– Bruker du våtservietter i stellet av barna, eller tyr du til god, gammeldags vaskeklut? Det spurte nylig Mammanett Facebook-gruppen sin om.

Våtservietter er helt klart en del av stellerutinen i de norske hjem, skal vi tro svarene som tikket inn. Enten brukes det på farten, kun til å ta «nummer to» eller som en del av vanlig hverdagshygiene.

Det kan tyde på at å bruke våtservietter er like vanlig som å bruke vaskeklut eller tørre engangskluter.

Men burde vi egentlig begrense bruken av våtservietter?

– Ja, mener fagsjef for biologi og kjemi i Astma- og allergiforbundet (NAAF), Kent Hart.

LES OGSÅ: Gjør boligen deg syk?

Såperester ligger igjen på huden

– Våt- og vaskeservietter til barn skal i hovedsak ikke benyttes som erstatning til vanlig hverdagshygiene. De er imidlertid et fint hjelpemiddel for å vaske barn når det ikke er enkel tilgang på baderomsfasiliteter og lignende, opplyser Hart.

De ser at enkelte småbarnsforeldre benytter våtservietter hyppigere enn andre, og at våtserviettene også benyttes hyppig av småbarnsavdelingene i enkelte barnehager. Selv om det er en lettvint løsning for den som steller, er det ikke like heldig for de små.

– En av utfordringene med å bare benytte våtservietter, er at de inneholder en svak vaskeløsning. Når denne dras over huden vil vannet fordampe, men såperestene vil ligge igjen. Det er derfor greit å vaske over med rent vann, slik at man ikke får opphopning av såpestoffer på huden ved hyppig bruk, råder Hart.

Forbrukerrådet mener også at vaskeklut og vann bør brukes i hverdagen:

«Våtservietter er kosmetiske produkter som blir på barnets hud etter bruk. Forbrukerrådet anbefaler derfor at man bruker vaskeklut og vann i det daglige stellet, mens våtservietter kan være greie å bruke når man er på farten.»

LES OGSÅ: Vasker du egentlig hendene dine godt nok?

Velg riktig våtserviett

Skal du kjøpe våtservietter til baby er det derfor ekstra viktig å lese hva produktet faktisk inneholder.

– Dersom våtserviettene inneholder problematiske stoffer som MI, og barna har sår, eksem eller andre hudtilstander i bleieområdet, på hendene eller i ansiktet, vil dette øke sannsynligheten for å utvikle allergier mot slike stoffer. Dette er allergier som er livslange, og det er ingen hyggelig gave å gi til små barn, påpeker fagsjefen i NAAF, og legger til:

– Det gir i seg selv en særdeles god beveggrunn for NAAF til å vurdere og anbefale våtservietter for barn, da dette også har en forebyggende effekt i folkehelsen. Det er ikke mulig å snu på folks vaner, og våtservietter har mange gode bruksområder, men de bør aldri være førstelinje når det gjelder kroppspleie.

LES OGSÅ: Hvor god kjøkkenhygiene har du?

Derfor blir disse våtserviettene anbefalt

Per dags dato har Astma- og allergiforbundet fire våtservietter som de anbefaler:

• Neutral Baby Våtservietter
• Dr Greve Pharma Milde&Myke Våtservietter
• Bamse våtservietter
• UNIK våtservietter til baby

– Hvorfor er disse produktene anbefalte fremfor andre?

– Hovedmålet er å sikre at produkter som tildeles retten til å bære merket «Anbefalt av NAAF» skal kunne tåles av våre målgrupper når de benyttes på tiltenkt vis. Målgruppene våre er landets mest følsomme grupper; blant annet mennesker med astma, allergi og andre som er opptatt av å forebygge utbrudd, eller utvikling, av slike plager, forklarer Hart.

NAAF vurderer produktene som er anbefalt ved hjelp av ekstern ekspertise og som kommer med en uavhengig innstiling til dem om produktene er egnet for målgruppene eller ikke.

– For å gjøre dette behøver vi derfor fullstendig og detaljert innsyn i alt som inngår i produktene. Vi vet altså mer om produktene enn myndighetene gjør, og mer enn det som til enhver tid er deklarert. Merket «Anbefalt av NAAF» er da å anse som en tredjeparts bekreftelse på at produktet er egnet for målgruppene. Vi er produsentens sannhetsvitne som kan bekrefte at de snakker sant når det gjelder produktenes egnethet for målgruppene. NAAF-merket tildeles ikke til hvem som helst, og vi avviser også mange henvendelser da vi ser at produktene ikke holder mål overfor våre målgrupper, sier Hart.

LES OGSÅ: Amming på offentlig sted i utlandet

Stoffet du bør være obs på

NAAF vil ikke uttale seg om produkter som verken er anbefalt eller vurdert.

De ber forbrukere være oppmerksomme på at det ikke alltid er et samsvar mellom analyse av innhold og det som er lovpliktig deklarert på pakken.

– Det kan være mange årsaker til dette, men en sannsynlig årsak ligger i at hver enkelt innholdsstoff også bringer med seg små mengder av potensielle allergener eller irritanter som produsentene ikke behøver å oppgi i innholdsdeklarasjonen eller er klar over at de har fått med seg på kjøpet. Dette kan være svært alvorlig om det er stoffer som MI (methylisothiazolinon), som følger med som en spormengde og som dermed kan ende med å foreligge i ferdig produkt i nivåer som kan utløse en allergi, advarer Hart.

LES OGSÅ: Fortsatt trygt å bruke Paracet under graviditet

26 bekymringsfulle parfymestoffer

Enkelte konserveringsmidler og utvalgte parfymestoffer i kosmetikk er bekymringsfulle i forhold til utvikling av hudallergi.

– Vitenskapskomiteen på kosmetikkområdet har pekt ut 26 parfymestoffer som spesielt bekymringsfulle. Det er krav om at disse merkes i ingredienslisten dersom de forekommer i mengder over 0.001% i kosmetiske produkter, som er ment å bli værende på huden, inkludert våtservietter, sier Rune Jemtland, seniorrådgiver, seksjon merking og kvalitet ved Mattilsynet.

Alle tillatte konserveringsmidler i kosmetikk er deklareringspliktige i ingredienslisten.

– Spesielt utsatte individer skal derfor ha en mulighet til å beskytte seg ved å unngå produkter som inneholder disse stoffene, påpeker Jemtland i Mattilsynet.

LES OGSÅ: Seks vanlige misforståelser om graviditet

– Bruk av våtservietter bør være opp til folk selv

Mattilsynet har ingen spesielle anbefalinger når det gjelder bruk av våtservietter, og mener dette må være opp til folk selv, ifølge Jemtland:

– Et alternativ kan være en våt klut med litt mild såpe. Fra Mattilsynets ståsted er vi opptatt av at kosmetikk og kroppspleieprodukter skal være helsemessig trygge i bruk og at merkingen ikke skal være villedende, slik det fremgår av kravene i kosmetikkforskriften.