RS-virusinfeksjon

RS er en svært vanlig virusinfeksjon hos barn. Men for noen barn kan RS-viruset bli alvorlig og kreve sykehusinnleggelse.

Hvis du blir smittet av RS-virus får du en infeksjon. De fleste får milde symptomer. Men noen utvikler en mer alvorlig tilstand. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

RS-virusinfeksjon er en forkortelse for respiratorisk syncytialt virus (RSV) og kalles også akutt bronkiolitt.

Hva er RS-virus?

RS-virusinfeksjon er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner (bronkiolitt og lungebetennelse) hos små barn og spedbarn. Hos større barn og voksne, vil en RS-virusinfeksjon ofte bare merkes som en forkjølelse.

SE VIDEO AV BARN MED SYMPTOMER PÅ BRONKIOLITT I VIDEO ØVERST.

Hvor vanlig er RS-infeksjon?

RS-virus gir luftveisinfeksjoner hver vinter. 60-70% av norske barn får en RS-virusinfeksjon i løpet av første leveår.

Bare noen få av disse blir så syke at de må legges inn på sykehus, men RS-virusinfeksjon er en viktig årsak til sykehusinnleggelse for små barn. Barn med kroniske sykdommer, spedbarn under 3 måneder og premature er blant de som har større risiko for alvorlig sykdom.

Hvordan smitter RS-virus?

Viruset smitter ved nærdråpekontakt og ved kontakt med for eksempel snørr. Ofte smittes de små fra eldre søsken, som kan være smittebærende opptil 1-2 uker etter at de fikk symptomer. Fra barnet smittes til det får symptomer (inkubasjonstid), er 3-6 dager. Man kan få infeksjonen flere ganger.

RS-VIRUSINFEKSJON: Kan hos noen medføre bronkiolitt, som er en betennelse i luftforgreningene i lungene. Gir symptomer som hoste, piping og kortpustehet, evt. problemer med å die. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library
RS-VIRUSINFEKSJON: Kan hos noen medføre bronkiolitt, som er en betennelse i luftforgreningene i lungene. Gir symptomer som hoste, piping og kortpustehet, evt. problemer med å die. Foto: NTB Scanpix / Science Photo Library Vis mer

Hva er symptomer ved RS-virusinfeksjon?

I begynnelsen av infeksjonen hos både små og store, kan man få feber, hoste og milde symptomer som ved en forkjølelse (øvre luftveisinfeksjon). Ørebetennelser forekommer hos 20%. Forkjølelsen kan ofte vare lengre, dersom den er forårsaket av RS-virus. Ved en nedre luftveisinfeksjon (bronkiolitt og lungebetennelse), vil det tilkomme symptomer som rask pust, hvesende og pipende pust med forlenget utpustfase (kan likne astma) og vansker med å hoste opp slim.

Barnet kan bli dehydrert og få tørre bleier, få problemer med mat- og væskeinntak og videre bli utslitt av pustejobben og medtatt.

Ved lungebetennelse kan eneste symptomer være rask pust og redusert almenntilstand. Feber forekommer ikke alltid hos spedbarn.

LES MER:

Hva er bronkiolitt og lungebetennelse?

  • Bronkiolitt kommer av at for eksempel en RS-virusinfeksjon gjør at slimhinnen i de minste luftveiene (bronkiolene) hovner opp og gir barnet pustebesvær.
  • Lungebetennelse (pneumoni) er en infeksjon i lungevevet.

Kan det være noe annet enn RS-virusinfeksjon?

Ved symptomer på forkjølelse, kan flere virus være årsak. Ved pustebesvær og andre symptomer beskrevet, kan det være nedre luftveisinfekjsoner forårsaket av andre virus eller bakterier. Det kan være vanskelig for foreldre å skille en nedre luftveisinfeksjon, som bronkiolitt og lungebetennelse fra falsk krupp, astmaanfall og fremmedlegeme. Derfor bør man, ved symptomer beskrevet nedenfor, få barnet vurdert av en lege.

Når bør man kontakte lege?

Dersom barn er påvirket i pusten, bør de undersøkes av lege. Man kan se at barn er påvirket i pusten ved at de puster raskt, og at de har inndragninger i huden mellom ribbena, under ribbena og i halsgropen, samt at de kan få utspilte nesebor. De kan også få stønnende pust og bli blå rundt munnen.

Barnet bør også undersøkes av lege ved tørre bleier (tegn på dehydrering), hvis barnet ikke får i seg nok mat og drikke, og ved nedsatt almenntilstand.

Feber hos barn under 3 måneder skal alltid vurderes av lege.

Generelt er også et sykt barn med bekymrede foreldre grunn nok til en legeundersøkelse.

Behandling ved RS-virus

Det finnes ikke medisin mot selve viruset, antibiotika virker ikke på RS-virus. Behandlingen går derfor blant annet ut på å lette pustearbeidet, og tiltak som å støtte væskeinntak. Denne behandlingen får barnet på sykehus, dersom lege vurderer at barnet skal legges inn.

Forebyggende råd mot smitte

God håndhygiene er viktig. Barn som ønskes beskyttet særlig mot en RS-virusinfeksjon bør holdes unna smittebærende personer. Passiv røyking bør også unngås. Hos barn med alvorlig kronisk sykdom, finnes det også forebyggende medisin, som kan gis etter indikasjoner utarbeidet av norsk barnelegeforening.

Kan barnet gå i barnehagen?

Barnet kan gå tilbake i barnehagen når almenntilstanden er god. RS-virusinfeksjon smitter mest i starten av sykdommen.

LES OGSÅ: Når er barnet for sykt til å gå i barnehagen eller på skolen - oversikt.

Kilder: Folkehelseinstituttet, . lvh.no (legevakthåndboka). Relis.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer