Kolikk hos baby

1 av 4 av spedbarn utvikler kolikk. Hva kan du gjøre om barnet ditt er rammet?

SYMPTOMER: Utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvn vanlig ved spedbarnskolikk Foto: NTB/Scanpix, Kerstin Mertens
SYMPTOMER: Utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvn vanlig ved spedbarnskolikk Foto: NTB/Scanpix, Kerstin Mertens Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kolikk, kalles også spedbarnskolikk, eller colica, og er en betegnelse på anfallsvise magesmerter fra et av bukens hulorganer. Smertene er kraftige, skjærende eller huggende. De er som regel takvise og varer noen få sekunder av gangen. Spedbarnskolikk, er altså kolikk hos spedbarn. Tilstanden kan skyldes at tarmene utvides på grunn av luftansamlinger. (1)

Det er normalt at alle spedbarn har perioder der de gråter i løpet av dagen, gjennomsnittlig 2,2 timer per dag.

- Det som skiller "vanlig" gråting fra barn med kolikk er at de er vanskeligere (umulig) å trøste/roe og de gråter mer enn det som er normalt. Gråtingen skjer ofte på kvelden eller om natten, sier barnelege Jenny Ringnes. Hun er blant Lommelegens svarleger, og jobber ved et barnesykehus i Seattle, USA.


Utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvn vanlig ved spedbarnskolikk. Som regel oppstår plagene i løpet av de første ukene etter fødselen.

For å kunne kalle det kolikk må man først utelukke at gråtingen ikke skyldes noe annet, som for eksempel refluks, forstoppelse, melkeintoleranse eller annen sykdom.

- Selve definisjonen på kolikk er "et ellers friskt barn som skriker utrøstelig i minst tre timer hver dag, minst tre ganger i uken over en periode på minst tre uker.», sier Ringnes.

LES OGSÅ: Forstoppelse hos baby

Vet ikke hva kolikk skyldes

I følge barnelegen hadde livet vært mye enklere for både foreldre og leger dersom vi hadde visst hva kolikk skyldes.

- Det er nærmest litt fascinerende at kolikk har blitt beskrevet i århundrer, men at vi fremdeles ikke har klart å finne ut hva det skyldes eller hvordan man skal behandle det, mener hun.

Per dags dato har ingen studier klart å finne årsaken(e) til at noen spedbarn får kolikk, derfor er det heller ikke lett å gi råd om hvordan man best mulig skal behandle barn med kolikk.

- Mest sannsynlig skyldes kolikk en kombinasjon av mange faktorer.

Det er viktig å forsikre foreldre om at kolikk vanligvis forsvinner av seg selv rundt tre måneders alderen. Kolikkbarn er ellers friske barn som vokser og utvikler seg normalt.

- Tilstanden er på ingen måte skadelig for barnet over tid.

BARNELEGE: Jenny Ringnes er blant Lommelegens svarleger, og jobber ved et barnesykehus i Seattle, USA.
BARNELEGE: Jenny Ringnes er blant Lommelegens svarleger, og jobber ved et barnesykehus i Seattle, USA. Vis mer

LES OGSÅ: Skurv hos spedbarn

Gode råd ved kolikk

Man regner med at 1 av 4 av spedbarn utvikler kolikk. Vanligvis starter det i løpet av andre leveuke, topper seg rundt 6-ukers alderen for så å gå over når barnet er rundt 3-4 måneder.

- Det er like vanlig med kolikk hos gutter som hos jenter, og blant barn som ammes og barn som får flaske.

- Hva kan du gjøre om barnet ditt er plaget?

- Her finnes det mange råd fordi vi ikke helt vet hva det rette svaret er. Det er minst like viktig at foreldrene får hjelp, støtte og forståelse gjennom kolikk-perioden som at man "behandler" barnet. Som om det ikke er utfordrende nok å ha et nyfødt barn i huset, kan man bare forestille seg hvordan det er å ha et barn med kolikk. Følgende råd kan hjelpe for noen, men er ikke vitenskapelig bevist:

  • Svøpe barnet for å gjenskape følelsen av å være trygt inne i mors mage.
  • Jevn lyd og eller bevegelse (bakgrunns-støy/"white noise", rolig vugging)
  • Babymassasje
  • Bæring - kolikk er mindre vanlig i land der barn bæres mer; det kan være lurt å prøve en bæresele/bæresjal som føles riktig uten å overbelaste skuldre/nakke/rygg.
  • Fenikkelte og sukkervann - Dette er "kjerringråd" som noen synes hjelper. Teen kan kjøpes på apotek. Sukkervann virker nærmest som smertestillende, og effekten varer bare i opptil en 1/2 time- slik sett er det verken en praktisk måte å behandle kolikk på, og heller ikke sunt da det dreier seg om veldig konsentrert sukkervann. Slik lager du sukkervann til kolikkbarn.
  • Godt sugetak. Dersom du mistenker at barnet svelger for mye luft under måltidene kan det være lurt å få bekreftet av helsesøster at det ikke er noe feil med sugeteknikken og evt. rette på den.
  • Unngå røyking!
  • Dersom du mistenker melkeintoleranse og ammer, slutt med melkeprodukter i 5-6 dager og se om du merker en forbedring og evt. en forverring når du reintroduserer melkeprodukter.

LES OGSÅ: Øyekatarr smitter lett

- Finn noen å snakke med

Ringnes anbefaler også fortvilte foreldre å finne noen å snakke med.

- Dette kan være helsesøster, lege, familie eller nære venner som du føler skjønner situasjonen din. Det er ikke sikkert noen kan komme med råd som hjelper eller råd man ikke allerede har prøvd, men å ha en god samtale kan i seg selv være til hjelp.

RAMMER MANGE: 1 av 4 babyer blir rammet av kolikk.  Foto: NTB/Scanpix, Berit Roald
RAMMER MANGE: 1 av 4 babyer blir rammet av kolikk. Foto: NTB/Scanpix, Berit Roald Vis mer

"Shaken baby syndrom" er i følge Ringnes vanligere hos barn med kolikk.

- Jeg påpeker derfor alltid til utslitte og frustrerte foreldre at de aldri må riste barnet dersom de føler de er iferd med å miste besinnelsen. Da er det lurest å legge barnet ned et trygt sted, som i vogna eller sprinkelsenga, gå til et annet rom, lukke døra og la barnet gråte en stund til man føler seg roligere.

Hun understreker at man ikke skal føle seg mislykket som foreldre ved å spørre andre om hjelp til å ta seg av barnet de dagene man er ekstra frustrert og sliten dersom man har muligheten til det.

- Det er også viktig å minne seg selv på at kolikk er ufarlig og vil gå over av seg selv, selv det ofte ikke er noen trøst når det står på som verst.

Siden kolikk er en diagnose man gir etter å ha utelukket andre potensielle diagnoser, er det derfor greit å oppsøke lege for undersøkelse. Legen kan vanligvis stille diagnosen uten at det er nødvendig med blodprøver eller andre tester.

Kontakt lege

Man skal også ta kontakt med lege ved:

Kilde: 1) SML.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer