De vanligste utslett hos nyfødte og spedbarn

Det er ikke uvanlig at en baby får utslett. Skurv, bleieutslett, nyfødtutslett er vanlige utslett. Det finnes noen utslett hos spedbarn som man bør være spesiell oppmerksom på.

UTSLETT: Nyfødte og spedbarn kan få flere forskjellige typer utslett. Foto: NTB Scanpix
UTSLETT: Nyfødte og spedbarn kan få flere forskjellige typer utslett. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Spedbarn (barn under et halvt år) kan få mange forskjellige typer utslett, og ofte er de helt ufarlige.

SE BILDER AV ULIKE UTSLETT HOS BABY I BILDEGALLERI LENGER NED.

Dette er de vanligste:

Babykviser

Babykviser er små kviser med hvit tupp i midten, og en rødlig farge rundt. Det kommer av talgkjertlenes naturlige reaksjon på egne hormoner. Babykviser oppstår oftest når babyen er mellom to og fire uker gammel.

– Spedbarn får dette utslettet i kinnene, panna, på haka og av og til ryggen. Det er ufarlig, og går over av seg selv, sier Jenny Ringnes, barnelege.

LES OGSÅ: De vanligste barnesykdommer

Skurv

Skurv er fet flass, oftest i hodebunnen, men det kan også forekomme rundt ørene, øyebryn, nakkefolder, og under armene. Det plager ikke nyfødte, og går over av seg selv i løpet av det første leveåret.

– Den beste måten å fjerne skurv på, er å gni hodebunnen inn med en nøytral olje etter et bad, og la oljen virke over natten, for så å bruke en myk tannbørste eller barnekam og forsiktig skrubbe flasset av, sier Ringnes.

Bleieutslett

Bleieutslett er et rødt, hovent utslett i bleieområdet. Utslettet kan bestå av forhøyede prikker eller være flatt, og er som regel plagsomt ved bleieskift.

Hudlege: Anne Birgitte Nordal, hudlege ved Hudklinikken og ved lommelegen. Foto: Teb foto.
Hudlege: Anne Birgitte Nordal, hudlege ved Hudklinikken og ved lommelegen. Foto: Teb foto. Vis mer

– Den beste behandlingen er å la stumpen få lufte seg så ofte som mulig. La barnet få ligge uten bleie, unngå parfymerte såper og kremer, og bruk rikelig med sinksalve ved hvert bleieskift for å forebygge utslett, råder Anne Birgitte Nordal, hudlege ved Hudklinikken og ved lommelegen.

Årsaken til bleieutslett er irritasjon fra urin og avføring. Dersom utslettet ikke blir bedre, eller om det sprer seg, kan det være et tegn på soppinfeksjon forklarer barnelege Ringnes. Dette behandles med soppkrem – kontakt helsestasjonen.

Hun forklarer videre: – Det er ikke alltid så lett å skille mellom ulike bleieutslett – tommelfingerregelen er at vanlig bleieutslett skåner hudfoldene, mens soppinfeksjon ikke gjør det.

Bleieutslett kan behandles med hydrokortison-krem, og Inotyol-salve til stell når hudflaten er rød.

LES OGSÅ: Bilder av ulike eksem hos barn

Erythema toxicum

Dette er et ufarlig utslett som alle nyfødte får i større eller mindre grad. Utslettet består av små gulaktige prikker med rød hud rundt, og de oppstår hvor som helst på kroppen.

– Utslettet bryter ut to til fem dager etter fødsel, og forsvinner av seg selv i løpet av to uker. Utslettet klør ikke, og trenger ingen form for behandling, sier Ringnes.

Bilder av ulike utslett

Klikk på bildet av større versjon.

Asiaflekker (mongolske flekker)

Asiaflekker viser seg som et mørkt, ofte blålig område på huden, særlig nederst på ryggen/øvre del av rumpa. Det kan også opptre andre steder på kroppen.

– Det kan ligne på blåmerker, men uten tegn på slag (flekk med forskjellig farge). Dette er normalt hos barn med asiatisk eller mørk hudfarge, sier Per Lagerløv, Professor i allmennmedisin, Universitetet i Oslo. (1)

Les mer om fødselsmerker

Professor i allmennmedisin, Universitetet i Oslo, Per Lagerløv Foto: Privat
Professor i allmennmedisin, Universitetet i Oslo, Per Lagerløv Foto: Privat Vis mer

Hemangiom

Hemangiom opptrer som bringebærlignende klumper i huden. Klumpene kommer som regel litt etter fødsel, og vokser med barnet før det som regel blir borte etter noen måneder/år.

– Det plager ikke barnet, med mindre det er plassert ved munn, nese og øyne. Det skal ikke gjøres tiltak med mindre det plager barnet, da kan man vurdere laser eller medisiner hos en spesialist, sier Lagerløv.

LES OGSÅ: Atopisk eksem

Utslett som kan være alvorlige

Petekier (hudblødninger) er et rødprikket utslett på barnets hud. Dersom man presser et gjennomsiktig melkeglass mot huden vil ikke rødfargen forsvinne. Da skal man kontakte lege med én gang. Dette kan være tegn på hjernehinnebetennelse, men også andre tilstander.

Barn kan også få rosen (erysipylas). Da vil barnet være akutt sykt, ofte med feber, og hevet hudflate som har en intens rødfarge. Ved mistanke om rosen skal man kontakte lege.

– Dersom et nyfødt barn får brennkopper skal en lege se på det, sier Lagerløv.

Les mer om utslett hos barn.

Når bør man kontakte lege?

Dersom barnet viser tegn på ett eller flere av disse symptomene, skal lege kontaktes:

  • Nedsatt bevissthet (for eksempel vanskelig å få smil eller øyekontakt)
  • Tydelig nedsatt appetitt (vil ikke suge bryst/flaske)
  • Feber (38 grader eller mer, målt i rumpa)

– Hvis du er engstelig for barnet ditt skal du alltid kontakte lege, påpeker Lagerløv.

Kilder

Artikkelen er oppdatert i sin helhet ved hudlege Anne Birgitte Thomas Nordal 13.12.20. Kilder ved oppdatering: 1) https://tidsskriftet.no/profil/lagerlov
Opprinnelig publisert 2016.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer