Enurese – ufrivillig vannlatning hos barn

Det er ikke uvanlig at barn tisser på seg om natten, slikt kan skje i ny og ne. Men om barnet er over fem år, og sengevæting og slike uhell skjer jevnlig, bør barnet undersøkes av en lege.

Enurese: Tilstanden kan bli en psykisk belastning for barnet. Foto: NTB Scanpix
Enurese: Tilstanden kan bli en psykisk belastning for barnet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Enurese er en tilstand som fører til frivillig eller utilsiktet vannlatning i seng eller klær, ofte kalt sengevæting eller nattevæting.

Det er vanlig at barn blir tørre mellom 2- og 5-årsalderen, dermed brukes ikke dette begrepet før barnet er over fem år. Før denne alderen regnes slike uhell, der barn tisser på seg, som normalt.

LES OGSÅ: Enkoprese – barn med ufrivillig avføring

Primær og sekundær enurese

– I praksis kan man skille mellom primær og sekundær enurese, samt natt-enurese (sengevæting) og dag-enurese. Primær enurese betyr at barnet aldri har hatt kontroll over vannlatning, mens sekundær betyr at dette har tilkommet senere etter at barnet først har hatt blærekontroll, sier Håvard Skjærvik, spesialist i barnesykdommer ved Arendal spesialistsenter.

Barn med sengevæting går vanligvis på do om dagen uten at det er et problem. Det er normalt å våkne på natten dersom urinblæren er helt full, men hos barn med nattevæting fungerer denne varslingen dårlig. Det kan skyldes forsinket modning av signalsystemene fra hjernen som sørger for mindre urinproduksjon på natta, og som skal varsle om når blæren er full.

Spesialist i barnesykdommer: Håvard Skjærvik Foto: Privat
Spesialist i barnesykdommer: Håvard Skjærvik Foto: Privat Vis mer

Enurese skyldes sjelden alvorlig sykdom

Nattenurese (sengevæting) som alltid har vært tilstede krever oftest ikke utredning før seksårs-alder.

– Man finner sjelden alvorlig sykdomsårsak til dette, og ikke sjelden er det foreldre eller søsken som har hatt det samme problemet, sier Skjærvik.

Omtrent 80 prosent av disse barna kan ha forbigående en delvis mangel på anti-diuretisk hormon. Tilførsel av dette som smeltetabletter eller nesespray vil fjerne eller bedre sengevætingen.

– 20 prosent har andre uskyldige årsaker, blant annet liten blære. Disse vil ikke svare på medisiner, men vil vokse seg ut av problemet.

LES OGSÅ: De vanligste barnesykdommer

Mer uvanlig med sekundær enurese

Sekundær enurese er mer uvanlig, og bør derfor undersøkes av en lege, selv om barn opptil syv år kan ha uhell enkelte netter.

Ut ifra samtale vil legen prøve å kartlegge problemets omfang, og se etter eventuelle årsaker til enuresen. Legen vil vanligvis foreta en enkel utvendig undersøkelse av mage og urinrørsåpning. Urinprøve kan være aktuelt for å se etter infeksjon eller nyresykdom som mulig årsak.

LEGEN SVARER: Nyresykdom hos barn

– Dagenurese hos barn over fem år bør utredes videre av en spesialist i barnesykdommer, men man må minne om at det er en stor forskjell på modenhet hos barn i denne aldersgruppen, forklarer Skjærvik.

Det er viktig å få frem informasjon om vannlatningsmønster, om barnet har hatt urinveisinfeksjoner, om barnet har magesmerter, psykologiske forhold og så videre.

– Barnelegen vil vurdere behov for videre utredning som ultralyd, røntgen, mer testing av vannlatningsmønster, samt eventuell behandling med medisiner, i tillegg til blæretrening.

Enurese er et praktisk problem

I begynnelsen er enurese mest et praktisk problem for foreldrene, og det kan være en fortvilet situasjon.

– Hos barn hvor problemet vedvarer, kan det bli et sosialt problem med psykisk belastning. Det er viktig at man ikke får barnet til å føle at de har skyld i problemet, sier Jenny Ringnes, lommelegens barnelege.

LES OGSÅ: Svie ved vannlating - årsakene

Barnelege: Jenny Ringnes Foto: Lommelegen.no
Barnelege: Jenny Ringnes Foto: Lommelegen.no Vis mer

Ringnes har gode råd til foreldre som har barn med enurese

  • Begrens/kutt ut drikke to timer før leggetid.
  • Drikk rikelig på dagtid for å trene opp blærevolumet.
  • Gå på toalettet rett før leggetid, og tren på å gå igjen hvis man våkner opp i løpet av natten. Foreldrene kan også vekke barnet før de legger seg, eller sette en alarmklokke til å ringe fire timer etter leggetid.
  • Få barnet til å føle ansvar ved å la de hjelpe til å skifte på sengetøy når uhellet er ute.
  • Før liste over tørre og våte netter, og ha gjerne en liten belønning for tørre dager.
  • Sengealarm er effektivt i 50-75 prosent av tilfellene
  • Medisiner – antidiuretisk hormon nedsetter urinproduksjonen om natta, og virker hos over 70 prosent. Ulempen er at medisinen må tas over lang tid, og det kan gi tilbakefall når man slutter med medisinen.

Prognose ved enurese

Enurese er en relativt vanlig tilstand, og de fleste vil vokse det av seg innen tidlig skolealder.

– 10 prosent av seksåringer har enurese, mens fem prosent av 10-åringer har det. Hvert år blir mellom 10-25 prosent av de som sliter med problemet bra av seg selv, sier Ringnes.

Har du spørsmål om barnesykdommer? Send inn ditt spørsmål til Jenny Ringnes.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer