Feber er en økning av kroppstemperaturen over det normale, og er en viktig del av kroppens forsvarsrespons mot infeksjoner. Denne saken fokuserer på det som er spesielt ved feber hos barn. For mer om feber generelt, se denne saken.
Noen kilder angir ulike verdier for hva som representerer en forhøyet kroppstemperatur, men normalt definerer man feber som over 38°C målt i endetarmen. Ordet feber har vi fra navnet på den romerske gudinnen Febris, som beskyttet de troende mot feber og malaria.
Vanlig hos barn
Feber hos barn er et svært vanlig sykdomstegn og årsak til at man tar kontakt med lege, og dette ofte uten at man nødvendigvis kan finne en bakenforliggende årsak. Alvorlighet av feber som tegn i seg selv er noe som ofte overvurderes av både foreldre og helsepersonell. Feber er normalt ikke farlig, men er assosiert med kroppslig ubehag og smerter. Barn har trolig oftere feber enn voksne, og i de aller fleste tilfeller skyldes dette en ufarlig og selvbegrensende virusinfeksjon, som for eksempel forkjølelse, som barn kan ha så mange som 10 av i året. Studier har hintet til at rundt 10% av barn med uforklarlig feber av høyere grad kunne ha en bakteriell infeksjon, og dette er noe som normalt behandles når det påvises. Også verdt å bemerke seg er at selv etter en grundig sykehistorie og undersøkelse vil det hos en betydelig andel av akutt syke barn være en ukjent årsak til feberen. (1) (2)
LES OGSÅ: Høy feber kan i sjeldne tilfeller være skadelig
Symptomer
Symptomer og funn hos et barn med feber vil avhenge helt av hva som er den bakenforliggende årsaken til feberen. Feber i seg selv er som nevnt assosiert med et ubehag, og særlig høy feber vil kunne føre til sløvhet og søvnighet. Et barn med en ufarlig febersykdom vil ofte kunne ha en kroppstemperatur mellom 39°C og 40,5°C i 2-4 døgn, men ved for eksempel influensa eller andre infeksjoner sees også feber varende i over en uke eller mer. (2)
LES OGSÅ: Feberkramper hos barn
Hvilke sykdommer kan være årsaken?
En hel rekke tilstander vil kunne føre til feber, hovedsakelig infeksjonssykdommer, men også ulike betennelsestilstander, vaksiner, og også for mye påkledning. Dette er en ikke-uttømmende liste over noen av de vanligste årsakene til feber hos barn:
- Forkjølelse - Ekstremt vanlig virusinfeksjon av øvre luftveier. Fører til sår hals, slapphet og lavgradig feber. Selvbegrensende.
- Mellomørebetennelse - Svært vanlig infeksjon i mellomøret, oftest bakteriell, sees hyppigst i 6-18 måneders alder.
- Bronkiolitt - Virusinfeksjon i nedre luftveier hyppigst hos barn under 2 år. Spedbarn rammes hardest og kan bli ganske medtatte med uttalt tung og hvesende pust.
- Lungebetennelse - Infeksjon i nedre luftveier, hyppigst viral årsak hos barn. Gir ofte raskt høy feber, tungpust og nedsatt allmenntilstand.
- Urinveisinfeksjon - Vanlig bakteriell infeksjon i urinveiene. Hos de minste kan feber være eneste symptom. Urinveisinfeksjon hos barn skal antibiotikabehandles, og det kan bli aktuelt med utredning av bakenforliggende årsak (for eksempel misdannelser i urinveiene).
- Influensa - Virusinfeksjon i øvre luftveier som kommer i sesongepidemier. Gir høy feber, nedsatt allmenntilstand, frysninger og muskelsmerter samt irritasjon i øvre luftveier.
- Viral gastroenteritt (omgangssyke) - Virusinfeksjon i fordøyelseskanalen som typisk gir oppkast og / eller diaré med assosiert feber. Sees oftere hos barn enn hos voksne. Normalt en ufarlig tilstand som går over i løpet av 3-7 dager, der viktigste behandling er nok og riktig hydrering.
Noen andre mindre vanlige (og mer alvorlige) tilstander som kan gi feber hos barn:
- Meningitt (hjernehinnebetennelse)
- Tuberkulose
- Barneleddgikt
- Kawasakis sykdom
- Kreft
(2) (3)
Måling av temperatur
Temperaturmåling bør gjøres rektalt for et sikrest mulig resultat. Det finnes generelt lite dokumentasjon hva gjelder andre metoder for temperaturmåling enn rektal måling. Studier har vist at både øretermometer og infrarød temperaturmåling ikke er nøyaktige nok til å stole på, mens temperaturmåling i munnen kan være et alternativ hos eldre barn. Temperaturmåling i armhulen kan være et alternativ om barnet protesterer, men er trolig heller ikke likeverdig til rektal måling. Husk at smertestillende medikamenter med febernedsettende egenskaper vil kunne maskere en febertilstand. (1)
Når bør man søke lege?
Som en pekepinn vil man kunne vente noen dager før man oppsøker lege grunnet feber hos barn (husk å måle rektalt!), gitt at barnet ikke virker medtatt eller uttrykker uttalt ubehag. Ved langvarig feber, påfallende nedsatt allmenntilstand eller andre bekymringsverdige symptomer eller tegn må man oppsøke lege. Hos barn under 3 måneder er feber et uvanlig funn som alltid skal medføre legekontakt. (1) (2)
Diagnostikk og utredning
Ved et legebesøk grunnet feber hos et barn vil legen undersøke barnet nøye. Denne undersøkelsen inkluderer normalt temperaturmåling, undersøkelse av puls og pust (respirasjon), i tillegg til en målrettet undersøkelse med tanke på bakenforliggende årsak. Særlig hos de minste barna som kan ha vansker for å uttrykke seg presist, er observasjon av allmenntilstanden av stor verdi. At barnet virker sykt, er slapt og gir dårlig øyekontakt, sover mye og er lite aktivt, får i seg lite næring og har lite vannlating, er alle tegn som taler for mer uttalt sykdom utover de normale selvbegrensende virusinfeksjonene. Særlige faresignaler kan inkludere at barnet er vanskelig å vekke, vedvarende eller svak gråt, gusten eller blå hudfarge, uttalte tegn på dehydrering, svært rask eller tung pust, og bulende fontaneller (bløte områder på hodeskallen hos spedbarn der skalleknoklene enda ikke har vokst sammen).
Til hjelp i diagnostikken vil fastlegen / legevakten kunne ta blodprøver som CRP (betennelsesmarkør), hvite blodceller og urinprøver. Gjennom en helhetsvurdering vil legen vurdere hvor sykt barnet er og hva som bør gjøres videre. Barn som er syke nok innlegges på sykehus, og generelt har man lavere terskel for sykehusinnleggelse jo mindre barnet er. Videre utredning på sykehus kan inkludere flere blodprøver og urinanalyser, avføringsprøver, spinalvæskeprøve og bildediagnostikk, alt etter hva som mistenkes som årsak til feberen. (1) (2) (4)
Behandling av feber
Behandlingen vil så klart være forskjellig alt etter hva som er årsaken til feberen, dersom denne kan påvises. Dette kan innebære alt fra ekspektans og omsorg ved en forkjølelse, til oppvæsking ved viral gastroenteritt, og antibiotikabehandling ved en urinveisinfeksjon.
Med tanke på behandling av feber i seg selv, så er det viktig å vite at feber er en naturlig immunrespons som ikke nødvendigvis må behandles. Febernedsettende behandling kan likevel være gunstig for å gjøre at barn føler seg litt bedre slik at de ihvertfall for en periode kan drikke og spise nok, men skal likevel bare brukes om det er nødvendig. Både paracetamol og ibuprofen er legemidler med dokumentert feberdempende og smertestillende effekt hver for seg, og som også noen ganger kan kombineres. Ved dehydrering frarådes bruk av ibuprofen grunnet at det er en risiko for nyresvikt, særlig hos de minste barna.
Det er viktig å huske på at det også finnes andre tiltak for å redusere kroppstemperatur enn medikamenter. Barnet bør ikke ha for mye klær på seg, det bør få i seg nok væske, og man kan også kjøle ned rommet ved behov. Husk at de minste barna ikke kan si fra om de blir altfor varme grunnet mye klær eller sengetøy, og at en slik overoppheting kan i verste fall være farlig! (1) (2)
Barnehage og skole?
Barn med feber bør hovedsakelig for sin egen del være hjemme fra barnehage til de er feberfrie. I noen tilfeller vil det være aktuelt å være hjemme grunnet smittehensyn, avhengig av hvilken infeksjonstilstand som foreligger.