Infeksjoner
Det er flere grunner til at barn får dårlig matlyst. Ifølge barnelege Kristin Jensen er infeksjoner den vanligste årsaken. Både en magetarminfeksjon, eller infeksjoner i luftveiene med slim, sår hals eller blemmer i munnen, kan gjøre at den lille ikke spiser som før.
- Man bør hjelpe barnet bli kvitt slimet med for eksempel saltvanns nesespray og nesesug. Ved omgangssyke må man huske gi barnet små mengder med drikke ofte, og ikke vente til de selv ber om det. Feber kan alene gi dårlig matlyst. Hovedgrunnen til å gi Paracet ved feber er for å bedre matlysten og sørge for at barnet drikker nok, sier hun.
Forstoppelse
Forstoppelse er en annen årsak til nedsatt matlyst. Jensen forklarer at barnet da ofte velger vekk fast føde til fordel for mer flytende mat.
- Husk at barnet kan være forstoppet selv om det har avføring opptil flere ganger daglig. Barneleger anbefaler ofte Movicol jr. som avføringsmiddel. Dette legemiddelet er reseptbelagt, ikke vanedannende og kan brukes over lang tid ved behov. Ved magesmerter skal forstoppelse stå øverst på listen for hva legen skal kartlegge, sier hun.
Når forstoppelse behandles med avføringsmidler, bør dette bare gjøres i samråd med lege.
Forstoppelse hos barn
Forstoppelse er vanligere hos barn over seks måneder enn hos de aller minste, og har ofte sammenheng med overgang til fast føde.
- Dette har mange årsaker, blant annet at man ikke får i seg nok væske og at fordøyelsen endrer seg ved at ny mat blir introdusert, opplyste barnelege Jenny Ringnes til Lommelegen tidligere.
Jensen forklarte i den anledning, at dette ofte vil gå over ved at barnet får i seg mer fiber og drikker nok vann.
Tegn på forstoppelse hos babyer kan være:
- Gråting i forbindelse med bæsjing
- Skyter rygg
- Strammer sammen rumpeballene
- Avføringen består av harde, små klumper
- Blod på avføringen som følge av rift i endetarmsåpningen
Allergi mot kumelk
Hos de aller minste som plutselig vegrer seg mot puppen eller flaska, og virker utilpass, må man mistenke kumelkproteinallergi, mener Jensen. Da er avføringen hos barnet gjerne slimete, grønn og kan ha spor av blod.
Hvis dette er tilfelle, anbefaler hun at mor i samråd med lege, eliminerer kumelkprotein fra kosten eller bruker kumelkfrie-erstatninger i minimum fire uker. Dersom barnet blir bedre, men verre igjen etter at mor drikker melk igjen, har man fasiten. Barnet tåler ikke kumelk og Jensen anbefaler at de holdes borte fra kumelk inntil de vokser det av seg, med nye provoaksjoner (mor tester melk igjen) hver tredje til sjette måned fremover.
- Refluks kan noen ganger gi matvegring selv om mange kanskje trøstespiser for å lindre de sure oppstøtene. Her kan også kumelkeliminasjon hjelpe, men de fleste trenger refluksmedisin på resept.
Les mer om: Pylorusstenose: Sprutoppkast hos spedbarn
Selektive spisevansker hos barn
Psykososialt
Ifølge Matportalen er det helt naturlig at barnets matlyst varierer. Årsaken trenger ikke å være sykdom, men simpelthen at barnet vokser mindre enn før, eller at aktivitetsnivået er lavere.
Utover sykdom og tannfrembrudd, forteller helsesykepleier Camilla Møllerløkken Østensen, at psykiske og sosiale forhold rundt barnet også er av betydning. Det kan være sykdom hos foreldrene, samlivsbrudd, dødsfall eller økonomiske utfordringer.
- Vi ser at utfordringer som har innvirkning på barnets psykososiale situasjon kan endre matlysten. Vektutviklingen hos barnet påvirkes av hvordan barnet har det, sier hun.
Unngå mellommåltider
Ifølge helsesykepleieren tåler de fleste barn å ikke spise like mye i alle perioder. Hun sier det viktig å holde på fastemåltider, og ikke gi barnet mange mellommåltider med kjeks, saft eller yoghurt.
- Man kan heller gi oftere og mindre måltider. Det kan være lurt å tilsette litt ekstra olje i matlaging eller myk margarin på brødskiva i perioder da barnet spiser lite, dette øker energiinnholdet, sier hun.
Andre råd for bedre matlyst
Utover dette anbefaler helsesykepleieren:
- Ta barnet med i matlagingen, dette kan øke lysten til å smake på mer nytt.
- Ha fokus på å ha et hyggelig måltid, framfor å ha fokus på mengde mat barnet spiser.
- Bruk bare vann som tørstedrikk.
Matportalen anbefaler også:
- Unngå ros, skjenn, belønninger og bestikkelser; det vil fort gjøre måltidene til en kamparena.
- Tilby grønnsaker kuttet i små biter i begynnelsen av måltidet dersom barnet vanligvis spiser lite grønnsaker.
- Kumelk og andre melkedrikker gir metthetsfølelse. For noen barn er det nok å begrense mengden drikke for at de skal spise mer. Maksimalt fem til seks dl melk om dagen er en grei tommelfingerregel.
- For småspiste barn er det spesielt viktig at maten som serveres er variert og godt sammensatt.