Mens barnet sover pågår viktig arbeid i hjernen, dagens minner sorteres og alle strukturer får en skikkelig rundvask. Gode rutiner og dagslys sikrer god søvn.

LES OGSÅ: Søvnforstyrrelser hos voksne

Hvorfor sover vi?

Før trodde man at vi sover for å spare energi. Nå vet vi at hjernen gjør verdifullt arbeid om natten. Det er så viktig med søvn at noen dyr har en ordning der halve hjernen sover om gangen. Både ender, delfiner og hval sover faktisk med ett øye åpent for å følge med på omgivelsene. Under søvn lagres ny kunnskap, minner bearbeides, hormoner produseres og ekstra interessant: hjernen vaskes. Ellers i kroppen transporterer lymfen bort avfall fra cellene, men i hjernen settes vaskemaskinen på under søvn; væske siles igjennom og tar med avfallsstoffene. (1)

Søvntrykk

I løpet av dagen bygges det opp et søvnbehov, også kalt søvntrykk. En god investering er å være fysisk aktiv på dagen og unngå både middagslur og koffein. Da oppnår du et stort søvntrykk som gjør at du sovner raskt og får rikelig dyp søvn. (2)

Døgnrytme

Planter, dyr og mennesker tilpasser seg jordas rotasjon gjennom en indre klokke. Like tydelig som blomstene lukker seg om natten følger vi mennesker døgnets faser. Vi er våkne og opplagt på dagen og sover om natten. Vi er sultne med jevne mellomrom og både blodtrykk og kroppstemperatur svinger i løpet av døgnet, det samme gjelder oppmerksomhet og humør. Takket være at vi får lys på netthinnen med signaler til hjernen holdes klokka i sjakk. (3)

Du oppnår best søvn om du legger deg i takt med den indre døgnrytmen. Da er det stort søvntrykk og den indre klokken er innstilt på hvile.

Hvor mye søvn trenger barn?

Vi mangler vitenskapelige anbefalinger om antall timer søvn, men som rettesnor gjelder: dersom barnet er våkent og opplagt om dagen har det mest sannsynlig fått nok søvn.

• En ettåring sover i gjennomsnitt 16 timer
• En 5-åring cirka 11 timer
• En 14-åring cirka 9 timer.
  (3)

Generelt ser man at barn og unge sover stadig mindre, noe som vekker bekymring hos både foreldre og fagfolk. At vi omgir oss med stor grad av lys hele døgnet kan være medvirkende årsak.

LES MER: Så mye søvn trenger du i ulike aldre

Lære å sovne

Det tar tid å bygge opp en biologisk indre klokke. Det nyfødte barnet sover mye hele døgnet og våkner når det er sultent. Fra 3 måneders alder kommer rytmen i gang og babyen kan begynne å skille dag og natt. Her legger du som forelder grunnlaget for gode sovevaner:

• Ha lys på om dagen og mørke om natten.
• Legg barnet når det er trøtt og la det sovne av seg selv.

LES MER: Døgnrytmen vår

Misforståelsene rundt søvn

Ulike søvnforstyrrelser hos barn og unge

• Insomni
• Døgnrytmeforstyrrelser; forsinket søvnfasesyndrom
• Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
• Hypersomni; narkolepsi
• Parasomnier; nattskrekk, søvngjengeri og mareritt
• Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser; rastløse bein
• Somatiske årsaker, for eksempel infeksjoner, refluks, astma, enurese, epilepsi, eller hos de minste: kolikk. (4)

Insomni

Vi kaller det insomni eller søvnløshet når det er problemer med å sovne, urolig søvn eller tidlig oppvåkning. Barnet er trøtt og utilpass om dagen. Insomni er det vanligste søvnproblemet. I «Barn i Bergen» studien rapporterte 8,5 % av foreldrene til barn i alderen 7–9 år at barnet hadde søvnløshet, sammenlignet med 12,7 % i alderen 11–12 år. Omtrent 1/3 av alle ungdommer i alderen 16–19 år oppga søvnvansker. (4)

Insomni hos de minste

Dersom en baby stort sett sovner med puppen i munn eller på pappas arm kan det føre til søvnvansker på sikt. Når barnet våkner i løpet av natten vil det trenge samme nærhet for å sovne. Resultatet er slitne foreldre og et barn med søvnvanske. Løsningen er at barnet må lære å sovne på egen hånd. Dette er lettere sagt en gjort og kime til mange diskusjoner. Da er det lurt å ha en helsesøster på laget og finne rette metode som passer familien.

Insomni hos barn og ungdom

Ved søvnløshet gjelder det å lete etter årsaker og sabotører; hva forstyrrer for god søvn? Hvordan er rutinene, er barnet redd, har det bekymringer, press og stress rundt skole eller drikker det cola og energidrikker? Eller dreier det seg om sykdom? Det kan være lurt å diskutere med helsesøster eller fastlege for å se hele bildet samt komme fram til videre tiltak.

Kognitiv terapi ved insomni kan være nyttig for større barn, ca. fra 9-års alder og ungdommer. Da ser man på søvnmønsteret og har som mål at hjernen forbinder senga med hvile og ro, ikke bekymringer og uro. (4)

SØVNFORSKEREN SVARER: Gutt på 7 år med innsovningsvansker

Døgnrytmeforstyrrelser

Normalt er ungdommer typiske B-mennesker; sovner sent og våkner sent. Hormoner gjør at den biologiske klokka tikker langsommere. Ved døgnrytmeforstyrrelser er søvnfasen forskjøvet ytterligere i tid. Søvntyver som Netflix og sosiale medier og inntak av koffein er ofte medvirkende årsaker. Ungdommene sliter med å legge seg til normal tid og må stå opp når den biologiske klokken er innstilt på hvile. Forsinket søvnfasesyndrom ses hos drøye 5 % av alle tenåringer. (4)

Anbefalt behandling er Melatonin og lysterapi for å få den biologiske klokka på plass. Ungdommen må stå opp til samme tid, -også i helgene, samt få mer dagslys på dagen og mindre skjermlys på kvelden.

For lite søvn? Slik påvirker det kroppen din

Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Dersom barnet snorker og sover urolig med mange oppvåkninger kan det komme av tette luftveier. Det er vanligst i alderen 2–6 år og kan skyldes store mandler. Ved mistanke om dette henviser fastlege til øre-nese-halslege. (4)

Hypersomnier

Narkolepsi hos barn kan ses som ekstrem søvnighet på dagtid. Ytterligere symptomer er livlige drømmer og anfall der musklene mister kraft. Dette er sjeldent og en oppgave for nevrolog å følge opp.

Parasomnier

Nattskrekk og søvngjengeri foregår under dyp søvn og barnet husker derfor lite neste dag. Underskudd på søvn kan trigge at dette forekommer.

Nattskrekk forekommer hos 6 % hos barn, gjerne fra 4 års alder. Da kan barnet «våkne» med et skrik, være ekstremt redd og lar seg ikke trøste eller vekke. Det varer fra 1–10 minutter og foreldrenes jobb er å beskytte barnet så det ikke skader seg. (4)

Søvngjengeri; når barnet går i søvne gjelder det å beskytte barnet slik at det ikke skader seg. Man bør låse dører, sikre vinduer og unngå at barnet sover i overkøye. Mareritt foregår i den lette søvnen; i drømmefasen og er ofte så skremmende at barnet våkner. De fleste barn og ungdommer opplever å ha mareritt en gang iblant, særlig i alderen 6–10 år. (4)

Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser

Rastløse bein, ubehagelig kribling i beina forekommer hos ca. 2 % av barn i alderen 8–17 år. Hos noen er plagene bivirkning av allergitabletter eller forårsaket av jernmangel. (4)

16 gode råd for god søvn

Andre årsaker

Barn kan ha forstyrret søvn på grunn av andre sykdommer, for eksempel infeksjoner, refluks, astma, enurese, epilepsi, eller kolikk. Da er det den underliggende sykdommen som må behandles i samråd med fastlege.

Forebygging

Så for at hjernen skal få utført det viktige nattarbeidet gjelder det å dyrke god søvn. Rådene er: Sørg for å stå opp til bortimot samme tid hver dag, få dagslys og fysisk aktivitet, unngå koffein og sist, men ikke minst: slå av skjermene i tide. (1)

Kilder:

1) Science.sciencemag.org REPORT Sleep Drives Metabolite Clearance from the Adult Brain 2) Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Sovno.no 3) Nobelpriset i fysiologi eller medicin år 2017 (4) Bok: Søvnsykdommer av Bjørn Bjorvatn, 2012 5) Trajectories of sleep problems from childhood to adolescence: a population‐based longitudinal study from Norway – Sivertsen – 2017 – Journal of Sleep Research