Tvangslidelser hos barn

Det er slitsomt når tankene «setter seg fast», eller man aldri blir ferdig med å vaske hendene. Heldigvis finnes det god hjelp for barn som har tvangstanker eller tvangshandlinger.

SLITSOMT: Mange barn strever med tvangstanker. Heldigvis finnes det hjelp for å bli kvitt de plagsomme tankene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SLITSOMT: Mange barn strever med tvangstanker. Heldigvis finnes det hjelp for å bli kvitt de plagsomme tankene. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

-Tvangstanker er tanker som kommer igjen og igjen, som kan føles påtrengende og uønskede, og som man ikke klarer å bli kvitt, selv om man prøver, sier Hans Ole Korsgaard, avdelingsoverlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Hva er tvangstanker?

Tankene fører ofte til sterkt ubehag eller angst, eller en følelse av at noe ikke «føles riktig». Hva slags tanker det dreier seg om vil være individuelt, men de har likevel noen fellestrekk.

- Det kan for eksempel handle om bekymring for smitte og bakterier, redsel for at en selv eller noen andre skal bli syke eller dø, eller at det skal skje noe forferdelig. Noen kjenner også et sterkt behov for at ting skal være på en bestemt måte for å kjennes riktig, forklarer Korsgaard.

Tvangstanker er som regel overdrevne eller urealistiske, og de som strever kan som oftest innse det. Likevel er det, ifølge Korsgaard, vanlig at de som har disse tankene ikke klare å stole på sine egne sanser og vurderinger.

LES OGSÅ: Sosial angstlidelse kan begrense livet i vesentlig grad

HANS OLE KORSGAARD er avdelingsoverlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Foto: Privat
HANS OLE KORSGAARD er avdelingsoverlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Foto: Privat Vis mer

Hva er tvangshandlinger?

Tvangshandlinger er noe man gjør for å få bort ubehaget som tvangstankene skaper.

- Hvis man har tanker om smitte eller bakterier, kan gjentatt og overdreven håndvask bli en «løsning» på dette, til tross for at man innerst inne vet at man ikke er skitten, forklarer Korsgaard.

Tvangshandlinger må ofte gjentas, og kan også ta form av bestemte ritualer som må utføres på bestemte måter for at det skal bli «riktig».

- Som regel er tvangshandlingene knyttet til å forhindre en (ikke reell) fare eller uønsket hendelse, og det medfører ubehag om man ikke får fullført handlingen.

LES OGSÅ: Autisme

Hvor vanlig er det med tvangstanker hos barn?

Cilje Sunde Rolfsjord er psykologspesialist ved Nic Waals Institutt i Oslo. Hun forteller at mange barn har perioder med tvangslignende symptomer, og dette kan være helt normalt.

- For eksempel er det vanlig at barn kan ha ritualer før leggetid, at de ikke vil tråkke på streker osv.

Men for noen barn kan disse symptomene utvikle seg til noe mer omfattende.

- Dersom symptomene varer over lang tid, tar mer enn én time å utføre hver dag, fører til at barnet unngår steder eller aktiviteter, hindrer daglig fungering og skaper problemer og ubehag, kan det være fornuftig å utrede om det foreligger en tvangslidelse.

Hun forteller at omtrent halvparten av barn og unge med tvang har symptomer som handler om skitt, smitte og vaskeritualer. Andre vanlige tvangstanker og -handlinger kan gå ut på tanker om at noe forferdelig kan skje, og behov for å sjekke ting som låser, ledninger og liknende for å unngå dette.

- Noen utfører også «mentale ritualer» for å forhindre at noe fælt skal skje, sier hun og legger til at tanker om å bli syk eller dø, og tvangstanker om symmetri og orden, også er ganske vanlige hos barn.

Hva er årsaken?

CILJE SUNDE ROLFSJORD er psykologspesialist ved Nic Waals Institutt i Oslo. Hun hjelper mange barn med tvangslidelser.
CILJE SUNDE ROLFSJORD er psykologspesialist ved Nic Waals Institutt i Oslo. Hun hjelper mange barn med tvangslidelser. Vis mer

Hvorfor noen får tvangslidelser kan i følge psykologspesialisten, ha flere årsaker.

- Ofte er dette sammensatt, og man har ikke funnet noen helt klare årsakssammenhenger. Men det vi vet er at dette er et samspill mellom genetiske årsaker, nevrobiologiske og psykologiske faktorer.

Hvorfor det blir sånn at tankene «setter seg fast» skyldes også hvordan hjernen vår fungerer.

-Tankene eller handlingene opprettholdes av det vi kaller for «læringsmekanismer». Det går ut på at det skjer en kobling i hjernen mellom det å utføre tvangsritualer og det at ubehag letter. Det igjen medfører at sjansen for å gjenta ritualene øker fordi det «hjelper», forklarer Rolfsjord.

- Når man skal behandle tvang, kan det sees på som en form for «avlæring» av denne koblingen.

Er det arvelig?

Rundt 1 % av barn og ungdom har tvangslidelser. Ofte er det slik at flere personer i samme familie kan ha denne lidelsen.

- Familiestudier har vist at personer med tvangslidelser har fire ganger så stor sannsynlighet for å ha en slektning med tvang, enn personer uten tvangslidelse.

Det betyr ikke at lidelsen er «arvelig», men at det kan være slik at noen mennesker er mer genetisk disponert enn andre for å utvikle tvang, påpeker hun. Hun forteller at det ikke er funnet noen forskjell i forekomst mellom gutter og jenter, men noen studier har vist at det er flere gutter som får tvangssymptomer før puberteten, mens flere jenter får det etterpå.

Hvordan er det for et barn å ha tvangstanker?

Nic Waals Institutt har lang erfaring når det gjelder å behandle barn med tvangslidelser. I følge psykologspesialisten forteller de fleste barna at de opplever tvangstankene som slitsomme og at de ønsker hjelp til å bli kvitt tvangssymptomene sine. Mange synes også det er flaut eller prøver å skjule tvangssymptomene for andre barn, forteller Rolfsjord.

- Noen ganger kan tvangssymptomer være forsøk på å kontrollere ting i omgivelsene som ikke lar seg kontrollere. Det kan også være symptomer på at barnet strever med andre underliggende ting som sinne og relasjoner, men dette er ikke alltid tilfelle.

Hvilken behandling finnes for barn med tvangslidelser?

Såkalt «eksponering med responsprevensjon» (ERP), er ifølge Rolfsjord, den behandlingen som forskningen har vist har best effekt. En stor norsk studie viser at 7 av 10 barn som gjennomgår ERP-behandling blir helt friske. Behandlingen går ut på at man skal utsette seg for situasjoner som framkaller ubehag og tvangstanker, for så å la være å utføre tvangsritualer.

- For eksempel kan en person med tvangstanker om bakterier og smitte trene på å la være å vaske hendene etter å ha berørt «skitne» overflater som dørhåndtak og kraner. Slik får man erfart at ubehaget man opplever bare er «falsk alarm», og ikke et uttrykk for reell fare man må gjøre noe med for å bli kvitt. Man lærer at «tanker er tanker», og ikke farlige i seg selv.

Noen barn kan også ha effekt av medikamenter som hemmer serotonin-reopptak.

- Disse kan ha effekt på tvangstanker og -handlinger, og ofte kan kombinasjonen av medikamentell behandling og ERP være spesielt virksom i en akutt fase av behandlingen, sier Rolfsjord.

Men hun forteller at effekten ofte har en tendens til å flate ut etter en viss tid, slik at det er viktig å ikke bare basere behandlingen på medikamenter. Andre behandlingsformer er metakognitiv terapi, hypnoterapi, og psykodynamisk terapi kan også ha effekt.

LES OGSÅ: Kognitiv terapi

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer