Far-sønn-konflikt

Spørsmål

Min mann er 60 år, skilsmissebarn. Far tok omsorgen da han var åtte år da mor hadde vært utro. Det var besteforeldrene som tok mest hånd om ham de første år siden faren var en høyt utdannet med "viktig" posisjon. Faren har hele tiden styrt sønnen. Vi har blitt elsket og tatt inn i varmen om vi er "hans", og gjør slik han synes og mener, men om vi tar et skritt utenfor, så dras andre inn i møter om arv og andre får høre hvor dårlig sønn han er. Dette går veldig inn på min mann, fordi han er en følsom og snill person selv, så han klarer ikke å være utenfor farens grenser, og ta de ting som da følger med av dårlig omtale, og at faren en gang gav bort arv til tilfeldige personer. Vi er ikke veldig opptatt av arv, men det såret min mann å se slektshytta fra besteforeldrene gå til andre enn han og våre sønner. Dette ble gjort om via advokat da faren så at personen som hadde mottatt den ikke var helt redelig. Faren er nå på sykehjem, men ringer kontinuerlig. Han er en viktig mann i sine egne øyne, spiser ikke sykehjems-mat, men får spesialmat tilkjørt. En del mennesker og gamle venner har trukket seg unna faren, men han har fremdeles en del som henger ved. Han har blant annet nær kontakt med en prest som er på besøk. Faren bor et stykke unna, men min mann drar avgårde annenhver helg, men han kvier seg for å sitte der sammen med faren. Hvis han ikke kommer er det telefoner til stadighet og faren bruker uttrykk som "dette tar jeg til etterretning", og det vil si at sleksthytta henger i en tynn tråd. Han er jo "fanget", faren er nok ikke psykopat, men jeg legger merke til at tanker om at andre ikke skulle like ham er fremmed. De som har trukket seg unna finner han helt andre forklaringer enn at det skyldes ham, en fetter påla han begynnende sinnslidelse. Men min mann som er enebarn og har hjertesykdom henger i farens tråd, og har ikke helse til det egentlig. Men han har heller ikke helse til å ta det som da kommer, med å bli dårlig omtalt og arveløs. Noen råd ?

Svar

Hei,

du beskriver at din mann har kommet opp i en vanskelig situasjon der du sier at han må gjøre det som faren hans vil for å få bekreftelse og materielle goder.
Du beskriver at dersom mannen din velger annet enn det som er godtatt av faren får han "straff" i form av negativ omtale samt at materielle ting som er viktig for ham, som for eksempel at far truer med å ta slektshytta fra ham.
Du har oppfattet helt riktig at det er en både vanskelig og krevende situasjon dere har kommet opp i, og du spør om råd.

Det finnes nok ingen enkel løsning eller noe enkelt fasit i en slik situasjon..
Ved vurdering av hva man bør/kan gjøre videre det bør tas med i betraktning at man som regel ikke har mulighet til å endre andre så lenge ikke de selv ønsker det.
I praksis betyr det at det finnes ingen mulighet for dere å endre oppførselen til faren hans så lenge faren hans ikke selv ønsker endring.

Allikevel lønner det seg som regel å gå inn i en dialog først. Dersom far ikke skulle være enig i deres vurdering og/eller ikke skulle ønske å endre seg står dere tilsynelatende mellom valgene å enten godta hans oppførsel eller å ikke gjøre det.
I første fall vil sannsynligheten være stor for at alt fortsetter slik det er per i dag.
Velger dere den andre muligheten og står imot fars krav må dere samtidig være forberedt for å gi slipp på slektshytta og arv.
Så avveiningen her er egentlig hva som er viktigst for dere? Hvilket liv ønsker dere å leve?

Ellers kan du muligens stille deg på din manns side når han er i konflikten med faren sin ved å være undrende til om det far sier om din mann er sant. Hva slags bevis har far egentlig for at han har en dårlig sønn - kun den ene gangen han ble sagt imot? Eller den ene gangen mannen din kanskje var dårlig og ikke rakk å besøk far på sykehjemmet? Er det nok for å kvalifisere som "dårlig sønn"?
Du kan være støtten til mannen din og være den som gir bekreftelse når far gir ham negative tilbakemeldinger.

Beklager at det ikke finnes én god løsning i en slik situasjon, men jeg håper at jeg har klart å hjelpe dere litt videre på veien og ønsker dere alt det beste!