jeg konfronterer ham med, og innrømmer ingenting før bevis er fremlagt.

Etter min mening er det også uhygieniske forhold hjemme hos han, noe vår datter også bekrefter.

Mitt dilemma er : hva skal jeg gjøre?

Barna er glad i sin far, og jeg har ikke lyst til å ødelegge forholdet, men mener det min plikt son eneforsørger å ta affære når jeg føler at barna lider.

Hvordan går jeg frem?

Er takknemlig for et snarlig svar da dette haster.

Kvinne, 35 år

Svar

Hei – og takk for henvendelse!

Det er et viktig og vanskelig problem du tar opp. Men først vil jeg rose deg for at du tar kontakt og så tydelig viser at du ønsker det beste for barna dine.

For å starte med det man kan ”legge til side” som et problem: Ved sykdom er det bare bra og helt ufarlig å gi barn C-vitaminer og solhatt. C-vitamin er et såkalt vannløselig vitamin som man ikke kan få for mye av, det kroppen ikke vil nyttiggjøre seg tisser man ut igjen. Videre mener jeg C-vitamin i starten av sykdom/ i perioder med mye sykdom er bra for immunforsvaret.
Solhatt – som er en urt - er også helt ufarlig, og bra mener mange.

Videre opplever jeg når jeg leser det du skriver, at her er 3 bekymringer/problem:
1.Barna er såre nedentil. Dette opplever du bekymringsfullt i seg selv, men min tolkning av det du skriver, er også at du er bekymret for om der kan foreligge seksuelle overgrep.
Her tar vi med hygienen generelt.
2.Barnas psykiske tilstand etter besøk hos far. De forandrer atferd, sønnen din på 2 år er stille og likegyldig. Din datter på 4 er ilter og aggressiv. Hva skyldes dette?
3.Vanskelig kommunikasjon mellom deg og barnas far.

Vedrørende 1.
Du beskriver at far alltid har vært ”dårlig” til å skifte bleie på barna, med tanke på at problemet er der pr i dag, og problemet var der også da din datter var liten. Hun har ”utslett på kjønnsorganer og rumpe som ofte blusser opp”. Vil dette si at hun er plaget med utslett generelt og at dette blusser opp når hun er hos sin far? Bruker hun bleie fremdeles? Jeg vil anta at hun ikke bruker bleie på dagtid i hvert fall. Og da er det vel sjelden 4-åringer går rundt med mye utslett nedentil, tenker jeg.
At 4-åringer ikke er tørre om natten, er imidlertid vanlig. Det som man kan merke seg, er hvis barn på den alder har vært tørre på natten over en lengre periode, men så begynner å tisse på seg igjen. Dette kan av og til skje ved påkjenninger som fx et samlivsbrudd mellom mor og far kan være. Dette skriver du imidlertid ikke noe om. Likeså bør man i hvert fall ta kontakt med helsestasjon eller fastlege om hun ikke er tørr på dagen, evt har vært tørr og ikke er det lenger.
Vedrørende rødhet, sårhet og utslett nedentil på begge barna, kan man gjerne ta kontakt med fx helsestasjon eller fastlege for å se på dette. Men det vil også være naturlig at i hvert fall bleiebarn som ikke blir skiftet på, blir såre.
Dette med at din sønn ofte har diarè i forbindelse med besøk hos far, kan skyldes flere ting. Kan det ha noe med kostholdet hos far å gjøre? Har han diarè kun i forbindelse med besøk hos far? Man kan også tenke at dette kan ha noe med psykiske påkjenninger å gjøre. De fleste av oss har vel merket at man kan reagere med løs mage på påkjenninger. Dette er imidlertid viktig.
Jeg oppfatter at det må være kanskje 2 år siden dere skilte lag, siden du refererer til når din datter var hos far som liten, og din sønn er 2 år. Man bør definitivt forvente at en far gir barna det fysiske stell som er nødvendig. Det gjør han ikke slik du beskriver det.
Hvor ofte og hvor lenge av gangen er barna hos sin far? Jeg spør meg selv: hvorfor skifter ikke far bleie m.m. på barna sine? Det synes jo lite trolig at det er for å være stygg… Har han aldri lært det helt? Er det for å gjøre noe vondt mot deg? Dette kan høres dumt ut å spørre om kanskje, men… Man har ulikt syn på hygiene, men man må forvente et minimum. Dette blir til syvende og sist en vurdering du må ta. Og det er ikke lett å få gjort så mye med dette heller om foreldrene ikke har noen god dialog.
Når det gjelder seksuelt misbruk, vil jeg si noe generelt om dette. Ikke fordi min mistanke er spesielt sterk i dette tilfellet, men det er uansett viktig så jeg tar det med:

Fysiske tegn:
Det vanligste er at seksuelle overgrep ikke etterlater varige fysiske forandringer. Noen barn klager over sårhet og smerter i underlivet. En vil da kunne se at barnets hud/slimhud er rød i disse områdene. Blødninger, utflod og gjentatte urinveisinfeksjoner kan være tegn på overgrep. Slike symptomer er mer mistenkelig jo yngre barnet er.

Psykiske tegn og signaler. Beskrivelsene under 0-2 år kan være like aktuelle i eldre aldersgrupper.
0-2 år:
Angst under stell og bleieskift
Generelt engstelige, klamrende, sutrete og sinte
Skriketokter og/eller panikkanfall
Forstyrret søvnmønster
Generelle tegn på mistrivsel

3-5år:
barn kan fortelle med ord at de er utsatt for overgrep
gi uttrykk for at det er noe som de ikke tør, kan eller vil snakke om
smerter i magen og/eller hodet
smerter/sårhet i underlivet
problemer med vannlating/avføring etter at de har blitt renslige
hyppige mareritt hvor barna kan bli paniske og utilgjengelige for trøst
fjerne og stirrende i perioder
fortvilelse, angst og depresjon
problemer med å spise
seksualisert atferd som er uvanlig hyppig.

Vedrørende 2 og 3
Jeg tenker at tegn på psykisk mistrivsel hos barn er vel så viktig å være oppmerksom på som fysiske tegn.
Dine barn forandrer atferd etter samvær med far. Varer dette i dagevis? Er de raskt ”seg selv” igjen, er det positivt.
Det er en påkjenning for barn med samlivsbrudd mellom foreldre. Dette kan være en årsak. Barna går gjerne gjennom en sorgprosess. Det å gjennomleve et samlivsbrudd er så vanskelig og sterkt for de fleste par, at det kan være vanskelig å ta alle hensyn til barna. Ikke mindre viktig er det å tenke på følgende:
Man bør skjerme barna fra diskusjoner og krangler mellom foreldrene. Selv en 2-åring får med seg det som skjer/sies med eller uten ord. Jeg opplever av det du skriver at dere som foreldre ikke klarer å prate godt sammen, slik er det dessverre ofte. Det er heller ikke noe en av partene kan styre alene.
Man bør ikke omtale den andre forelderen på en negativ måte til barna. Barn er ubegrenset solidarisk overfor begge foreldrene.
Man kan snakke om vanskelige ting selv med de minste barna. Det som er viktig er å snakke på barnas ”nivå”. Tenke på hvilke forutsetninger de har for å forstå det man sier. Det er viktig å få gjennom til barna at det ikke er deres feil. Mamma og pappa er begge så glad i barna sine. Det er ikke barnas feil om man fx er lei seg. Si det. Barn merker en dårlig kommunikasjon mellom foreldrene. Snakker man ikke med de, kan de lage seg fantasier som er mye vanskeligere for dem enn virkeligheten.

Du sier at far ”benekter det meste av hva jeg konfronterer ham med, og innrømmer ingenting før bevis er fremlagt”. Dette høres jo bekymringsfullt ut. Hva har du konfrontert ham med? Hva slags bevis? Er det snakk om seksuelt misbruk? I så fall må man definitivt søke hjelp.

Konklusjon:
Her er ikke noe fasit svar. Du må vurdere og kjenne på egen bekymring og følge denne. Håper noe av det jeg har skrevet kan hjelpe deg å sortere tankene dine og se veien videre.
Jeg mener du vil ha nytte av å ha kontakt med en fagperson. Du kan kontakte helsestasjonen eller fastlege. Er du bekymret for overgrep, må du søke hjelp.
Du kan kontakte barnevernet for evt. anonym veiledning. Dvs du behøver ikke si hvem du er for å få hjelp/veiledning videre.

Lykke til videre!

Mvh
Karina