Når barn putter ting i munnen

Sand, snø, legoklosser og fargestifter. Til langt inn i andre leveår undersøker barn verden rundt seg med munnen. Det er helt normalt, og ganske smart fordi dette stimulerer immunforsvaret til små barn. Men når er det farlig? Og hva gjør du da?

PUTTER TING I MUNNEN: Alle barn putter ting i munnen for å "bli kjent" med verden.                                FOTO: NTB SCANPIX/Shutterstock
PUTTER TING I MUNNEN: Alle barn putter ting i munnen for å "bli kjent" med verden. FOTO: NTB SCANPIX/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Freud kalte tiden fra fødselen til 8 måneders-alderen for den orale fase. Barnet er opptatt av munnen og orale stimuli. Munnhulen stimuleres blant annet når barnet suger, biter, svelger og berører slimhinnene. Freud mente dette var uttrykk for at barnet får tilfredsstilt seksuelle behov. Eros, livsinstinktet, gjør sin entre.

Hva man enn måtte mene om Freuds teorier, er det helt åpenbart at småbarn bruker munnen til å undersøke verden med. De fortsetter med det til langt inn i andre leverår, og ofte lenger. Ved å putte ting i munnen «trenes» også barnets immunforsvar ved at det blir eksponert for ulike mikrober. I tillegg til å bruke munnen som et verktøy for å oppdage verden, er det å tygge på noe utvilsomt også lindrende når tennene kommer.

Hvis det er noe du vil at barnet ikke skal spise på, må du sørge for å gjøre det utilgjengelig. Pass på å holde kjemikalier, vaskemidler og medisiner innelåst. Se etter at leker ikke har smådeler som kan falle av og sette seg fast i luftveiene. Husk at verken mynter eller knapper er egnet som leketøy. Unngå å servere mat som kommer i små biter, som peanøtter og smådrops.

Les også om tannpuss hos barn

Mulige problemer

I sin iver etter å utforske verden kan barn komme opp i trøbbel. Hva gjør du da? Her finner du en oversikt og linker til utfyllende råd om førstehjelp og behandling.

Når barn putter ting i munnen

Fremmedlegeme i luftveiene

Et fremmedlegeme er en gjenstand som setter seg fast bak i halsen eller i luftrøret, og som kan stenge igjen luftveiene slik at luft ikke kan passere opp og ned til lungene. Hvis fremmedlegemet ikke fjernes i løpet av kort tid, vil personen dø av kvelning. Barn er spesielt utsatt for å få fremmedlegemer i halsen siden de undersøker verden rundt seg ved å putte ting i munnen.

Førstehjelp hos barn

Forgiftning

Forgiftning vil si at et stoff kommer inn i kroppen og gjør skade. Siden barn ikke har noen hemninger når det gjelder hva de putter i munnen, kan de forgiftes med nesten hva som helst. Barn under 4 år er aller mest utsatt. I 1997 gjaldt en tredel av henvendelsene til Giftinformasjonssentralen barn under 3 år.

Barneorm

Barneorm kan smitte ved at man får i seg infisert avføring, for eksempel ved å spise jord eller snø.

Les om barnemark

Kilder:

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet av Kåre Moen, lege 12.april 2003

Revidert 21.april 2008

Oppdatert 16.oktober 2018, Charlotte Lunde, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer