Gravide bør unngå smitte av den femte barnesykdommen

Den femte barnesykdom er ufarlig, så lenge du ikke er gravid.

UTSLETT: Den femte barnesykdom kjennetegnes blant annet ved et rødt sammenflytende utslett i ansiktet, som i løpet av et par dager sprer seg til resten av kroppen. Foto: Scanpix
UTSLETT: Den femte barnesykdom kjennetegnes blant annet ved et rødt sammenflytende utslett i ansiktet, som i løpet av et par dager sprer seg til resten av kroppen. Foto: Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Hvis man er gravid og blir smittet, kan fosteret noen ganger utvikle alvorlig anemi sier Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM).

Anemi er lav blodprosent, det vil si mangel på røde blodlegemer.

Den femte barnesykdom kjennetegnes ifølge Folkehelseinstituttet ved et rødt sammenflytende utslett i ansiktet, som i løpet av et par dager sprer seg til resten av kroppen. Ofte får man varmefølelse og lett kløe i huden. Vanligvis får man lett feber og forkjølelsessymptomer noen dager i forkant av utslettet. Voksne har ofte få symptomer, men spesielt kvinner kan også få leddsmerter som hos noen få kan vare i flere måneder. Utslettet forsvinner i løpet av 7-10 dager.

Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM). Foto: Privat
Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM). Foto: Privat Vis mer

Sykdommen kommer av parvovirus B19, og heter på fagspråket erythema infectiosum. Ifølge Oslo Universitetssykehus har sykdommen vanligvis et mildt forløp, men kan ledsages av feber og litt hodepine. Hos noen er sykdommen helt uten symptomer.

LES PÅ MAMMANETT: Gravid uke for uke

Farlig for gravide

Barn skal i løpet av sine første leveår smittes av en rekke sykdommer, deriblant den femte barnesykdom. Gjennomgått infeksjon gir livsvarig immunitet. Ifølge Gynekologisk forening sin veileder for fødselshjelp mangler 40 prosent av norske gravide kvinner antistoffer, og det er derfor ikke uvanlig at gravide kvinner smittes. Antistoffer i mors blod kan enkelt måles ved en blodprøve.

Ifølge Norsk Helseinformatikk er det en lett økt risiko for spontanabort dersom infeksjonen oppstår i løpet av de første 20 ukene av svangerskapet. Totalt anses risikoen for spontanabort ved parvovirusinfeksjon å være rundt 15%, noe som medfører en økning i risiko på ca. 10%. Risikoen er størst mellom 9 og 16 ukers graviditet.

Sjelden, men alvorlig

- Hvis fosteret smittes av parvovirus, kan dette føre til alvorlig anemi og i værste fall fosterdød, forklarer Eggebø.

Det er derfor viktig å ta en blodprøve for å sjekke om kvinnen har antistoffer, dersom hun er gravid og mistenker å være smittet.

- Men kompleksdannelse mellom virus og antistoff kan gi falsk negativ reaksjon. Hvis det er sterk mistanke om infeksjon i graviditeten, kan man ta en PCR-analyse for å sjekke. Denne kan tas fra mors blod, men det sikreste er å undersøke om det er virus i en fostervannsprøve, sier Eggebø.

FØLGES TETT: Hvis en gravid kvinne smittes undersøkes hun med ultralyd. Foto: Scanpix
FØLGES TETT: Hvis en gravid kvinne smittes undersøkes hun med ultralyd. Foto: Scanpix Vis mer

LES OGSÅ:

- Vannkopper - barnesykdommen du faktisk bør ha hatt
- Tredagersfeber
- Barnesykdommer - oversikt

Oppfølging og behandling

Hvis en gravid kvinne er smittet, skal hun henvises til et senter for fostermedisin.

- Der vil fosteret bli undersøkt med ultralyd Doppler (blodstrømsmålinger jour.anm) hver uke i 12 uker, forteller Eggebø. Han forklarer at dette gjøres for å undersøke om at fosteret utvikler anemi.

Hvis det ikke er funnet noe unormalt etter 12 uker er fosteret friskt. Hvis fosteret viser tegn til anemi skal kvinnen henvises til Nasjonalt senter for fostermedisin. Der kan man gi blodtransfusjon direkte til fosteret via navlesnoren.

- Det er sjelden at foster utvikler så alvorlig anemi pga parvovirus infeksjon, og det er mindre enn fem foster årlig som trenger blodtransfusjon av denne grunn. forteller Eggebø.

Har du spørsmål om svangerskap, fødsel eller barseltid? Ta kontakt med vår jordmor Marit Karlstrøm eller gynekolog Liv Bente Romundstad

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer