Kreft er en sjelden diagnose hos barn og unge, og med behandling overlever de aller fleste. Her kan du lese om symptomene som kan vekke mistanke og bør føre til legekontakt.
En kreftdiagnose hos barn eller ungdom kan oppleves dramatisk og skremmende for de familiene som rammes. I Norge får årlig rundt 150-200 mindreårige en kreftdiagnose.
Store fremskritt i diagnostisering og behandling de siste tiårene har medført at overlevelsen i dag er på hele 87%. I 1970 overlevde kun 10%. Dette understreker betydningen av riktig diagnose og behandling når barn får kreft.
Hvilke typer kreft rammer barn?
Kreftsykdom er heldigvis sjeldent hos barn og unge, de fleste kreftsykdommer rammer kun eldre. Det er likevel noen få og viktige unntak.
- Blodkreft: Den vanligste kreftformen for barn og unge er ulike leukemier. Diagnosen er vanligst hos de aller yngste. Leukemi kan du lese mer om her.
- Hjernesvulst: Svulster i hjernen eller andre deler av sentralnervesystemet utgjør rundt 1 av 3 krefttilfeller hos barn og unge.
- Andre: Andre kreftdiagnoser som er uvanlige, men kan ramme barn og unge er blant annet kreft i lymfesystemet, beinmarg, muskler og skjelett.
Disse kreftsymptomene hos voksne bør du ta på alvor
De vanligste symptomene
Nedsatt allmenntilstand uten annen forklaring: At barn er slappe og i dårlig form er svært vanlig og noe de fleste foreldre er godt kjent med. Infeksjonssykdommer som forkjølelse og omgangssyke er svært vanlig hos barn, særlig i barnehage- og barneskolealder. Men om barn er vedvarende slappe, har feber, dårlig matlyst eller går ned i vekt uten noen kjent årsak så bør det undersøkes videre. Gjerne om plagene har vedvart i 1-2 uker.
Blekhet:
Kombinasjonen slapp og blek er vanlig ved blodmangel. Andre årsaker enn kreft er langt vanligere (feks jernmangel), men sykdom bør utelukkes.
Svulster:
En uvanlig klump, utvekst, eller hevelse kan være et tegn på kreft. Husk at forstørrede lymfeknuter er normale og forventede funn under en infeksjon som for eksempel influensa. Lymfeknuter kan også kjennes blant annet i lysken, uten at det må være tegn på sykdom. Men klumper som vedvarer og vokser bør vurderes hos lege.
Hva er en svulst?
Langvarig hodepine:
Vedvarende plager med hodepine bør vurderes hos lege. Hodepine i forbindelse med hjernesvulst kjennetegnes gjerne av daglig hodepine, spesielt på morgenen og om det er ledsaget av kvalme/oppkast.
Andre vanlige årsaker til hodepine er spenningshodepine, migrene og medikamentoverforbrukshodepine.
Langvarige smerter:
Smerter av ukjent årsak som vedvarer over tid bør undersøkes av lege. Smerter i skjelettet kan oppstå ved svulster, men også i rundt 30% av leukemier. Det kan arte seg som for eksempel hoftesmerter og halting, uten at barnet har slått seg. Et barn som halter bør alltid vurderes av lege.
Uvanlige blåmerker og/eller blødninger:
Store blåmerker, eller hyppige blåmerker av ukjent årsak kan være et tegn på forstyrrelser i blodets evne til å levre seg (koagulere). Det vil også gjøre at man lettere blør og at blødninger blir vanskeligere å stoppe. Nyoppståtte slike plager kan være et symptom på kreft. En annen viktig årsak til uvanlige blåmerker er mishandling.
Uvanlig oppfylning i magen:
En vedvarende oppfylning i magen kan representere en svulst, en forstørret milt eller lever. Dette er symptomer som bør vurderes hos lege.
Mari-Anne måtte fjerne milten etter rideulykke
Videre utredning
Ved bekymring for kreft hos barn bør i første omgang fastlegen kontaktes. Om fastlegen ikke er tilgjengelig, og barnet har dårlig allmenntilstand eller akutte symptomer, kan legevakten kontaktes på tlf 116117.
Legen vil ta en grundig sykehistorie, undersøke barnet og ta blodprøver. Om funnene gir grunn til videre mistanke vil barnet bli innlagt på sykehus for videre oppfølging.
