Omsorgssvikt og barnemishandling

Hva er tegnene på at et barn ikke har det bra hjemme? Hvordan gå frem for å melde bekymring til barnevernet?

MELD BEKYMRING: Et barn som ikke har det bra hjemme er prisgitt andre observante voksne som tør å melde fra. Helsepersonell og ansatte i skole og barnehage kan ikke velge om man vil melde bekymring eller ikke - de har plikt! Foto: NTB Scanpix /Shutterstock
MELD BEKYMRING: Et barn som ikke har det bra hjemme er prisgitt andre observante voksne som tør å melde fra. Helsepersonell og ansatte i skole og barnehage kan ikke velge om man vil melde bekymring eller ikke - de har plikt! Foto: NTB Scanpix /ShutterstockVis mer

Å få mistanke om at et barn er utsatt for omsorgssvikt eller mishandling, setter ofte et voksent menneske i et dilemma. Situasjonen er ubehagelig, og ofte er man ikke sikker på hva som egentlig foregår. Skal man gripe inn eller la være å gjøre noe?

Svaret er: Bry deg og hjelp et barn som har det vanskelig!

LES OGSÅ: Depresjon hos barn

Hva sier lovverket?

Barnevernloven er laget for å beskytte barn. (1) Barn er ofte ikke er i stand til å beskytte seg selv, og en viktig del av rettsvernet deres ivaretas ved at andre kan gripe inn. Hvis du vil, kan du gi anonym melding til barneverntjenesten i kommunen.

Helsepersonell har plikt til å melde bekymring

Helsepersonell har plikt til å melde mistenkelig forhold til barnevernet (2). Plikten inntrer i følge helsepersonelloven:

  1. Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
  2. Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpebehov ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
  3. Når det barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd.
  4. Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. (2)

Se oversikt over alle yrkesgrupper som defineres som helsepersonell her.

Offentlig ansatte har også plikt til å melde fra

Det er ikke bare helsepersonell som har plikt til å melde fra, det har også disse offentlige ansatte:

  • Ansatte i skole
  • Ansatte i barnehage
  • Ansatte ved sosialkontor
  • Familievernkontor
  • Politiet
  • PP-tjeneste
  • Meklere i barnelovs- og ekteskapssaker
  • Medarbeidere ved private krisesentre, som får driftskostnadene dekket av det offentlige

Ifølge Bufetat har alle offentlig ansatte, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private, plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at:

  • Et barn blir mishandlet i hjemmet
  • Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
  • Når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

(5)

Barnevernet plikter å vurdere bekymringer

Barneverntjenesten har rett og plikt til å vurdere en melding om barnemishandling eller omsorgssvikt, og så eventuelt undersøke forholdene som barnet lever under. Barneverntjenesten kan iverksette ulike hjelpetiltak. Det kan dreie seg om ulike tiltak i hjemmet, skaffe avlastning, barnehage eller fritidstilbud med mer, helt frem til å søke barnet (via fylkesnemnd) plassert i fosterhjem eller på institusjon (1).

Hvordan kan man oppdage det?

Barnemishandling kan forveksles med skader som har oppstått på grunn av faktiske uhell. Det finnes også sjeldne sykdommer som kan føre til spontane brudd og til blødninger og «uforklarlige blåmerker».

Det er blitt gjort studier som viser at barn med foreldre (eller de som har omsorgen for barna) er mer utsatte for omsorgssvikt/barnemishandling der hvor foreldrene:

  • Selv har alvorlige psykiske lidelser
  • Har rusproblematikk
  • Har voldsproblematikk
  • Er umodne
  • Lever isolerte uten sosiale korrektiv
  • Eller som har forventninger som barnet ikke kan innfri

(3).

Når foreldrene blir konfrontert med påfallende oppførsel eller skader hos barnet, kommer det gjerne fram usanne og usannsynlige forklaringer. Kanskje lar de være å søke lege for skader som trenger behandling. I noen tilfeller kan søsken kan ha tilsvarende symptomer og skader.

Tegn på omsorgssvikt og/eller psykisk mishandling

Det finnes ingen typer skade eller symptomer som er sikre tegn til barnemishandling (4). Det er kombinasjonen av det helhetsbildet, historien, skaden og andre symptomer som skal være mistankevekkende (4).

Skillet mellom tegn på omsorgssvikt og tegn på fysisk mishandling som nevnt nedenfor er noe kunstig, de kan ha snittmengder.

Tegn på omsorgssvikt:

Manglende evne til å skjønne, og til å følge opp, barnets behov.

Barnet kan fremstå skittent og uflidd og kan ha vansker med å ordlegge seg, både på grunn av at barnet kan være passiv og innesluttet og/eller at barnet kan ha dårlig utviklet språk. Barnet kan også oppleves som aggressivt eller ukonsentrert (3).

Barnet kan ha vansker for å komme overens med jevnaldrende. Unnvikende og ettergivende atferd eller plutselige forandringer i barnets atferd er også vanlige signaler. Hjemmet kan være skittent og vanskjøttet.

Tegn på fysisk mishandling:

  • Blåmerker og beinbrudd: Ved fysisk misthandling ser man ofte både gamle og ferske skader samtidig. (3)
  • Brannsår: Brannsår kan være forårsaket av for eksempel sigaretter, kokeplater og ovner. (3)
  • Hodeskader: Hodeskader kan omfatte hjernerystelse, men også større hjerneskader.
  • Forsinket mental og/eller intellektuell utvikling (3)
  • Andre psykiske plager og atferdsvansker (3), reguleringsvansker (4), tegn til psykosomatisk sykdom (4)
  • Skader i brystkassa og magen (3) Ribbeinsbrudd som gir smerter i brystkassa, særlig ved bevegelse og pusting. Skadene kan være alvorlige og trenge akutt hjelp.
  • Uklare sykdomsbilder (4)
  • Uvanlige skader (4)
  • Drap

Hva bør man gjøre?

Hvis situasjonen gir mistanke om at barnet blir mishandlet eller ikke får omsorg, bør du melde fra til barneverntjenesten i kommunen. Fortell hva som gjør at du har fått mistanke om at noe er galt.

Helsepersonell har plikt til å melde mistenkelig forhold til barnevernet (2) – se øverst.

Ved akutte overgrep bør du melde fra til politiet omgående. Politiets nødtelefon er 112.

Kilder:

Denne artikkelen er i sin helhet oppdatert og utvidet, september 2018 av Friederike Rieger, lege. Kilder ved oppdatering: (1) lovdata.no (barnevernloven) 2) lovdata.no (helsepersonelloven) (3) lvh.no/skader/vold_og_seksuelle_overgrep/omsorgssvikt_og_barnemishandling 4) .nkvts.no 5) bufdir.no/Barnevern/Melde_fra_til_barnevernet

Artikkelen ble i en kortere form opprinnelig publisert på Lommelegen 06.05.2003, ukjent forfatter.