Diare hos barn - hva kan årsaken være?

Diare vil si hyppig, tynn avføring.

DIARÉ: Hvis barnet plutselig får løsere og oftere avføring enn før, kan det ligge en sykdomsårsak bak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
DIARÉ: Hvis barnet plutselig får løsere og oftere avføring enn før, kan det ligge en sykdomsårsak bak. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Lege/Indremedisiner
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Diaré hos barn er oftest et resultat av en akutt mage- tarminfeksjon, men det finnes flere mulige årsaker.

LES OGSÅ: Diarè hos voksne - hva kan være årsaken?

Hva er normal avføring hos barn?

Noen barn har ofte avføring, andre sjelden, og det samme barnet kan ha perioder med det ene og det andre.

Spedbarn som ammes, har ofte sennepsgul, kornet og tynn avføring. Avføringsfrekvensen varierer fra 6–8 ganger daglig til 1 gang per uke. Spedbarn som får morsmelkerstatning, har ofte sjeldnere avføring enn ammebarn. (1)

LES MER: Hva er normal avføring?

Symptomer

Hvis barnet plutselig får løsere og oftere avføring enn før, kan det ligge en sykdomsårsak bak. Hvis avføringen blir så tynn som vann og er tydelig endret, er barnet sykt.

Årsaker

  • Mage- eller tarminfeksjon. Kan føre til diare, men også kvalme og oppkast hos barn. Vanligste årsak er virus, da kalles det omgangssyke. Feber, uttørring, magesmerter og dårlig allmenntilstand kan opptre samtidig.
  • Infeksjon et annet sted i kroppen. Både luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner kan føre til diare.
  • Endring i maten, for eksempel overgangen fra morsmelk til kumelk (morsmelkerstatning) fører ofte til forbigående diare. Et spedbarn som får for lite melk (morsmelk og/eller morsmelkerstatning) kan få diare, såkalt hungerdiare.
  • Matvareallergi. Noen barn kan få diare og magesmerter etter å ha spist en spesiell matvare de er allergiske mot. Elveblest, astma og tett nese kan opptre samtidig.
  • Melkeintoleranse kan gi diare, luft i magen og kolikksmerter. Avføringen lukter surt. Melkeintoleranse er vanligst hos asiatiske og afrikanske barn.
  • Cøliaki. En person med cøliaki tåler ikke gluten, som finnes blant annet finnes i hvete. Tilstanden kan føre til diare, fettholdig avføring, utspilt mage, slapphet, magesmerter og vekttap. Symptomene starter ofte i barnealderen, men kan også oppstå først i voksen alder.
  • Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Ofte diare. Ved ulcerøs kolitt kan det være blod og slim i avføringen. Magesmerter, vekttap, slapphet. og langsom vekst er vanlig ved begge sykdommene.
  • Bivirkning av et medikament. De fleste medisiner kan virke på magen og tarmene. Behandling med antibiotika er en vanlig årsak til diare.
  • Forstoppelse. Kan av og til føre til diare, fordi harde avføringsklumper kun tillater passasje av tyntflytende tarminnhold.
  • Uspesifikk småbarnsdiare. Kan inntreffe hos barn mellom 1 og 5 år, ofte diare med råtten lukt.

Behandling

  • Kontakt lege straks hvis barnet er medtatt, har høy feber, ikke får i seg nok væske eller har blod i avføringen.
  • Gi rikelig med drikke, Pass på at barnet ikke blir uttørket! Se etter tegn på uttørring.
  • Unngå næringsmidler som utløser diare.
  • Barn skal ikke ha medisiner mot diare (Imodium®, Travello®, Primodium®).

LES OGSÅ:

Kilder:

Denne saken ble oppdatert i sin helhet av lege/indremedisiner Nina Bryhn, juni 2017. Kilde 1) Lvh Opprinnelig skrevet av Cecilie Arentz-Hansen, lege. 2003.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer