Er det vanskelig for deg eller barnet ditt å spise? Blir du oppfattet som kresen og sær, men føler problemet er mye større enn vanlig kresenhet? Eller drømmer barnet ditt om å spise pølser, pizza og popkorn, men klarer det ikke?

Da er det mulig du eller barnet ditt lider av det vi kaller selektive spisevansker eller ARFID; Avoidant-restrictive food intake disorder (1). Det er en tilstand hvor det er vanskelig å spise ny mat. Du har noen få matvarer som er greit, spiser deg mett på dette, mens alt annet vekker ubehag og føles unaturlig å spise.

LES OGSÅ:

Depresjon hos barn

Hvordan arter det seg?

Selektive spisevansker forekommer i alle aldre, de fleste har det helt fra spedbarnstiden. Foreldre merker at barnet sliter ved overgangen til fast føde. Spedbarnet vegrer seg, er lite nysgjerrig på mat, utforsker lite med munnen og vil helst drikke seg mett.

Med tiden venner barnet seg til enkelte matvarer; vanligvis mat med jevn konsistens og mild smak. Det kan være lyst brød, søtt pålegg, kjeks, yoghurt uten klumper, noen typer frukt og grønnsaker og muligens noen middagsretter. Enkelte har så få som 10 produkter på listen over spisbar mat. Drikkevarer kan også være begrenset. Mange foretrekker mat fra en bestemt produsent og at maten er tilberedt på nøyaktig riktig måte.

Barnets kosthold vekker bekymring hos foreldre og andre voksne. Får de nok næring? Blir det for mye sukker? Dette er grobunn for konflikter og mas. Det føles sårt å ikke få mat i barnet sitt. De minste barna er derimot ofte fornøyd med egen mat inntil de merker at de er sosialt utenfor. Det blir mindre gøy å bli med venner hjem, overnatte eller gå i bursdager. De føler seg annerledes og deler ikke fellesskapet som oppstår rundt måltidene. Familiene synes det blir vanskelig i sosiale lag samt å reise på ferie. Vil barnet kunne spise? Får vi tak i riktig mat i andre land?

Selektiv mutisme: Når barnet slutter å snakke

Fakta om diagnosen ARFID

ARFID, Avoidant-restrictive food intake disorder er når en person har et svært begrenset inntak av mat og dette fører til problemer. Det kan innebære svekket ernæring, vekst og utvikling, psykososiale vansker samt gi nedsatt fungering. De fleste ønsker å spise normalt, men klarer det ikke. Det kan bli nødvendig å gi næringstilskudd eller sondeernæring (1).

Det handler ikke om forstyrret kroppsbilde eller frykt for økt vekt. ARFID er derfor tydelig annerledes enn anoreksi. Ved anoreksi er det et ønske om å være tynn og kroppen oppleves som stor.

Avoidant-restrictive food intake disorder, ARFID er en ny betegnelse. Diagnosen kom i det amerikanske diagnosesystemet, DSM-5 i 2013 (2). I Norge kommer diagnosen inn i nyeste versjon av vårt diagnosesystem; ICD-11 (1). Hittil har ikke tilstanden hatt en diagnose i Norge, men vi har ofte kalt det selektive spisevansker. Med diagnosen forventer man økt fokus og forskning på området, noe som forhåpentligvis fører til bedret behandlingstilbud.

Årsaker

Det kan være flere årsaker til spisevansken. Det kan være at barnet er sensitiv i forhold til lukt, smak og følsomhet og maten utløser ubehag. Andre har en skremmende opplevelse som utløsende årsak, for eksempel satt noe i halsen og fått en følelse av å bli kvalt (3).

Hvor vanlig er det?

Det foreligger få studier, men man har sett tilstanden hos 3% av den friske befolkningen, både hos barn og voksne, hvorav hyppigere hos gutter (4). Hos personer med autisme er det også mer vanlig å ha spisevanske. (5)

Kan det være noe annet?

Små barn har naturlig skepsis mot ny mat i perioder, det er først når begrenset matinntak fører til svekket vekt, vekst eller andre problemer at det kalles ARFID. Manglende inntak av mat kan også forekomme ved flere sykdommer. Det kan dreie seg om matallergi eller matintoleranse, svelgvansker, smerter, sykdommer i mage- tarmsystemet, bivirkning av medikamenter, følgetilstand etter infeksjon og annen sykdom som gir nedsatt matlyst (5).

Når bør man oppsøke lege?

Ved begrenset inntak av mat bør man kontakte fastlegen. Både for å finne ut om det er andre årsaker og for videre hjelp. Det kan være aktuelt å henvise til BUP, barne- og ungdomspsykiatrisk enhet for mer omfattende gjennomgang. Klinisk ernæringsfysiolog bør også involveres.

Når barnet over lengre tid har dårlige opplevelser i forhold til måltid kan det gjøre at barnet unngår sosiale situasjoner, blir trist, opplever mobbing eller får andre psykiske reaksjoner. I slike tilfeller bør man også oppsøke fastlegen som finner rett hjelp.

Behandling

Behandling for ARFID/ selektive spisevansker er under utvikling. Foreløpig anbefaling er å få oppfølging hos lege og ernæringsfysiolog for å avdekke behov for næringstilskudd eller sondeernæring. Retningslinjer for behandling er ikke kommet enda. Kognitiv terapi er under utprøving (3).

LES OGSÅ: Resiliens: Hvorfor klarer noen barn seg bedre enn andre?

Hvordan kan du hjelpe barnet ditt?

Det er nyttig å få en diagnose og avklaring om ernæringen er bra nok. Da kan du som forelder senke skuldrene. Dette er ikke din skyld og barnet gjør ikke dette for å være vrang. Involverte voksne bør få informasjon og bli minnet på å ikke bruke tvang. Lyst brød, yoghurt og søtt pålegg er faktisk også mat. Vis at både barnet og maten er bra nok. Spis samme mat, for eksempel som tilbehør. Barnet må føle seg inkludert og være en del av fellesskapet som maten gir. Langsomt kan du motivere til å møte ubehaget, det kan være å lukte, ta på eller bare sitte ved samme bord med andre som spiser. La barnet leke med maten. Smake på sikt. Det bør føles som en seier å mestre små skritt. Vær tålmodig, dette tar tid. Ha først og fremst hyggelige måltider. (6)

Kilder:

Denne saken er skrevet av barnepsykiater. Kilder:
1) International Classification of Diseases 11th Revision, ICD-11, 2018. https://icd.who.int
2) Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Fifth Edition, DSM-5 av American Psychiatric Association, 2013
3) Mammel KA, Ornstein RM. Avoidant/restrictive food intake disorder: a new eating disorder diagnosis in the diagnostic and statistical manual 5. Current Opinion in Pediatrics. 2017;29(4):407-413. doi:10.1097/MOP.0000000000000507
(4) Kurz S, van Dyck Z, Dremmel D, Munsch S, Hilbert A. Early-onset restrictive eating disturbances in primary school boys and girls. European Child & Adolescent Psychiatry. 2015;24(7):779-785. doi:10.1007/s00787-014-0622-z
(5) Zimmerman J, Fisher M. Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder (ARFID). Current Problems in Pediatric and Adolescent Health Care. 2017;47(4):95-103. doi:10.1016/j.cppeds.2017.02.005
(6) Selektive spisevansker hos barn, Helle Schiørbeck. ROS Info. https://oslo-universitetssykehus.no