Gynekolog svarer:

Pubertet: Hva skjer i kroppen hos jenter?

Når startet det, hvilke tegn har pubertetsstart og hva er det egentlig som gjør at en barnekropp blir til voksen? Gynekolog Mette har svar.

STOR LENGDEVEKST: Lengdeveksten skyter skikkelig fart i puberteten. Foto: New Africa / Shutterstock / NTB
STOR LENGDEVEKST: Lengdeveksten skyter skikkelig fart i puberteten. Foto: New Africa / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Pubertet eller kjønnsmodning er den periode i en kvinnes liv hvor hun utvikler seg fra barn til ung kvinne med kvinnelige former, med menstruasjon og med mulighet for å kunne bli gravid.

Når starter puberteten?

De første tegn på at puberteten er i anmarsj, er at brystene begynner å utvikle seg. Det skjer vanligvis fra cirka 10-11 års alderen, men kan forekomme helt fra 8 års alder.

Det kommer kjønnsbehåring, jenta vokser og etter hvert kommer første menstruasjon.

Hvor lenge varer puberteten?

Pubertetsutviklingen anses avsluttet når menstruasjonene er kommet i gang, lengdeveksten er stoppet og brystene er ferdig utviklet. Det skjer engang mellom 15 og 18 år. Puberteten er altså en periode på cirka 5 år, men utviklingen kan variere fra jente til jente.

Hva er det som setter puberteten i gang?

Allerede i fosterlivet er eggstokkene ferdig utviklet og parat til hormonproduksjon og eggløsning, men det mangler startsignalet til å sette i gang disse prosessene. De nødvendige signaler skal komme fra hjernen, fra en kjertel som kalles hypofysen, eller hjernevedhenget. Ved start av puberteten er hjernen modnet til å sende ut de første signalene til eggstokkene om å produsere hormon, spesielt østrogenhormonet.

EGGSTOKKENE: Ved starten på puberteten sender hjernen signaler til eggstokkene om å produsere østrogen. Illustrasjon: picmedical / Shutterstock / NTB
EGGSTOKKENE: Ved starten på puberteten sender hjernen signaler til eggstokkene om å produsere østrogen. Illustrasjon: picmedical / Shutterstock / NTB Vis mer

Hva gjør østrogen med kroppen?

Østrogen er det viktigste kvinnelige kjønnshormonet, det produseres i eggstokkene. At østrogenproduksjonen er kommet i gang vises ved at brystutviklingen starter, først som en liten knopp, men etter hvert formes brystene med fettvev, kjertler og melkeganger. Denne utviklingen kan ta flere år.

Østrogen i kombinasjon med veksthormon fra hypofysen vil stimulere lengdeveksten, vekstspurten med sterk vekst. Jenter kommer som regel tidligere i pubertet enn gutter, og i en periode kan jentene være høyere enn jevngamle gutter, men jenter slutter tidligere med å vokse og blir derfor kortere.

Det er også østrogen som gir de kvinnelige former med underhudsfett på lår og baken.

HYPOFYSEN: Liten, men viktig kjertel for pubertetsstart og lengdevekst. Markert rød på bildet. Illustrasjon: Pikovit / Shutterstock / NTB
HYPOFYSEN: Liten, men viktig kjertel for pubertetsstart og lengdevekst. Markert rød på bildet. Illustrasjon: Pikovit / Shutterstock / NTB Vis mer

Når kommer første menstruasjon?

Østrogen vil påvirke slimhinnen i livmoren så den blir tykkere og etter hvert kommer første blødning. Tidspunktet for første blødning betegnes som menarken.

Det skjer gjennomsnittlig ved 12-13 års alderen, men kan normalt skje mellom 10 og 16 år.

I starten vil menstruasjonsblødningene ofte være uregelmessige, men i løpet av det første året blir blødningene vanligvis regelmessige.

Jenter produserer også testosteron

Testosteron blir ofte kalt «det mannlige hormonet», men det er ikke bare gutter som produserer dette hormonet - i puberteten vil også jentene danne testosteron.

Det er ikke bare eggstokkene som modnes, men også binyrene, to viktige kjertler som er plassert over nyrene. Her dannes blant annet det mannlige hormonet, testosteron. Det er testosteron som fører til utvikling av kjønnshår og av hårene i armhulen. Dette skjer omtrent samtidig med at brystutviklingen starter. En uønsket effekt av testosteron er kviser som de fleste jenter merker i en overgangsperiode.

BINYRENE: Ligger på toppen av hver nyre. Lager testosteron som gir jentene kjønnshår og hår under armene. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock
BINYRENE: Ligger på toppen av hver nyre. Lager testosteron som gir jentene kjønnshår og hår under armene. Illustrasjon: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Forsinket pubertet - når er det grunn til bekymring?

Hos cirka 3% er pubertetsutviklingen forsinket, og det kan ha flere årsaker.

Jeg har skrevet mer om dette her:

Når blir menstruasjonssyklusen regelmessig?

Det tar ofte opp til et år før det blir regelmessige blødninger med intervall på 25-35 dager. En normal syklus krever et godt samarbeid mellom hypofyse og eggstokker, og det tar tid for kroppen å innarbeide dette samspillet.

LES OGSÅ: Uregelmessig menstruasjon

Når kan man bli gravid?

En regelmessig syklus er tegn på at det er månedlig eggløsning og mulighet for befruktning. Syklus med eggløsning betyr at det nå også produseres hormonet progesteron i ro uker før menstruasjon. Det kan medføre såkalte premenstruelle symptomer, PMS, med humørforandringer som blant annet sinne, aggresjon eller depresjon.

Jenten har utviklet seg til voksen kvinne, på godt og vondt.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer