Hva er feberkramper
Feberkramper er en krampetilstand hos spedbarn og småbarn. Krampene kommer i forbindelse med en infeksjon som gir feber over 38 grader. Det skal ikke være annen årsak som utløser krampene.
Krampene går som regel raskt over, er helt ufarlige og barnet har ingen plager fra krampene etterpå. Men det oppleves ofte svært dramatisk for foreldrene.
Feberkramper er en vanlig tilstand og rammer ca. 5 av 100 barn under 5 år. (1, 2, 3, 4)
Feber hos barn
Årsak
Små barn har en umoden hjerne som enda er i utvikling, og man tror dette gjør at de er mer sårbare for å få kramper som utløses av feber. Det kan virke som at det er stigningen i kroppstemperatur som utløser feberkrampene, ikke høy temperatur i seg selv.
Det er altså en infeksjon i kroppen som medfører høy feber som igjen utløser feberkrampene. Oftest er det et virus som er årsaken til infeksjonen, og de vanligste tilstanden som gir feberkramper er hals- eller ørebetennelse.
Hvis andre i familien har hatt feberkramper som barn gir dette økt sannsynlighet for at barnet får feberkramper. (1, 2)
LES OGSÅ: RS-virusinfeksjon
Barn med feber: Når bør lege kontaktes?
Symptomer
Feberkramper kommer brått på og symptomene oppleves ofte som skremmende.
- Barnet blir plutselig vanskelig kontaktbar og fjern.
- Kroppen blir stiv og øynene kan rulle bakover.
- Rykninger i armer og ben, ofte er rykningene like uttalte på både høyre og venstre side.
- Det kan komme skum ut fra barnets munn, barnet kan tisse eller bæsje på seg, eller kaste opp.
Anfallet varer vanligvis noen minutter, og trenger ingen ytterligere behandling. Etter et anfall med feberkramper er det vanlig at barnet blir søvnig og trett og ønsker å sove.
Ved varighet over 5 minutter eller at barnet rister mer på den ene siden av kroppen, kan det være at barnet har komplekse feberkramper. Ved komplekse feberkramper er det økt risiko for å få epilepsi, eller at det er annen alvorlig årsak bak krampene. Ved symptomer på komplekse feberkramper skal helsevesenet alltid kontaktes, enten i form av kontakt med lege eller ved å ringe 113. (1, 2, 3, 4)
LES OGSÅ: Hva gjør du om du ser et menneske med epileptisk anfall?
Oppsøke lege
Første gang et barn har feberkramper bør det alltid undersøkes av en lege. Legen undersøker barnet for å utelukke at krampene ikke skylles noe annet, slik som hjernehinnebetennelse, eller annen sykdom.
Legen undersøker også barnet for å finne årsaken til feberen og gir gjerne råd og behandling mot dette – eksempelvis råd mot en ørebetennelse som utløste feberen og feberkrampen.
Ved førstegangs feberkramper er det ikke uvanlig at barnet blir henvist til sykehus.
Hvis barnet har hatt feberkramper flere ganger tidligere, og foreldrene er vant til å vurdere barnet, er det kanskje ikke nødvendig med undersøkelse av lege. Men er man bekymret, krampeanfallet eller barnet virker annerledes enn ved tidligere feberkramper, krampene vedvarer over 5 minutter, eller barnet får et nytt anfall i løpet av 24 timer, bør lege alltid kontaktes. (1, 4)
Kvalme og oppkast hos barn: Hva kan årsaken være?
Behandling
De fleste feberkramper varer under 5 minutter og krever ingen behandling. De fleste infeksjonene som utløser feberkramper kommer av virus og ikke bakterier, antibiotika vil derfor heller ikke hjelpe.
Etter første anfall med feberkramper er det vanlig at legen foreskriver krampestillende medisiner. Hvis en feberkrampe varer over 5 minutter skal man gi krampestillende medisin. Medisinene skal bare brukes som avtalt med lege.
Febernedsettende har ikke bevist effekt på å forebygge feberkramper, man kan altså ikke forhindre feberkramper ved å gi febernedsettende. Men febernedsettende medisiner kan redusere sykdomsfølelsen og feberen til barnet og dermed gjøre barnet mindre utilpass. Febernedsettende medisiner kan være skadelige og skal derfor aldri brukes utover det som er anbefalt. (1, 2, 3, 5)
LES OGSÅ:
Utslett - hva kan årsaken være?
Prognose
Prognosen ved feberkramper er god, de aller fleste barn får ingen varige plager og feberkramper påvirker ikke barnets utvikling. 1 av 3 barn som har hatt en episode med feberkramper vil få flere anfall senere, de fleste vokser det av seg rundt 5 års alderen.
Barn som har gjennomgått feberkramper har en liten økt risiko for å utvikle epilepsi senere i livet. Denne risikoen er i størst grad til stede hos dem som har hatt komplekse feberkramper. Man anslår at 1 av 100 barn som har hatt feberkramper utvikler epilepsi. (1, 2, 3, 5)
LES OGSÅ: Hovne lymfeknuter – normalt eller sykdom?
Kilder
Revisjon av Anneli Moholt, lege. August 2020.
1) Helsenorge.no, Feberkramper 2) Helsebiblioteket.no, Feberkramper hos barn 3) Den norske legeforeningen – Norsk barnelegeforening, Feberkramper – utarbeidet av Ingvild Heier 4) Store medisinske leksikon, Feberkramper 5) Tidsskriftet – Den norske legeforening, Hva skyldes feberkramper?