- Det er en grundig vurdering som ligger bak en ADHD-diagnose, sier Michael B. Lensing. Han har skrevet en doktorgrad om ADHD, og er seniorrådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder, og kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

Utredning av barn for ADHD

Lensing forteller at det ved mistanke av ADHD er fastlegen som henviser barnet til spesialhelsetjenesten.

- Barnet henvises til spesialhelsetjenesten der barnet får en bred utredning. Det er sjelden ”kun” ADHD. De fleste barn med ADHD har en eller annen tilleggsvanske, sier Lensing.

Ifølge Sykehuset i Vestfold kan ADHD verken stilles ved blodprøve eller nevrologiske undersøkelser. Ved diagnostisering baserer man seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner, observasjoner og grad av funksjonsnedsettelse. Tilsendte vurderinger fra fastlegen, PPT og eventuelle andre bidragsytere er av stor betydning for kartleggingen. Så suppleres eksisterende opplysninger med nødvendige undersøkelser. Ved Sykehuset i Vestfold innhenter BUPA klinisk informasjon fra både barn/ungdom og foresatte i utredningen.

En utredning kan ifølge Lending være kompleks, og skiller seg fra barn til barn.

- Alt avhenger av problemstillingen og om det er mistanke om andre ting.

Ifølge Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet skal kartlegging og diagnostisering i spesialisthelsetjenesten foregå slik:

• Etter henvisning til spesialisthelsetjenesten med spørsmål om en ADHD-diagnose, gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, symptomer på ulike områder, funksjonsvansker, belastninger og andre relevante forhold.
• Hjelpemidler i utredningen kan være spørreskjema om symptomer på ADHD og andre vansker, samt psykiatrisk diagnostisk intervju.
• Kartleggingen skal konkludere med om det er grunnlag for å sette diagnosen Hyperkinetisk forstyrrelse eller Attention-Deficit Hyperactivity Disorder, om det er andre tilstander som bedre kan forklare vanskene (differensialdiagnoser), og om det er andre samtidige tilstander (komorbiditet).
• Det gjøres en vurdering av grad av funksjonsvansker i hverdagen og alvorlighetsgrad av tilstanden.
• Kartlegging/diagnostisering danner grunnlag for behandlingsplan.

LES OGSÅ: ADHD hos voksne

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er ifølge Helsenorge.no:

• Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet: Dette kan føre til at personer med ADHD ikke fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. De kan ha vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. De unngår eller misliker gjerne oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. De skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. De er lette å distrahere, glemsomme og mister lett ting.
• Hyperaktivitet: Barn og unge med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan for eksempel barnet forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.
• Impulsivitet: Dette innebærer at de handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, klarer ikke vente på tur og avbryter.

LES OGSÅ: Aggresjon og atferdsproblemer

Diagnosekriterier for ADHD

- For å få en ADHD-diagnose må symptomene være nedsettende for funksjonen, sier Lensing.

I Norge brukes diagnosesystemet ICD-10 ”International Classification of Diseases and Related Health Problems” til å stille en ADHD-diagnose.

For å gi en ADHD-diagnose må ifølge Helsedirektoratet både konsentrasjonsvansker og overaktivitet som medfører signifikant nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, for eksempel hjemme og på skolen, være til stede. Symptomene og nedsatt funksjonsnivå må ha startet før fylte 7 år.

Hyperkinetisk forstyrrelse er inndelt i følgende undergrupper:

• F90.0 Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet
• F90.1 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse
• F90.8 Andre spesifiserte hyperkinetiske forstyrrelser
• F90.9 Andre uspesifisert hyperkinetisk forstyrrelse

I tillegg finnes det i ICD-10 også kategorien

• F98.8: «Andre spesifiserte atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser» som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder. Her inkluderes «Oppmerksomhetsforstyrrelser uten hyperaktivitet», men det er ikke beskrevet kjennetegn ved tilstanden.

WHO har også utgitt «Diagnostic criteria for research». Den inkluderer kriterier for å sette diagnoser innenfor kategorien Hyperkinetisk forstyrrelse. Det er beskrevet:

• 9 symptomer innenfor området konsentrasjonsvansker
• 5 innenfor hyperaktivitet
• 4 innenfor impulsivitet.

Det kreves minst 6 av symptomene på konsentrasjonsvansker, minst 3 innenfor hyperaktivitet og minst 1 innenfor impulsivitet for diagnose. I tillegg må symptomene ha vart i minst 6 måneder, vært til stede og gitt nedsatt funksjon i flere settinger og ha startet før 7 års alder.

LES OGSÅ: ADHD hos kvinner og jenter

4 år før barn får ADHD-diagnose

Michael B. Lensing forteller at det tar lang tid fra en bekymring blir meldt til en diagnose blir stilt.

- En undersøkelse fra 2004 viser at det tar fire år fra en bekymring er meldt til diagnosen er stilt. Mange foreldre kjemper en hard kamp inn mot helsevesenet. Ikke alt som ser ut til å være ADHD er ADHD, det kan være noe annet og bør tas alvorlig, sier Lensing.

- Det som er viktig er å komme til tidlig slik at barnet får rett tilrettelegging, fortsetter han.

Lensing påpeker også at en ADHD-diagnose ikke er konstant.

- Det kan være at man fyller kriteriene der og da, men at barnet etter hvert utvikler seg og ikke fyller kriteriene for ADHD-diagnose lenger. Det er viktig å understreke at forskning viser at de fleste med ADHD vil ha vedvarende vansker opp i voksen alder.

Har du spørsmål om ADHD - eller andre sykdommer? Kontakt sjefssvarlege Brynjulf Barexatein