Forekomsten av astma blant barn har økt i løpet av de siste tiårene, ifølge Norges astma- og allergiforbund. Det finnes flere teorier og enkeltundersøkelser som viser at astma øker som følge av ulike miljøpåvirkninger, men det kreves mer forskning før man med sikkerhet kan si hva som påvirker denne økningen. Astma er en tilstand som gjør det vanskelig å puste. Ved astma blir de små luftveiene i lungene blir betente og forsnevres. Det gjør det vanskeligere for luft å komme inn og ut, i følge Helsenorge.no.

- Man anslår at fire til ti prosent av barn under 15 år har astma i en eller annen grad, sier barnelege Jenny Ringnes. Hun er blant Lommelegens svarleger, og jobber ved er barnelege, og jobber ved et barnesykehus i Seattle, USA.

Symptomer på astma hos barn

Det tar imidlertid ofte litt tid før de første symptomene på astma viser seg til diagnosen er stilt.

- Hva som er de første symptomene kan variere noe, men det er vanligst at astma begynner som hoste, oftest på kveldstid. Ofte kan det ta tid før men skjønner at det dreier seg om astma da hosten ofte blir tolket som en forkjølelse. Det er viktig å huske på at de fleste barn som hoster derimot ikke har astma, sier Ringnes.

- Andre symptomer er piping i brystet, og vanskelig for å puste.

LES OGSÅ: Nattlig oppvåkning kan gi astma

Ulike årsaker til astma hos barn

Årsakene til astma er ikke sikkert klarlagt. Man antar at allergi er en viktig årsak til astma hos barn da astmasymptomer ofte er utløst av noe i omgivelsene som luftveiene reagerer på ved å snøre seg sammen slik at det blir vanskeligere å puste.

- Man kan reagere på pollen, dyrehår, kald luft, støv og tobakksrøyk for eksempel. Det er også vanlig at forkjølelse gjør astma verre, sier Ringnes.

​Hos noen barn kan astma utløses av fysisk aktivitet. Det finnes også astma som er mer arvelig betinget og ikke nødvendigvis utløses av faktorer i omgivelsene. For barn med milde symptomer vil rundt halvparten vokse dette av seg rundt puberteten.

- Noen vil fortsette å ha astma inn i voksen alder, men de aller fleste vil kunne leve et bortimot normalt liv i forhold til jobb og fritid fordi medisinene vi har til å behandle astma med er veldig effektive, sier Ringnes.

De med alvorlig astma har større risiko for å utvikle overfølsomhet i luftveiene der "uskyldige" faktorer i omgivelsene kan være nok til å utløse et astmaanfall som for eksempel sterke lukter.

- Alvorlig astma kan også føre til permanente forandringer i luftveiene der man har kronisk tette luftveier- dette er spesielt tilfellet hos astmatikere som røyker, sier barnelegen.

LES OGSÅ: Hoste - Hva kan årsaken være?

Medisiner i inhalasjonsform

Behandlingen varierer avhengig av alvorlighetsgraden av astma. Det finnes ulike typer medisiner man bruker i behandling, enten alene eller i kombinasjon.

- En type medisin får musklene i luftveiene til å slappe av slik at det blir lettere å puste. Denne medisinene kalles en beta2agonist og kan for noen være bedre kjent som Ventoline eller Bricanyl. Dette er en medisin som virker raskt, i løpet av minutter, og skal tas i perioder der man har piping i brystet eller vanskeligheter for å puste. For de med mild astma er dette ofte den eneste medisinen de trenger, sier Ringnes.

I alvorligere tilfeller av astma kan det bli nødvendig med medisiner som demper betennelse/inflammasjon i luftveiene, dette er oftest en medisin med steroider som for eksempel Pulmicort. Dette er en medisin som forhindrer forverring og astma anfall. Effekten av denne medisinen er langvarig, men det kan ta flere dager før medisinen begynner å virke.

- Både beta2agonist og steroider gis i inhalasjonsform til barn. Barn helt ned i seksårsalderen kan lære seg å bruke pulverinhalator. For mindre barn var det vanligere før å gi medisinene via et forstøverapparat, men dette har man i senere tid gått mer og mer bort fra da det finnes inhalasjonskammer; en liten tank man sprayer medisinen inn i og så puster inn gjennom et lite munnstykke. Dette er like effektivt som forstøverapparat og gjør det mye enklere å både gi og ha med seg medisinen sammenlignet med forstøverapparatet, sier Ringnes.

LES OGSÅ: Matvareallergi - Advarer mot selvdiagnostisering

Mål om normalt liv

Målet med behandlingen av astma er at man skal være mest mulig symptomfri, ha minst mulige bivirkninger og at man skal kunne leve et mest mulig normalt liv uten begrensninger av aktivitet.

- Det er også viktig å forebygge forverring av astma ved å unngå utløsende faktorer. Særlig er det viktig å unngå tobakksrøyk, sier hun.

LES OGSÅ: Mykoplasma lungebetennelse

Hva er astma?

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstandstilstand i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig om morgenen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal
Astmaanfall utløses av en eller flere av følgende faktorer: allergifremkallende stoffer som pollen, muggsopp og hustøvmidd, tobakksrøk, støv, forurensing, tåke, kulde, ulike gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virusinfeksjoner og noen medikamenter.

Utviklingen av sykdommen astma er kompleks og sammensatt og skyldes faktorer både fra arv og miljø. Arvelig astma forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Fedme kan være en risikofaktor ved astma. Gutter har større risiko for å få astma som barn. Ikke-arvelig astma kan skyldes ettervirkning av luftveisinfeksjoner, ulike stoffer i arbeidsmiljøet, forurensning i inne- og utemiljøet, ulike sider ved vårt kosthold og tobakksrøyk hos mennesker som er disponert (arvelige faktorer) for å utvikle astma.
Kilde: Norges astma- og allergiforbund

Vil du vite mer om astma hos barn, kontakt Lommelegens barnelege Jenny Ringnes.