De vanligste barnesykdommene

Barnesykdommer er sykdommer som nesten bare rammer barn. Grunnet vaksiner er heldigvis de vanligste barnesykdommene i Norge ofte ufarlige.

BARNESYKDOMMER: Feber og utslett er symptomer som er tilstede blant flere av sykdommene. Foto: NTB
BARNESYKDOMMER: Feber og utslett er symptomer som er tilstede blant flere av sykdommene. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er barnesykdommer?

Barnesykdommer er et noe diffust begrep, men det er vanlig å bruke dette som en samlebetegnelse på sykdommer som nesten bare rammer barn fordi sykdommene ofte gir immunitet resten av livet.

Det finnes selvfølgelig unntak, eksempelvis kan man få skarlagensfeber mer enn en gang. Voksne kan også få såkalte barnesykdommer, men de har da ofte ikke hatt tilstanden som barn, og har derfor ikke fått immunitet.

De vanligste barnesykdommene i Norge er heldigvis oftest ufarlige. Det finnes barnesykdommer som har alvorlige forløp og følgetilstander, men grunnet gode vaksiner kan man effektiv få beskyttelse mot disse sykdommene og unngå potensielt alvorlig sykdom. (1, 2, 3)

LES OGSÅ: Derfor bør du vaksinere barna dine

VANNOPPPER: Slik utvikler sykdommen seg, og slik ser utslettet ut. Vis mer

1. Vanlige barnesykdommer (som det ikke gis vaksiner mot)

Disse barnesykdommene er de vanligste i Norge, og mange barn vil gå gjennom sykdommene:

Vannkopper

Vannkopper er en svært smittsom virussykdom som gir væskefylte blemmer som klør, samt gir feber. Det finnes en vaksine mot vannkopper, men denne inngår ikke i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.

Den fjerde barnesykdommen

Den fjerde barnesykdommen (tredagersfeber) er en sykdom forårsaket av et virus. Slik som flere andre barnesykdommer er et av symptomene utslett, ofte lokalisert til overkroppen, armer og bein. Utslettet kommer som regel etter tre dager med høy feber.

Den femte barnesykdommen

Den femte barnesykdom (parvovirus) er forårsaket av et virus. Viruset gir ofte først lett feber og luftveissykdommer noen dager før det oppstår et rødt utslett i ansiktet. Etter ytterligere noen dager sprer utslettet seg til resten av kroppen.

Hånd-fot-munn-sykdom

Hånd-fot-munn-sykdom er en virussykdom som medfører blemmer i munnen og på hender og føtter. Barnet kan også ha feber og smerter i munn og hals.

Skarlagensfeber

Skarlagensfeber er en sykdom forårsaket av en bakterie. Symptomene innebærer blant annet feber, halssmerter og utslett. Behandlingen er antibiotika.

LES OGSÅ: De vanligste barneutslettene

Vannkopper: Vannkopper er en svært smittsom virussykdom som de aller fleste barn blir smittet av. Foto: NTB
Vannkopper: Vannkopper er en svært smittsom virussykdom som de aller fleste barn blir smittet av. Foto: NTB Vis mer

2. Barnesykdommer det vaksineres for

Mange farlige sykdommer er nesten helt utryddet grunnet vaksinasjonsprogrammet. Nedenfor er en liste over sykdommer det i dag gis vaksine mot igjennom barnevaksinasjonsprogrammet, felles for alle sykdommene er at de kan gi livstruende og alvorlige følgetilstander.

Difteri

Difteri er en alvorlig bakterieinfeksjon som fører til betennelse i hals og øvre luftveier. Difteri kan gi ekte krupp. Vaksinen mot difteri gis i en sekskomponentvaksine, altså seks vaksiner som gis i en sprøyte, vaksinen heter DTP-IPV-HiB-Hep B.

Stivkrampe

Stivkrampe, også kalt tetanus, er en potensielt dødelig bakterie som rammer nervesystemet. Vaksine mot stivkrampe gis i sekskomponentvaksine som heter DTP-IPV-HiB-Hep B.

Kikhoste

Kikhoste er en bakteriell luftveisinfeksjon som gir kraftige hosteanfall. Kikhoste kan ramme både barn og voksne. Små barn har ofte et mer alvorlig forløp av tilstanden, og kan potensielt dø av tilstanden grunnet pustestopp under hosteanfallene. Vaksine mot kikhoste gis i sekskomponentvaksine som heter DTP-IPV-HiB-Hep B.

Poliomyelitt

Poliomyelitt er en virussykdom som kan gi alt fra lette symptomer til alvorlig sykdom med lammelser og hjernehinnebetennelse. Vaksinen mot poliomyelitt gis i sekskomponentvaksine som heter DTP-IPV-HiB-Hep B.

Haemophilus influensa type b (Hib)

Haemophilus influensa type b (Hib): Infeksjon med bakterien Haemophilus influenzae type b gir øvre luftveisinfeksjoner. Tilstanden kan utvikle seg videre og gi blant annet blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Vaksinen mot Hib gis i sekskomponentvaksine som heter DTP-IPV-HiB-Hep B.

Hepatitt B

Hepatitt B er en virussykdom som angriper leveren. Tilstanden kan utvikle seg til å bli en kronisk infeksjon med risiko for leversvikt og leverkreft. Vaksinen mot hepatitt B gis i sekskomponentvaksine som heter DTP-IPV-HiB-Hep B.

Pneumokokksyndrom

Pneumokokkbakterien er en hyppig årsak til lungebetennelse, samt bihulebetennelse og mellomørebetennelse hos barn. Hos små barn kan bakterien gi et alvorlig forløp med blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Vaksine mot pneumokokker gis som en egen vaksine – pneumokokkvaksinen.

Meslinger

Meslinger er en svært smittsom virussykdom som gir feber og utslett. Meslinger kan også gi et alvorlig forløp med hjernehinnebetennelse. Vaksinen mot meslinger gis i en kombinasjonsvaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Vaksinen kalles MMR vaksine etter de engelske navnene Measles (meslinger), mumps (kusma) og rubella (røde hunder).

Røde hunder

Røde hunder er en virussykdom som gir utslett og feber. Hos de fleste går sykdommen over uten komplikasjoner. Hvis gravide blir smittet tidlig i svangerskapet kan det medføre store skader på barnet. Vaksinen mot meslinger gis i kombinasjonsvaksinen MMR.

Kusma

Kusma er en virussykdom. Hovedsakelig rammer kusma spyttkjertlene, men kan også medføre sykdom i blant annet hjernehinnene og testiklene. Vaksinen mot kusma gis i kombinasjonsvaksinen MMR.

HPV

Humant papillomavirus (HPV) kan føre til kreft i livmorhalsen. HPV kan også gi økt risiko for andre kreftsykdommer. Vaksinen mot HPV gis som en egen vaksine.

Rotavirus

Rotavirus er et virus som forårsaker betennelsestilstand i fordøyelseskanalen, som medfører diaré. Hos små barn er rotavirus en viktig årsak til diaré som krever sykehusinnleggelse.

Vaksinen mot rotavirus er en drikkevaksine, øvrige vaksiner gis som sprøyter. Som regel inngår flere sykdommer i en vaksine, eksempelvis MMR vaksinen som beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder. De fleste vaksinene gis mer enn en gang da dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig med immuniteten. Enkelte typer vaksiner må man også få påfyll av i voksen alder for å opprettholde beskyttelse.

I tillegg til ovennevnte vaksiner tilbys det BCG-vaksine til barn som er i risikogrupper.

LES OGSÅ: Hva er flokkimmunitet?

Røde hunder: Røde hunder gir ofte feber og utslett. Foto: NTB
Røde hunder: Røde hunder gir ofte feber og utslett. Foto: NTB Vis mer

Sykdommene det gis vaksine mot er sykdommer som er smittsomme og kan gi et alvorlig forløp med sykdom og senskader, eksempelvis kan flere av tilstandene føre til blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Men takke være vaksinene er det heldigvis sjeldent man ser mange tilfeller av disse sykdommene i dag, enkelte av sykdommene er nærmest utryddet. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: Ingen sammenheng mellom meslingvaksinen og autisme

Kilder

1) Helsenorge, Hvorfor er det viktig å vaksinere? 2) Folkehelseinstituttet, Immunitet og hvordan vaksiner virker 3) Folkehelseinstituttet, Barnevaksinasjonsprogrammet – veileder for helsepersonell 4) Helsenorge, Kikhoste 5) Folkehelseinstituttet, Poliomyelitt (polio) – veileder for helsepersonell 6) Folkehelseinstituttet, Haemophilus influenzae-sykdom – veileder for helsepersonell 7) Folkehelseinstituttet, Pneumokokkvaksine – veileder for helsepersonell 8) Folkehelseinstituttet, Kusma – veileder for helsepersonell 9) Folkehelseinstituttet, Rotavirussykdom – veileder for helsepersonell

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer