Gynekolog svarer:

5 årsaker til forsinket pubertet hos jenter

Når er det grunn til bekymring og hva bør man gjøre? Gynekolog Mette har svar.

KOMMER IKKE PUBERTETEN? Når jenter få mensen første gang varierer med 5 år. Illustrasjonsfoto: Maliutina Anna / Shutterstock / NTB
KOMMER IKKE PUBERTETEN? Når jenter få mensen første gang varierer med 5 år. Illustrasjonsfoto: Maliutina Anna / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Når puberteten ikke kommer til ventet tid

Den normale pubertet hos jenter starter engang mellom 8 og 14 år og viser seg ved at brystene begynner å utvikle seg, det kommer kjønnsbehåring, økt lengdevekst og etter hvert kommer første blødning, gjennomsnittlig mellom 12 og 13 år.

Hos cirka 3 % er utviklingen forsinket, og det kan ha flere årsaker.

«Man er litt sent ute i vår familie»

Det er lurt å høre om når mor og eventuelle søstre kom i pubertet. I noen familier kommer puberteten og første menstruasjon sent, kanskje to år senere enn forventet? Hvis jenta er frisk og lever et normalt liv, så er det bare å vente og se. Ingen grunn til videre utredning.

Forhold i jentas liv

Ulike forhold i jentas liv kan forsinke pubertetsutviklingen. Spiseforstyrrelser (bulimi og anoreksi), lav vekt, mye trening, flytting til nye omgivelser og psykiske påkjenninger kan være forklaring på forsinkelsen.

Sykdom og behandling

Alvorlig sykdom, for eksempel kreft i barneårene og behandling med cellegift eller bestråling mot underlivet kan skade eggstokkene så de ikke produserer de nødvendige hormoner for kjønnsutviklingen.

Genetiske sykdommer

Kromosomfeil, avvik i arveanleggene, kan påvirke kjønnsutviklingen. Det kan samtidig være andre unormale forhold som lengdevekst - både høy og lav -, ansiktsform og behåring samt unormale forhold ved hjerte og urinveier (nyrer, urinledere og blære).

Utviklingsavvik

Noe kan ha gått feil i utviklingen av de kvinnelige kjønnsorganer. Livmoren kan være feilutviklet eller helt mangle. Det kan være anatomiske avvik så menstruasjonsblodet ikke tømmes ut i skjeden, og det vil vanligvis medføre smerter på forventet menstruasjonstidspunkt. I meget sjeldne tilfeller kan det foreligge avvik i de deler av hjernen som styrer hormonproduksjonen, spesielt i hypofysen.

Når skal man søke lege?

Hvis det ikke er tegn på pubertet (brystutvikling eller kjønnsbehåring) ved 14 år eller fravær av menstruasjon ved 16 år, så er det grunn til å oppsøke lege.

Ved underlivssmerter bør man ikke vente med å søke lege!

Fastlegen kan vurdere om det er nødvendig med henvisning videre til barnelege eller gynekolog.

Utredning

Ved utredning av årsak til forsinkelse, er en grundig samtale viktig, med utspørring om når mor kom i pubertet, om det har vært noe unormalt ved jentas øvrige utvikling, spisevaner, intens trening og om mulige belastende forhold i hjem og skole.

Måling av høyde og vekt kan gi nyttig informasjon.

Brystutvikling og kjønnsbehåring vurderes. Jenta vil ofte grue seg til om det skal utføres en underlivsundersøkelse, men det er sjelden nødvendig.

Hvis hun kommer til gynekolog, kan det utføres ultralyd fra magen eller utenfor skjeden for kartlegging av anatomien. Det kan bli aktuelt med billeddiagnostikk (MR eller CT) for å undersøke underlivet eller hjernen.

Behandling

Utredningen vil kunne avsløre hva som er årsak til forsinkelsen. Noen ganger forholder man seg avventende, andre ganger starter man behandling. Det avhenger av hva som er årsaken.

Fremtidsutsikter: Hvordan vil det gå?

Man kan alltid kompensere for hormonmangel ved å tilføre de hormoner kroppen ikke selv produserer.

Ved utviklingsavvik kan man ved kirurgi korrigere anatomien så det kan bli avløp for menstruasjonsblodet og mulighet for normalt sexliv. De fleste med forsinket pubertet er i stand til å bli gravide, men noen må kanskje ha litt hjelp.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer