Øyekatarr hos barn

Øyekatarr er den aller vanligste årsaken til at barn oppsøker lege i Norge. Noen ganger er det nødvendig med antibiotika, men slett ikke bestandig.

ØYEKATARR HOS BARN: Smitter lett, men øyebetennelsen går som regle over av seg selv uten antibiotika Foto: NTB/Scanpix, Science Photo Library
ØYEKATARR HOS BARN: Smitter lett, men øyebetennelsen går som regle over av seg selv uten antibiotika Foto: NTB/Scanpix, Science Photo Library Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Øyekatarr er en betennelse i øyets ytterste hinne, conjunctiva. Vanlige symptomer hos barnet er ubehag, rødhet i ytterkant av øyet samt varierende mengde med puss. Årsaken til øyekatarr kan være både bakterier, virus og allergisk reaksjon. Det kan være vanskelig å skille de forskjellige typene øyebetennelse og vite når det er nødvendig med legebesøk og antibiotikabehandling. Her kommer noen enkle råd.

LES OGSÅ: Øyebetennelse (konjunktivitt) hos voksne

Øyekatarr er virus

ersom barnet får symptomer samtidig med en forkjølelse og bare har milde symptomer med moderat og tyntflytende puss, dreier det seg stort sett om en virusinfeksjon. Mot virus hjelper ikke antibiotika, og i slike tilfeller er det ikke nødvendig å oppsøke lege. Man behandler barnet selv ved å rense med fysiologisk saltvann på en klut eller kompress. Betennelsen forsvinner av seg selv etter en uke eller to. Noen ganger kan denne typen gå over til å bli en bakteriell øyebetennelse, så oppsøk lege dersom symptomene forverres.

BAKTERIELL ØYEKATARR : Noen bakterier som gir øyekatarr, kan føre til andre alvorlige infeksjoner hos spedbarn. Foto: NTB/Scanpix, Science Photo Library Foto: NTB/Scanpix, Science Photo Library
BAKTERIELL ØYEKATARR : Noen bakterier som gir øyekatarr, kan føre til andre alvorlige infeksjoner hos spedbarn. Foto: NTB/Scanpix, Science Photo Library Foto: NTB/Scanpix, Science Photo Library Vis mer

Når øyekatarr ikke går over av seg selv

Bakterielle øyeinfeksjoner starter som regel på det ene øyet og kan komme helt uavhengig av annen sykdom. Her vil man ofte se en kraftig rødhet på det hvite i øyet, og det vil være rikelig med gult puss. Øyet kan være helt gjenklistret om morgenen. Som regel spres infeksjonen raskt til det andre øyet. Her er det nødvendig med antibiotikabehandling. Mest effektivt er det med øyedråper om dagen og salve om natten. Vask bort alt puss før øynene dryppes. Det er viktig å behandle begge øyne, selv om det bare er symptomer fra det ene. Det er også svært viktig å fullføre hele behandlingen for å unngå at infeksjonen kommer tilbake. På dette punktet syndes det mye; mange slutter med en gang de merker bedring, for så å oppleve at infeksjonen kommer tilbake etter kort tid. Man skal alltid behandle i to dager etter at symptomene er borte — som regel blir den total behandlingstid 5–7 dager. Hvis det ikke sees tydelig bedring etter 3 dager, bør lege kontaktes på nytt.

Øyebetennelse kan være allergi

Hvis plagene er mere sesongbetonte og langvarige er det sannsynlig at øyeakatarren skyldes allergi. Dette er vanligst om våren og sommeren, og den hyppigste årsaken er pollen. Dette gir som regel en kraftig kløe og tåreflod i begge øyne. Behandlingen er allergidempende øyedråper eller antihistaminer som kan kjøpes reseptfritt på apoteket.

Øyekatarr går som regel over av seg selv
Nesten to av tre personer blir bra uten behandling på to til fem dager. Det er sjelden at en øyekatarr forårsaker alvorlige problemer. Kilde: Helsenorge.no

Øyekatarr hos spedbarn

Spedbarn får ofte øyekatarr rett etter fødselen på grunn av kontakt med bakterier i fødselskanalen. I tillegg kan de aller minste ha tette tårekanaler, noe som kan føre til at bakteriene skyldes dårligere ut av øynene. Man kan først forsøke å vaske bort pusset, samt å dryppe med saltvannsdråper eller morsmelk i øyet. Dersom dette ikke har effekt, bør barnet behandles med antibiotika.

Svært smittsomt

Husk at øyekatarr er noe av det mest smittsomme som finnes! For å unngå smitte fra barn til barn og til resten av familien er det nødvendig med streng håndhygiene. Husk eget håndkle og klut til pasienten.

Må barn holdes hjemme fra barnehage?

I følge Folkehelseinstituttets retningslinjer, er det ikke grunnlag for å anbefale at barn med mild til moderat øyekatarr skal holdes hjemme fra barnehagen. Videre står det at barnehagepersonell ikke kan kreve at barnet skal behandles med øyedråper. Det anbefales imidlertid at ved kraftig øyekatarr med rikelig dannelse av puss, skal barnet holdes hjemme til pussdannelsen har avtatt. Barnets allmenntilstand vil også spille inn på om barnet skal være i barnehagen. Dersom barnet undersøkes av lege, og det igangsettes behandling, kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling.

Oppdatert av sykepleier 29.08.2016: Bilder lagt til, behandling sjekket mot nasjonale anbefalinger i dag, fhi.no sine retningslinjer for smitte/barnehage.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer