Mye kan være galt med småbarn, og som foreldre kan det være vanskelig å vurdere når man bør ringe legen og når man kan la være. Er man i tvil bør man alltid ta kontakt med helsevesenet, men her er en liten oversikt:
Pust
- Pusteproblemer hos barn alltid skal bli tatt alvorlig, sier Nina C. Bryhn, indremedisiner og lege hos Dr. Dropin.
Puster barnet anstrengt, det knatrer, piper eller høres ut som en sel bjeffer når barnet puster, bør man kontakte lege.
- En respirasjonsfrekvensen (pust per minutt) over 60 er alltid forbundet med sykdom. Bruker barnet hjelpemuskulatur, som vil si at magen og nakken over kravebena trekker seg inn, skal man også øyeblikkelig gå til lege.
Natteskrekk
Respirasjonsfrekvens er ikke alltid like lett å vurdere ettersom den avhenger av barnets alder. Dette skrev Lommelegen om tidligere.
- Spedbarn 0- 2 måneder: Normal pustefrekvens er mellom 30- 50 per minutt
- Barn fra 2-12 måneder: Normal pustefrekvens er mellom 30- 40 per minutt
- Barn mellom 1-5 år: Normal pustefrekvens er mellom 20–30 per minutt
- Barn mellom 6-12 år: Normal pustefrekvens er mellom 22 -14 per minutt
- Barn over 12 år: nærmer seg en voksen i pustefrekvens det vil si cirka 12- 18 pr. minutt. (1)
Å telle pustefrekvens på et våkent og aktivt barn vil gi mange varierende tall avhengig av aktivitetsnivået.
- Man skal telle respirasjonsfrekvens når barnet er helt i ro, og i praksis vil dette si når barnet sover. Tell et helt minutt, for å få et riktigst mulig tall, sier Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefssvarlege på Lommelegen.
Magesyke
Ved akutt magesyke og spesielt i kombinasjon med feber, er det fare for dehydrering hos små barn i barnehagealder. Er barnet under seks måneder bør lege kontaktes tidlig.
- Det viktigste man gjør som forelder er å erstatte væsketapet, og følge med på allmenntilstanden til barnet. Virker barnet veldig trøtt, sløv, urolig, orker ikke å leke og har lav urinproduksjon med tørre bleier og tørr munn bør lege kontaktes, sier Anne Marte Ladim, lege og klinikkleder hos Dr. Dropin.
Hun forteller at det samme gjelder dersom det er vanskelig å få i barnet nok væske eller man ikke føler seg trygg.
- Høy feber, magesmerter, blod i avføringen eller i oppkastet er det tegn på mer alvorlig sykdom.
Skjeling hos barn
Hud
Anne Birgitte Thomas Nordal, hudlege ved Hudklinikken, kan nevne flere eksempler på hudtilstander hos barn. Noen av dem er ufarlige, mens andre tilstander bør bli sett på av lege:
- Mollusker: En virusinfeksjon i huden. Utslettet består av lyserosa eller hudfargede, små, glatte og kuleformede forandringer med en fordypning i midten. Virusinfeksjonen er helt ufarlig, og går over av seg selv, men skaper ofte bekymring. Det kan da være greit å oppsøke lege for å få rett diagnose, og eventuelt hjelp til behandling.
- Vorter: Hånd og fotvorter er vanlig hos barn, og skyldes en virusinfeksjon. Dette er også helt ufarlig og går som regel over av seg selv, men kan ofte være ønskelig å behandle hvis de er vonde, er i veien eller føles skjemmende. Man kan da prøve vortemidler kjøpt på apotek, eller oppsøke lege for kraftigere behandling.
- Eksem: Kløende eksem er også et eksempel på et hudproblem barn kan få. Dersom man ikke klarer å behandle eksemet med fuktighetskremer, bør man oppsøke lege for å få riktig diagnose og behandling med kortisonkremer på resept.
- Brennkopper: En hudinfeksjon som oftest sett hos barn under 12 år. Infeksjonen skyldes gule stafylokokker eller gruppe A- streptokokker. Symptomer er honninggule skorper på rød hud som behandles med antiseptisk oppløsning som Klorhexidin og deretter en antibakteriell krem. Dekk gjerne over forandringene med kompress slik at man hindrer ytterligere smitte. Dersom dette ikke er nok bør man oppsøke lege, da det av og til kan være nødvendig med en antibiotikakur.
- Skabb: Lider barnet av ekstrem nattlig kløe, gjerne med flere familiemedlemmer som klør, er det lurt å oppsøke lege for å undersøke om barnet har skabb. Det er viktig med riktig diagnose, slik at ikke barnet går gjennom unødvendige uttørrende skabbehandlinger.
- Spider nevi: Dette er et sprengt blodkar som vises som en liten rød prikk sentralt med utløpende små blodårer. Spider nevi er ofte lokalisert i ansiktet og er helt ufarlig, men kan oppleves som skjemmende. Disse kan enkelt behandles med laser hos hudlege, men forutsetter at barnet er såpass stort at det klarer å ligge i ro.
- Ringorm (Tinea corporis): Vises typisk gjennom et karakteristisk ringformet utslett som legen ofte kjenner igjen. Da får man en soppdrepende krem.
- Sopp i hodebunnen (Tinea capitis): Barnet har ofte kløe, og du kan finne rødt, skjellende utslett med gjerne hårløse flekker i hodebunn. Du bør da oppsøke lege for å få rett diagnose og behandling.
- Alopecia areata: En ufarlig tilstand med flekkvis hårtap. Tilstanden kan være assosiert med annen autoimmun sykdom. Håret pleier å komme tilbake etter tre måneder. Det kan være lurt å oppsøke lege for å få rett diagnose da det kan oppleves som skremmende å plutselig miste håret. Legen kan også gi resept på kortison og andre liknende kremer som brukes på de hårløse flekkene.
- Erytema migrans: Et rødlig utslett som vokser rundt bittstedet etter et flåttbitt og smitte av borreliose. Barn kan også ett rødt utslett bak øre/øreflipp, brystvorte eller pungen som kalles borrelia lymfocytom. Man bør oppsøke lege for vurdering av utslettet og få behandling.
Skader
Barn kan bli utsatt for flere skader som går over av seg selv. Bryhn kan blant annet nevnte overtråkk, finger i lett klem hvor alle ledd fortsatt kan bøyes og det ikke er tegn til hevelse eller bloduttredelse, flis eller fall fra egen høyde uten tap av bevissthet eller smerter.
- Hvis barn har fall på trampoline med påfølgende smerter, slag til hodet, mistanke om hjernerystelse, har blitt angrepet av dyr eller mennesker skal de alltid vurderes av lege. Dette er ikke en komplett liste, og vårt råd er at det er bedre å ta barnet til legen en gang for mye enn en gang for lite hvis man er i tvil, sier Bryhn.
Har barnet mitt astma?
Feber
Folkehelseinstituttet (Fhi) definerer feber hos barn som temperatur over 38 grader målt i endetarmen. Barn får lettere feber enn voksne, og høy feber trenger ikke å bety at barnet er veldig sykt. Barn tåler feber godt, og feberen går som regel over av seg selv.
Fhi understreker at det er viktigere å observere barnets allmenntilstand enn temperaturen, og oppfordrer foreldre om å kontakte lege dersom følgende skjer:
- Barnet virker svært medtatt.
- Det er vanskelig å få kontakt med barnet.
- Barnet har utslett som ikke forsvinner når et glass trykkes mot huden.
- Barnet har stiv nakke.
- Barnet har vondt for å puste eller pusten er veldig rask.
- Barnet ikke klarer å drikke.
- Feberen ikke går ned etter to-tre dager.
- I barnets første seks levemåneder kan det være vanskelig å vurdere allmenntilstanden. Vær mer oppmerksom på symptomene over. Kontakt lege dersom du er i tvil.
Marte Kvittum Tangen, spesialist i allmennmedisin forteller at feber hos barn er vanlig og en hyppig årsak til at man oppsøker enten fastlegen eller legevakt. Ofte finner man ingen spesiell årsak, og tilstanden er i seg selv ikke farlig om barnet ikke har hatt feberkramper tidligere.
Ifølge Tangen er små og uvaksinerte barn mer utsatt ved feber enn eldre barn. Har barnet besøkt land med annen bakterieflora, eller har kroniske sykdommer skal lege kontaktes tidligere enn ved de generelle rådene. Hvis barnet er utsatt for en bestemt smitte hvor man vet at det er viktig med tidlig kontakt med lege er det også større grunn for å oppsøke helsevesenet.
- Alle barn under 30 dager gamle skal innlegges på sykehus ved feber. Da kan man ringe 113. Er barnet under tre måneder må lege kontaktes, og vanligvis skal også disse barna innlegges akutt, sier hun.
Hoste hos barn
Feber hos eldre barn
Har man eldre barn med feber under 39 grader og akseptabel allmenntilstand kan man vente før man kontakter lege.
- Er feberen kortvarig, og de får god omsorg og overvåkning i trygge omgivelser kan man se an tilstanden hjemme, med mindre barnet også har noen alarmsymptomer, sier Tangen og utdyper:
- Hvis barnet puster unormalt raskt, har unormalt rask puls, eller ikke responderer på febernedsettende skal lege kontaktes. Det kan være vanskelig for foreldre å vurdere hva som er normal frekvens hos barn i ulike aldrer, men da er det lov å ringe legevakt eller legekontor om man er usikker.
Andre alarmsymptomer man må være oppmerksom på er hudblødninger, som vises gjennom hudutslett som ikke bleker når huden strekkes, dersom det er vanskelig å vekke barnet, de gråter vedvarende, har en blek eller grå hudfarge, tørr hud og liten urinproduksjon.
