Voksesmerter hos barn

Voksesmerter er trolig den aller vanligste årsaken til smerter i bena hos barn, og gutter rammes hyppigere enn jenter.

SMERTER i BEINA: Symptomene varer i 30-60 minutter om gangen og starter typisk på natten. Foto: Shutterstock
SMERTER i BEINA: Symptomene varer i 30-60 minutter om gangen og starter typisk på natten. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Voksesmerter er et begrep som brukes om tilbakevendende, selvbegrensende smerter i ben og/eller armer hos barn.

Det er en vanlig tilstand og cirka 20 prosent av alle barn vil oppleve dette.

Voksesmerter som fenomen ble for første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1823, og i årenes løp har det vært mange ulike teorier om hva som kunne ligge bak tilstanden.

LES OGSÅ: Derfor får du kramper i beina

Årsaker til voksesmerter

Smertene ved voksesmerter har ikke en klar sammenheng med veksthastigheten hos barnet, viser forskning. Smertene kjennes heller ikke i de såkalte vekstsonene, som er delene av knoklene nærmest leddene der selve lengdeveksten skjer.

Årsaken til voksesmerter er ikke fullstendig kjent og mange årsaker er foreslått, men ingen er forskningsmessig bekreftet. Ulike teorier spekulerer i at det kan dreie seg om en form for muskulære smerter, at det innebærer feil belastning/feil bruk av bena, samt at det kan foreligge en viss psykisk komponent. (1)

LES OGSÅ: Hvordan behandle overtråkk eller forstuing?

Utbredelse - hvor vanlig er voksesmerter

Hvor mange som opplever voksesmerter har blitt rapportert i ulike undersøkelser fra rundt 5 prosent på det laveste, helt opp til 40 prosent på det høyeste, avhengig av hvilken populasjon som har blitt studert.

Barna er som regel mellom 3 og 12 år, og gutter rammes hyppigere enn jenter.

Voksesmerter er trolig den aller vanligste årsaken til smerter i bena hos barn. (1)

LES OGSÅ: Hva er egentlig en strekk - og hvordan behandle den?

Arvelighet

Arvelighet synes å spille en rolle for sjansen for at barnet opplever voksesmerter, men eksakt hvor stor rolle er noe usikkert. (2)

LES OGSÅ: Severs sykdom gir smerter i hælen hos barn

MEST VANLIG BLANT GUTTER: Barna er som regel mellom 3 og 12 år når de opplever voksesmerter, men gutter rammes hyppigere enn jenter. Foto: Shutterstock
MEST VANLIG BLANT GUTTER: Barna er som regel mellom 3 og 12 år når de opplever voksesmerter, men gutter rammes hyppigere enn jenter. Foto: Shutterstock Vis mer

Symptomer på voksesmerter

Smertene kjennes typisk i begge ben, fortil på lår, og bakpå legger. Det sees ingen samtidig tegn til betennelse, skade eller infeksjon, og leddene blir ikke påvirket.

Symptomene varer i 30-60 minutter om gangen og starter typisk på natten, og kan da ofte holde barnet våkent. Barna er som regel mellom 3 og 12 år gamle og har ikke tegn til andre muskel- og skjelettproblemer. Aktiviteten hos barna er som regel helt upåvirket, og de kan godt drive med sport uten særlige problemer.

Det kan være symptomfrie perioder på flere dager, uker eller måneder, med forverringer ofte forårsaket av mye aktivitet dagen før.

LES OGSÅ: Senebetennelse - hvilke symptomer gir det?

Differensialdiagnoser

Voksesmerter er en såkalt eksklusjonsdiagnose, som betyr at legen stiller denne diagnosen når andre forklaringer på symptomene er utelukket.

Tilstander som kan ligne på voksesmerter og som først må utelukkes inkluderer:

VONDT OM NATTEN: Aktiviteten hos barna er som regel helt upåvirket, og de kan godt drive med sport uten særlige problemer Foto: Shutterstock
VONDT OM NATTEN: Aktiviteten hos barna er som regel helt upåvirket, og de kan godt drive med sport uten særlige problemer Foto: Shutterstock Vis mer

Når bør man oppsøke lege?

Ved symptomer som varer lenge eller er bekymringsverdige bør man oppsøke lege, og dette kan være hensiktsmessig selv om man mistenker at det er voksesmerter som er problemet.

Med en legeundersøkelse kan man utelukke at det dreier seg om en annen, mer bekymringsverdig årsak til barnets plager.

LES OGSÅ: Smerter i lysken

Diagnose

Diagnosen er som nevnt en eksklusjonsdiagnose, og legen må derfor utelukke andre årsaker til plagene. Diagnosen stilles som regel enkelt når det foreligger en typisk sykehistorie uten samtidig halting, bevegelsestap, eller andre kliniske funn.

Hvis barnet virker sykt, er voksesmerter en usannsynlig årsak. Det finnes ingen prøver som er diagnostiske for tilstanden, men blodprøver og røntgen kan av og til være aktuelt for å utelukke andre årsaker. (1)

Prognose for voksesmerter

Tilstanden er ufarlig og går over etterhvert som barnet blir eldre.

LES OGSÅ: Nedsatt eller dårlig allmenntilstand: Hva betyr det egentlig?

Behandling av voksesmerter

Det holder som regel å gi informasjon til barnet og familien om at voksesmerter er en forbigående, ufarlig tilstand. Man ønsker vanligvis ikke behandle tilstanden med smertestillende om det ikke er nødvendig, da smertene ofte er såpass kortvarige at medikamentene ikke rekker ha effekt før de har gått over.

Noen ganger, avhengig av hvor preget barnet er av sine plager, forsøkes milde smertestillende medikamenter som paracetamol og ibuprofen, men virkningen av dette er ikke godt vitenskapelig dokumentert. Fysioterapi med strekkeøvelser kan ha en positiv effekt hos noen. (2)

Kilder: Nhi.no (1) UpToDate (2)

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer