Voksesmerter er et begrep som brukes om tilbakevendende, selvbegrensende smerter i ben og/eller armer hos barn.
Det er en vanlig tilstand og cirka 20 prosent av alle barn vil oppleve dette.
Voksesmerter som fenomen ble for første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1823, og i årenes løp har det vært mange ulike teorier om hva som kunne ligge bak tilstanden.
LES OGSÅ: Derfor får du kramper i beina
Årsaker til voksesmerter
Smertene ved voksesmerter har ikke en klar sammenheng med veksthastigheten hos barnet, viser forskning. Smertene kjennes heller ikke i de såkalte vekstsonene, som er delene av knoklene nærmest leddene der selve lengdeveksten skjer.
Årsaken til voksesmerter er ikke fullstendig kjent og mange årsaker er foreslått, men ingen er forskningsmessig bekreftet. Ulike teorier spekulerer i at det kan dreie seg om en form for muskulære smerter, at det innebærer feil belastning/feil bruk av bena, samt at det kan foreligge en viss psykisk komponent. (1)
LES OGSÅ: Hvordan behandle overtråkk eller forstuing?
Utbredelse - hvor vanlig er voksesmerter
Hvor mange som opplever voksesmerter har blitt rapportert i ulike undersøkelser fra rundt 5 prosent på det laveste, helt opp til 40 prosent på det høyeste, avhengig av hvilken populasjon som har blitt studert.
Barna er som regel mellom 3 og 12 år, og gutter rammes hyppigere enn jenter.
Voksesmerter er trolig den aller vanligste årsaken til smerter i bena hos barn. (1)
LES OGSÅ: Hva er egentlig en strekk - og hvordan behandle den?
Arvelighet
Arvelighet synes å spille en rolle for sjansen for at barnet opplever voksesmerter, men eksakt hvor stor rolle er noe usikkert. (2)
LES OGSÅ: Severs sykdom gir smerter i hælen hos barn
Symptomer på voksesmerter
Smertene kjennes typisk i begge ben, fortil på lår, og bakpå legger. Det sees ingen samtidig tegn til betennelse, skade eller infeksjon, og leddene blir ikke påvirket.
Symptomene varer i 30-60 minutter om gangen og starter typisk på natten, og kan da ofte holde barnet våkent. Barna er som regel mellom 3 og 12 år gamle og har ikke tegn til andre muskel- og skjelettproblemer. Aktiviteten hos barna er som regel helt upåvirket, og de kan godt drive med sport uten særlige problemer.
Det kan være symptomfrie perioder på flere dager, uker eller måneder, med forverringer ofte forårsaket av mye aktivitet dagen før.
LES OGSÅ: Senebetennelse - hvilke symptomer gir det?
Differensialdiagnoser
Voksesmerter er en såkalt eksklusjonsdiagnose, som betyr at legen stiller denne diagnosen når andre forklaringer på symptomene er utelukket.
Tilstander som kan ligne på voksesmerter og som først må utelukkes inkluderer:
- Fysisk skade (overbelastning eller såkalte stressutløste brudd)
- Svulster i ben eller benmarg
- Infeksjoner i ben
- Metabolske sykdommer/mangeltilstander, som rakitt (engelsk syke)
- Calvé-Legg-Perthes
- Revmatiske sykdommer, for eksempel barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt)
- Køhlers sykdom gir smerter under foten
Når bør man oppsøke lege?
Ved symptomer som varer lenge eller er bekymringsverdige bør man oppsøke lege, og dette kan være hensiktsmessig selv om man mistenker at det er voksesmerter som er problemet.
Med en legeundersøkelse kan man utelukke at det dreier seg om en annen, mer bekymringsverdig årsak til barnets plager.
LES OGSÅ: Smerter i lysken
Diagnose
Diagnosen er som nevnt en eksklusjonsdiagnose, og legen må derfor utelukke andre årsaker til plagene. Diagnosen stilles som regel enkelt når det foreligger en typisk sykehistorie uten samtidig halting, bevegelsestap, eller andre kliniske funn.
Hvis barnet virker sykt, er voksesmerter en usannsynlig årsak. Det finnes ingen prøver som er diagnostiske for tilstanden, men blodprøver og røntgen kan av og til være aktuelt for å utelukke andre årsaker. (1)
Prognose for voksesmerter
Tilstanden er ufarlig og går over etterhvert som barnet blir eldre.
LES OGSÅ: Nedsatt eller dårlig allmenntilstand: Hva betyr det egentlig?
Behandling av voksesmerter
Det holder som regel å gi informasjon til barnet og familien om at voksesmerter er en forbigående, ufarlig tilstand. Man ønsker vanligvis ikke behandle tilstanden med smertestillende om det ikke er nødvendig, da smertene ofte er såpass kortvarige at medikamentene ikke rekker ha effekt før de har gått over.
Noen ganger, avhengig av hvor preget barnet er av sine plager, forsøkes milde smertestillende medikamenter som paracetamol og ibuprofen, men virkningen av dette er ikke godt vitenskapelig dokumentert. Fysioterapi med strekkeøvelser kan ha en positiv effekt hos noen. (2)