Føtalt alkoholsyndrom

Å drikke alkohol under graviditet kan gi varige skader hos det ufødte barnet. Fosteret kan få hjerneskader, vekstproblemer og dysmorfe ansiktstrekk.

SKADER FOSTERET: Alkoholbruk i svangerskapet kan selv i moderat mengde medføre en betydelig økt risiko for skader på fosteret. Foto: Shutterstock
SKADER FOSTERET: Alkoholbruk i svangerskapet kan selv i moderat mengde medføre en betydelig økt risiko for skader på fosteret. Foto: Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Føtalt alkoholsyndrom er en del av det som kalles føtalt alkohol spektrum forstyrrelse (FASD), eller på engelsk, Fetal Alcohol Spectrum Disorders.

Denne internasjonale betegnelsen dekker et spekter av skader på barn i fosterstadiet forårsaket av at mor drikker alkohol under svangerskapet.

Hva vet vi om alkoholskader?

Mors inntak av alkohol under svangerskapet kan føre til:

  • Hjerneskader hos barnet
  • Vekstproblemer hos barnet
  • Karakteristiske forandringer i utseendet til barna

I dag er dette en av de ledende årsakene til medfødte skader og handikapp som kan forhindres.

FASD er ikke en diagnose, men en beskrivelse av medfødte skader, som varierer fra mindre til mer alvorlige. Dette inkluderer føtalt alkoholeffekter (FAS), og flere andre betegnelser, som varierer basert på skaden barnet har som alkoholrelatert fødselsskade og alkoholrelatert utviklingsavvik.

LES OGSÅ: Sykdommene gravide bør unngå

Forekomst

Vi vet ikke helt sikkert hvor mange barn i Norge som fødes med FAS. Man regner med rundt 1/1000 fødte per år, og antageligvis er tallet enda høyere hvis man regner med de andre variasjonene av FASD.

ALKOHOLFRI GRAVIDITET:  De viktigste behandlingstiltakene er informasjon om alkohols skadelige virkning på fosteret og hjelp til kvinner med alkohol- og stoffproblemer under svangerskapet. Foto: Shutterstock
ALKOHOLFRI GRAVIDITET: De viktigste behandlingstiltakene er informasjon om alkohols skadelige virkning på fosteret og hjelp til kvinner med alkohol- og stoffproblemer under svangerskapet. Foto: Shutterstock Vis mer

Ingen trygg grense for alkohol og graviditet

Det er ingen trygg grense for hvor mye alkohol man kan drikke mens man er gravid.

Hvis man vet at man har drukket under svangerskapet og man mistenker at ens barn har alkoholskader, er det viktig å si fra til legen så fort som mulig.

Tidlig intervensjon kan hjelpe med læreproblemer, oppførselsvansker og andre bieffekter av FAS.

Årsaker til føtalt alkoholsyndrom

Årsaken til FAS er at mor drikker alkohol mens hun er gravid.

FAS er ikke arvelig. Man kan ikke få FAS hvis mor har drukket mye før hun ble gravid, så lenge hun ikke drakk under svangerskapet, og man kan ikke få det fordi far drikker mye.

Alkohol er et stoff som kan krysse blodbarrieren mellom mor og barn via morkaken. Det betyr at barnet får minst like høy promille som moren.

Siden barnets lever bryter alkoholen saktere ned enn mor, vil det oppstå en høyere konsentrasjon av alkohol i barnets kropp enn i morens kropp.

Flere typer alkoholskader

Alkohol forstyrrer oksygenopptak og optimal ernæring for barnet mens det er under utvikling. Det skader utviklingen av organer, sentralnervesystemet og andre deler av kroppen.

Alkohol påvirker også produksjonen av retinol, vitamin A, i tidlige utviklingsstadier i graviditet. Retinol er viktig for for blant annet utviklingen av brusk og benstrukturer i ansiktet. Når dette blir forstyrret, kan man se de karakteristiske ansiktstrekkene hos barna når de blir født.

I nevropatologiske undersøkelser av døde barn er det sett at det også er mange andre sentralnerveforstyrrelser fra alkoholpåvirkning.

Det inkludere mikrocefali - en liten hjerne, manglende hjernestrukturer og avvik i hjernearkitekturen. Det kan også påvirke nervene i hjernen slik at man får kognitive og adferdsproblemer. I tillegg har man sett øyeskader, nedsatt immunforsvar, veksthemming, og lærevansker hos disse barna.

Det er mange faktorer som påvirker omfanget av skaden et barn får:

  • Når i svangerskapet mor drikker
  • Hvor mye og hvor ofte hun drikker
  • Alkoholnedbrytning hos mor
  • Genetiske variasjoner og sårbarhet
  • Variasjon i sårbarhet i hjernens utvikling

Siden man ofte ikke vet at man er gravid tidlig i svangerskapet, er det derfor viktig å unngå alkohol hvis man prøver å bli gravid eller tror det er en mulighet for at man kan være gravid.

LES OGSÅ: Svangerskapsdiabetes

Diagnostiske symptomer på FAS inkluderer

Symptomer på alkoholskader hos barn:

  • Avvik i ansiktstrekk (dysmorfe trekk)
  • kort øyespalte
  • smalt midtansikt
  • liten nese
  • manglende philtrum
  • buen på overleppen
  • en glatt overleppe
  • flat neserot
  • øreforandringer og andre avvik
  • pre og postnatal veksthemming ved lengde og/eller vekt under 10-percentilen
  • dysfunksjon av hjernen/sentralnervesystemet

LES OGSÅ: Hvorfor blir noen alkoholikere?

Andre symptomer inkluderer:

  • misformede ledd, lemmer og fingre
  • syns- og hørselsproblemer
  • liten hodeomkrets og hjernestørrelse
  • hjerteproblemer
  • nyre- og skjelettproblemer
  • dårlig koordinasjon og balanse
  • intellektuelt handikapp og lærevansker
  • dårlig hukommelse
  • vanskeligheter med resonnering og problemløsning
  • vanskeligheter med å se konsekvenser av valg
  • dårlig dømmekraft
  • hyperaktivitet
  • humørsvingninger
  • dårlige sosiale evner
  • vanskeligheter i skolen
  • vanskelig for å gå overens med andre
  • dårlig tidsperspektiv
  • vanskeligheter med å planlegge eller å jobbe mot et mål
  • andre utviklingsrelaterte problemer

LES OGSÅ: Toksoplasmose hos gravide

Symtomene kan ligne på andre tilstander

Differensial diagnose for FAS er meget stor og inkluderer genetiske, metabolske, enzymatiske og andre sykdommer. Derfor er det veldig viktig med en god anamnese, bakgrunnshistorie, og at mor oppfordres til å snakke om sitt alkoholforbruk.

Mange personer blir ikke diagnostisert før de er eldre og man ser at de har lærevansker eller andre problemer. Det kan derfor være vanskelig å stille en korrekt diagnose for FAS, og legen må jobbe med symptomene pasienten har.

Det er veldig viktig at gravide kvinner blir spurt om alkohol og at de føler seg trygge på at de kan være ærlige om sitt innta. På denne måten kan de få hjelp til å slutte hvis de drikker for mye, og senere få oppfølging av både mor og barn. Det er enda viktigere at kvinner som kan bli gravid er forsiktige med alkohol.

LES OGSÅ: Tidlige symptomer på graviditet

Behandling

Man bør oppsøke lege både som gravid kvinne og senere som mor og barn, hvis man mistenker at man drikker for mye eller at barnet kan ha FAS eller andre skader fra alkoholkonsum under graviditet.

Jo raskere barnet blir behandlet og diagnostisert, jo bedre kan man hjelpe det med eventuelle problemer og skader.

Behandling inkluderer avvenning for mor hvis hun trenger det.

Det er mange forskjellige intervensjoner for barnet avhengig av hvor alvorlig skadet det er og hva slags problemer det har. Dette kan inkludere:

  • operasjoner
  • spesiell støtte via tidlig stimulering
  • intervensjon fra logopeder
  • fysioterapeuter
  • leger

Man kan også ha rett på en individuell plan fra staten, som inkluderer en ansvarsgruppe som jobber med familien og barnet. Barnet kan også ha rett på trygd og hjelpestønad. Det er også mange som må ha skolegang og utdanning spesielt tilrettelagt.

Prognose

Prognose variere med graden av skade. For FAS er det ingen behandling som helbreder, den varer livet ut. Men god behandling kan hjelpe barnet til å bli så funksjonelt som mulig, få en utdanning og utnytte sine ressurser så godt som mulig.

Kilder:

Tidsskriftet, UpToDate, UpToDate, Nofas, Sansetap

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer