Hvordan kan jeg overvinne lavt selvbildet?

Spørsmål

Jeg er en kvinne på 48 år som har gått til psykolog for litt sosialangst/ prestasjonsangst, som har hemmet meg i yrkeslivet, men for tiden går det mye bedre. Jeg har også hatt noe depresjon, kanskje noe nedarvet, eller at jeg ble mobbet litt som ung. Men som sagt er bedre nå. Jeg har brukt SSRI i fem år, og kommer nok ikke til å slutte med det inntil videre, da jeg ser at det er viktig for mann og barn at jeg ikke virker deppa. Overgangsalder, eldre foreldre/ svigerforeldre krever sitt også. Jeg føler at jeg har bra selvinnsikt, men er nok litt introvert ved at jeg heller sitter med en bok enn å gå i selskaper. Selskaper og omgang med andre mennesker kan være veldig positivt, og uten det ville man blitt enda mer deprimert, så jeg tar del i det også. Jeg har en kvinne i nær familie, på min egen alder, som vi treffer ofte. Hun er hyggelig mot meg og har aldri sagt noe negativt om mitt litt umoderne hus, selv om det ikke kan måles med hennes. Hun har en fantastisk evne til stil, og er en vakker, kul dame, som nok har fått mye oppmerksomhet i yngre dager. Jeg vet ikke om jeg ville kunne nå hennes nivå om jeg fikk hennes hjelp. Hun og mannen har også kule venner, med god økonomi og det lille ekstra i uttrykksform og væremåte. Problemet mitt er at jeg blir så uttafor etter å ha vært sammen med henne, og slik har det vært så lenge jeg har kjent henne. Det tar to uker før jeg står støtt på mine to ben igjen. Jeg aner jo ikke hva hun tenker om meg, og hun har jo hatt sin porsjon av motgang i livet, så alt har jo ikke vært perfekt for henne. Jeg blir såpass deppa, at det er blitt bemerket på jobben, og jeg tar ofte fravær på "psykisk" grunn et par dager etter. Jeg er sjelden borte fra jobben ellers. Jeg er "ferdig" med å gå til psykolog, jeg vet at jeg har lavt selvbilde, en sa: at "du liker deg selv, men tror ikke at andre liker deg". Det stemmer nok. Jeg lurer på om du har en kognitiv teknikk jeg kan bruke i møte med dette familiemedlemmet, for ikke å bli så uttafor etterpå.

Svar

Hei,

så flott at du tar kontakt! Du beskriver at du tidligere har vært i behandling for "sosial angst/prestasjonsangst", at du bruker medikamentell behandling per i dag, men at du har sluttet hos psykolog.
Du beskriver at du har en kvinne i nær familie som er på din alder og som du treffer ofte. Du beskriver at hun er alltid hyggelig mot deg og har aldri sagt noe negativt om deg eller huset ditt som du selv beskriver som "litt umoderne". Du forteller at hun har "en fantastisk evne til stil" og at hun er "vakker" og "kul", men at du blir nedtrykt i et par dager etter å ha vært sammen med henne.
Du spør om en teknikk som du kan bruke i møtet med dette familiemedlemmet for å unngå din egen negativ reaksjon i etterkant.

Når man sammenligner seg med andre kan man ha en tendens til å se kun det som er positiv hos den andre.
For ditt familiemedlem beskriver du det slik at du anser hennes stil som fantastisk og beundrer henne for det hun gjør, er og eier.
I noen tilfeller kan beundringen av den andre føre til at man selv føler seg mindre verd i etterkant siden man ofte tar kun i betraktning det man anser som positiv hos den andre.
Men: Hva er det som er dine styrker? Er du kanskje en god lytter? Er du kanskje en person som alltid er tilstede når andre trenger hjelp? Er du kanskje den som alle ønsker å ha som venn ved sin side i tilfellet livet blir vanskelig en dag? Eller har du en egen evne til å spille et instrument / tegne / lage ting? Kanskje du er den med en "grønn tommel"?

Familiemedlemmet du omtaler har helt sikker - som alle mennesker - svakheter og svake sider. Hva tror du hennes svake sider er?
Er kanskje noen av hennes svake sider dine styrker slik at dere kunne utfylle hverandre?

Det kan lønne seg for deg å gå inn i en dialog med henne om det du tenker.
Ut ifra erfaring kan jeg si at mennesker vi beundrer ofte ikke vet at vi gjør det, men at de samtidig beundrer oss for noe helt annet, gjerne også for en egenskap som vi ikke er klar over selv engang.
Du beskriver at du har god kontakt med henne og at du føler at hun aldri har vært nedlatende overfor deg - så kanskje du kan ta sjansen og gå i dialog med henne?
Kanskje hun kan hjelpe deg med stil og du kan hjelpe henne med noe hun trenger deg til?

Jeg håper at jeg har klart å hjelpe deg på veien videre og ønsker deg lykke til!