​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD, ifølge Helsenorge. Det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse.

ADHD er en kompleks diagnose som kan være vanskelig å stille. Det tar i gjennomsnitt fire år fra ADHD oppdages til diagnosen stilles. Symptomene ved ADHD kan ligne på andre tilstander som krever andre løsninger, og man bør derfor være sikker på at tilstanden foreligger før det lages en behandlingsplan og man eventuelt begynner med medisiner.

Før henvisning

Det er spesialhelsetjenesten, og som regel Barne- og ungdomspsykiatrisk, som stiller en ADHD-diagnose på barn.

– Vanligvis starter det med at foreldre og lærere snakker sammen om at barnet er påfallende urolig for alderen. Barnet sliter gjerne med å følge med og handler impulsivt, sier Geir Øgrim, nevropsykolog i barne- og ungdomspsykiatrien ved Sykehuset Østfold. Han er også leder for fagrådet i ADHD-Norge, og har svært bred forskningskompetanse på diagnosen.

Dette gjør fastlegen og PP-tjenesten

Øgrim forklarer at man normalt vil søke hjelp hos kommunale hjelpeinstanser som fastlege og PP-tjenesten.

–Fastlegen og PP-tjenesten vil se på om det er en grunn til å henvise barnet til spesialhelsetjenesten, sier Øgrim, og oppklarer hva de to instansene kan gjøre:

• PP-tjenesten: Vil nok gi foreldre og lærere et spørreskjema de skal svare på, og de vil observere barnet i en klassesituasjon. PP-tjenesten kan også teste barnet. Det er ikke alltid de sitter på oppmerksomhetstester, men de har evnetester. De kan også teste barnet for språkvansker.
• Fastlege: Fastlege skal normalt måle blodtrykk, vekt og lengde. Er det noen sykdommer som kan spille en rolle? Er næringsopptaket godt nok?

– Fastlege og PP-tjenesten skal også tenke på om det er noe alvorlig galt i barnets miljø som kan forklare symptomene. Vi skal alltid ha med det perspektivet, uten å overdrive det. Ofte gjør foreldre så godt de kan, og det blir for enkelt å skylde på hjemmet, sier Øgrim.

Etter henvisning - Hva skjer hos Bup?

Når barnet er henvist til Bup for utredning, varierer det litt hva som skjer videre. Dette avhenger av barnets situasjon og hvor grundig fastlege og PP-tjenesten har vært i forkant.

– Vi ser på opplysningene fra fastlege og PP-tjenesten, og så må vi sørge for å ha en utviklingshistorie, sier Øgrim.

En utviklingshistorie skal svare på:

• Svangerskapet
• Fødsel
• Tidlig motorisk utvikling
• Språk
• Sosial fungering
• Spesielle sykdommer som har preget barnet

– Vi må sørge for at den medisinske historikken er tilstrekkelig belyst.

Det vil bli foretatt intervju av foreldrene, og de blir bedt om å fylle ut et eller flere spørreskjemaer. Hvis barnet er stort nok, vil også barnet selv bli spurt.

– Så vil man se barnet hjemme eller på skolen, men hvis dette er gjort tilstrekkelig tidligere trenger man ikke å gjøre det igjen, sier Øgrim.

Han forklarer at det ofte er to tester som blir gjort på barn, men at disse ikke er et krav for å sette diagnosen.

– Gjeldende regler forutsetter ikke at slike tester blir gjort, men det gjøres noe testing likevel – spesielt på barn, sier Øgrim.

Det to vanligste testene som brukes er:

• Evnetest
• Oppmerksomhetstest

Kriterier på ADHD

I Norge brukes diagnosesystemet ICD-10 ”International Classification of Diseases and Related Health Problems” til å stille en ADHD-diagnose.

For å gi en ADHD-diagnose må ifølge Helsedirektoratet både konsentrasjonsvansker og overaktivitet som medfører signifikant nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, for eksempel hjemme og på skolen, være til stede, som Lommelegen tidligere har skrevet om.

Hyperkinetisk forstyrrelse er inndelt i følgende undergrupper:

• F90.0 Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet
• F90.1 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse
• F90.8 Andre spesifiserte hyperkinetiske forstyrrelser
• F90.9 Andre uspesifisert hyperkinetisk forstyrrelse

I tillegg finnes det i ICD-10 også kategorien:

• F98.8: «Andre spesifiserte atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser» som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder. Her inkluderes «Oppmerksomhetsforstyrrelser uten hyperaktivitet», men det er ikke beskrevet kjennetegn ved tilstanden.

Evnetest

En bredspektret evnetest er utført på mellom 60 og 120 minutter.

– Barnet får oppgaver der resultatet sammenlignes med normen i forhold til alder, sier Øgrim.

I testen får barnet oppgaver som går på kunnskap, resonnering og ordforståelse. Oppgavene består blant annet i bilder der barnet skal se detaljer, kopiering av klossemønster og puslespill. Her ser man etter både hukommelse og tempo.

Oppmerksomhetstest

Denne testen gjøres ofte på en datamaskin og varer i ca 15-20 minutter. Den som brukes mest i Norge er Conners CPT 2.

– Dette er en test som ikke er intellektuelt krevende eller vanskelig å forstå, men du må følge med over tid. Den er laget for å være kjedelig, ingen har oppmerksomhetsvansker når ting er gøy, forklarer Øgrim.

En oppmerksomhetstest kan være at barnet skal se på en skjerm, der det kommer rundinger. Hver gang rundingen har ett kryss i seg skal barnet trykke. Eller det kan være bokstaver som kommer på skjermen. Hver gang bokstaven X kommer, skal man ikke trykke.

– Man følger med på impulskontroll, reaksjonstid, antall feil og variasjon i reaksjonstid. Dette sammenlignes så med aldersnormen, forklarer Øgrim.

LES OGSÅ: Dårlig konsentrasjon? Dette kan være årsakene.

Resultat av testingen

Når intervjuer, spørreskjemaer, kartlegginger, observasjoner og tester er gjort, legges dette sammen.

– Selv om alt dette er gjort, er det rom for skjønn. Da er det slik at resultatet i testingen ikke alltid samsvarer med eventuell diagnose. For eksempel kan det være at man har vanskeligheter med oppmerksomhetstesten selv om man ikke har ADHD. Barnet kan for eksempel ha dysleksi og vanskeligheter med å skille bokstavene, sier Øgrim.

Det er også normalt at informasjonen spriker, ifølge Øgrim. For eksempel kan informasjonen fra foreldre og lærere være forskjellig, eller man kan score forskjellig på testene.

–Har man for eksempel bra evner men dårlig oppmerksomhet, styrker dette ADHD-diagnosen. Andre ganger spriker informasjonen fra foreldre og lærere kraftig. Da må vi forsøke å forstå dette, sier Øgrim. De fleste barn med ADHD har også andre vansker for eksempel i forhold til læring, atferd eller følelser. Det må vi også få en oversikt over

LES OGSÅ PÅ KK: Barn med ADHD er ikke alltid urolige (KK og Lommelegen er begge eid av Allerkonsernet)