Dette bør du vite om rotavirusvaksinen

Forebygger mage- tarminfeksjon, og gjør at færre barn trenger sykehusinnleggelse.

ALVORLIG: 700-1100 barn med rotavirussykdom behandles på sykehus i Norge hvert år Foto: Sara Johannessen/Scanpix
ALVORLIG: 700-1100 barn med rotavirussykdom behandles på sykehus i Norge hvert år Foto: Sara Johannessen/Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Alle barn i Norge får tilbud om vaksine mot rotavirus på seksukerskontrollen. Rotavirussykdom er en mage- og tarminfeksjon som gir oppkast, akutt diaré og ofte feber hos sped- og småbarn. I praksis får alle barn sykdommen, og uten behandling kan den i verste fall være dødelig for noen.

Dette er rotavirus:

  • Rotavirus smitter svært lett. Vanlig smittemåte er at barnet putter hånden i munnen etter at det har tatt på noe som er forurenset med rotavirus, for eksempel en hånd, en leke eller et bord.
  • Hos de fleste barn går sykdommen over uten komplikasjoner. Barn under 2 år er mest sårbare for væsketap (dehydrering) som følge av oppkast og diaré.
  • Barn som blir født fra om med 1. september 2014 får tilbud om rotavirusvaksine. Ved å vaksinere de minste barna mot rotavirusinfeksjon blir færre alvorlig syke.
  • Rotavirusvaksinen beskytter bare mot rotavirus og ikke mot andrevirus eller bakterier som kan gi oppkast og diaré.
  • Rotavirusvaksine inngår i barnevaksinasjonsprogram i om lag 50 land, blant annet USA, Canada, Australia, Østerrike, Belgia, Finland og Storbritannia. I Sverige har Stockholm besluttet å innføre vaksinen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt at rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet i alle land i verden.
  • På verdensbasis er rotavirus en viktig årsak til alvorlig diaré hos barn under 5 år, og årlig dør over 450.000 barn under fem år av sykdommen.

Kilde: Folkehelseinstituttet

- Ubehandlet rotavirussykdom kan være dødelig, men i Norge er god sykehusbehandling tilgjengelig, slik at dødsfall av rotavirussykdom er uvanlig, sier Synne Sandbu, overlege på avdeling for vaksine ved Folkehelseinstituttet.

Selv om barn ikke dør av rotavirussykdom i Norge, ønsker norske helsemyndigheter at alle babyer skal vaksineres mot denne mage- og tarminfeksjonen.

- To tredjedeler av sykehusinnleggelsene for akutte mage-tarminfeksjoner hos barn under fem år i Norge, skyldes rotavirus. Med vaksinen håper vi at dette vil få en brå slutt. Det er nok mange foreldre som gjerne ville unngått at barnet ble innlagt på sykehus, sier Sandbu.

700-1100 barn med rotavirussykdom behandles på sykehus i Norge hvert år.

I nesten ett år har rotavirusvaksinen vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Vaksinen er en drikkevaksine, som blir gitt ved seks ukers og tre måneders alder. Vaksinen inneholder levende svekkete virus som passerer barnets fordøyelsessystem normalt innen en uke.

Så langt har mer enn 41 000 spedbarn fått minst én dose rotavirusvaksine, men ordentlig beregning av vaksinasjonsdekningen kommer ikke før om flere måneder. Det er foreløpig for tidlig å se resultater av vaksinasjonen. Sesongen for rotavirussykdom pleier være fra etterjulsvinteren og til utpå våren.

LES OGSÅ: Barn med omgangssyke

Bivirkninger

Det første året er det utvidet bivirkningsovervåkning for rotavirusvaksinen, slik det er vanlig når en ny vaksine innføres i barnevaksinasjonsprogrammet.

Synne Sandbu, overlege på avdeling for vaksine ved Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet
Synne Sandbu, overlege på avdeling for vaksine ved Folkehelseinstituttet. Foto: Folkehelseinstituttet Vis mer

41.000 barn fått første dose siden oppstarten 13. oktober i fjor. Av disse er det ifølge Synne Sandbu, overlege på avdeling for vaksine ved Folkehelseinstituttet, er det meldt om mellom 300 og 350 mistenkte bivirkninger i løpet av de om lag 10 ½ månedene siden rotavirusvaksinen kom i program.

Ifølge Sandbu er det det meldt om:

  • Diaré
  • Luft i magen
  • Gulping
  • Oppkast
  • Uro
  • Skriking
  • Forkjølelse
  • Nedsatt matlyst

Det er også meldt om drøyt 30 av de meldte hendelsene er klassifisert som alvorlige mistenkte bivirkninger. En hendelse defineres som alvorlig hvis den fører til sykehusopphold på mer enn fem timer, er livstruende eller medfører kramper, bevissthetstap eller noe annet av medisinsk betydning.

Mange av de rapporterte, alvorlige mistenkte bivirkningene viste seg å være sykdom av annen årsak. Alle barna har kommet seg igjen.

- På grunn av økt risiko for tarminvaginasjon ved bruk av en tidligere rotavirusvaksine ble det ved utprøving av Rotarix gjennomført svært store kliniske sikkerhetsstudier, sier Sandbu.

I disse studiene ble det ikke påvist økt risiko for tarminvaginasjon eller andre alvorlige hendelser i vaksinegruppene. Men etterat vaksinen ble tatt i bruk, har overvåkningsdata fra noen folkerike land antydet en liten økning i forekomsten av tarminvaginasjon de første 1-2 ukene etter rotavirusvaksinasjon, forklarer Sandbu.

Tarminvaginasjon er en kjent, men sjelden tilstand hos småbarn, og innebærer en blokkering i nedre del av barnets tarm. Tilstanden kan ha sammenheng med virusinfeksjoner, arvelig disposisjon eller innføring av fast føde, men som oftest er årsaken ukjent.

- Man skal være veldig obs ved magesmerter og blod i avføringen. Det er en tilstand som rammer enkelte spedbarn. Behandlingen er den samme uansett om barnet er nyvaksinerte eller ikke, sier Sandbu.

LES OGSÅ: Vaksine mot småbarnsdiaré

Har du et spørsmål om ditt barns helse? Send inn ditt spørsmål til barnelege Jenny Ringnes.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer