Pylorusstenose

Kraftig gulping i form av brekninger og oppkast hos spedbarn kan være symptom på pylorusstenose. En trang lukkemuskel i magesekken forårsaker tilstanden.

KASTER OPP MELKEN: Først tror man barnet gulper kraftig, men tilstanden vil bare forverre seg - sprutoppkast kjennetegner denne tilstanden. FOTO: NTB Scanpåix/Shutterstock
KASTER OPP MELKEN: Først tror man barnet gulper kraftig, men tilstanden vil bare forverre seg - sprutoppkast kjennetegner denne tilstanden. FOTO: NTB Scanpåix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Pylerusstenose er en tilstand der lukkemuskelen i magen har for sterk muskulatur. Tilstanden kalles også «trang lukkemuskel».

Pylerusstenose hos nyfødte viser seg vanligvis som sprutbrekninger når barnet er noen uker gammelt.

LES OGSÅ: Kvalme og oppkast hos barn, hva kan årsaken være?

Hva er pylorusstenose ?

I utgangen av magesekken mot tolvfingertarmen i området kjent som pylorus sitter en lukkemuskel. Denne regulerer normalt hvor mye av det sure mageinnholdet som slippes videre ned i tolvfingertarmen. Noen barn fødes med for kraftig muskulatur i dette området, som medfører at det blir for trangt for videre passasje av mat og væske.

Pylorusstenose

Hva er årsaken?

Årsaken til pylorusstenose er ikke fullstendig kjent, men tilstanden antas å være multifaktoriell og å være betinget i både arv og miljø. Det finnes en økt forekomst ved bruk av morsmelkerstatning og behandling av den nyfødte med en viss type antibiotika (av typen kjent som makrolider).

Hvor vanlig er pylorusstenose?

Omtrent 1 av 1000 nyfødte barn utvikler tilstanden, og gutter rammes 4-5 ganger så hyppig som jenter.

Er det arvelig?

Arv synes å spille en rolle, og hos rundt 5% av rammede barn har tilstanden forekommet i familien.

Symptomer

I begynnelsen virker barnet friskt, men symptomer i form av brekninger og oppkast kommer gjerne fra 2. til 6. leveuke. Til å begynne med kommer brekningene bare av og til, men siden opptrer de etter hvert måltid. Etter hvert spruter oppkastet utover med stor fart - slik “prosjektiloppkast” er et klassisk tegn på tilstanden.

Barnet er gjerne sultent og drikker godt, men kaster opp igjen etter kort tid. Siden barnet ikke får mat i seg, vil det etter hvert bli uttørket og utsultet. Det kan videre bli slapt, grinete og irritabelt, og det legger ikke på seg som det skal.

Oppkastet kan hos noen bli kaffegrutfarget eller blodig.

Hvordan settes diagnosen?

De gradvis tiltagende symptomene, og spesielt prosjektiloppkast, vil som regel raskt gi legen en mistanke om at pylorusstenose kan foreligge. Den kraftige pylorusmuskulaturen kan noen ganger kjennes som en kul i magen ved en undersøkelse av buken. Diagnosen bekreftes med bildediagnostikk og framstilling av den fortykkede muskulaturen, der ultralyd er førstevalget.

Blodprøver som tas i forløpet vil vanligvis vise tap av salter, væske og surhet som følge av ernæringsmangel og gjentatte oppkast.

Kan det være noe annet?

Symptomene og tegnene ved pylorusstenose kan ligne på blant annet disse tilstandene:

Hvordan behandles tilstanden?

Ved mistanke om tilstanden skal barnet snarlig henvises til barnelege. Målet med behandlingen er å korrigere den eventuelle væske- og saltubalansen samt ernæringsmangelen, samt å behandle det fortykkede muskelsegmentet, vanligvis kirurgisk. I noen få mildere tilfeller kan man tillate seg å vente i håp om at tilstanden korrigerer seg selv, eventuelt forsøkt hjulpet med muskelrelakserende medikamenter.

Flesteparten behandles derimot kirurgisk, med et kirurgisk inngrep kjent som en pyloromyotomi, der man spalter pylorusmuskulaturen. Dette inngrepet har vært gjort i over 100 år, og er både enkelt å utføre og gir gode resultater med få komplikasjoner.

Prognose: Hvordan vil det gå med barnet?

Dødeligheten av tilstanden er svært lav. Behandlingen er effektiv og gir sjelden komplikasjoner, svært få barn får langtidsproblemer som følge av tilstanden eller behandlingen.

Kilder:

Revisjon 18.10.2018: Saken ble oppdatert i sin helhet og kraftig utvidet av lege Rune Erlandsen. Fått derfor ny publiseringsdato. Kilder ved revisjon: Helsebiblioteket.no - akuttveileder i pediatriRevisjon 28.10.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege.Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet, da som et kortere notat av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger. 01.01.2000.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer