- Kjernejournal skal gi bedre pasientbehandling, spesielt i den akuttmedisinske kjeden. Kjernejournal samler de viktigste helseopplysningene om deg, sier Rune Røren, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse.
LES OGSÅ: Slik får du den fastlegen du vil ha
Kjernejournalen samler opplysninger
Tidligere, og fremdeles på en del steder, er det slik at systemene til fastlegen og sykehuset ikke snakker sammen.
- Hvis fastlegen din sender en henvisning til et sykehus, står det mange viktige opplysninger om deg. Problemet oppstår hvis du detter om og trenger hjelp fra sykehuset som ikke er planlagt. Du blir kjørt til et akuttmottak, og de som er der vet i utgangspunktet ingenting om deg, forteller Røren.
Han forteller at mange ikke er klar over dette.
- Det fastlegen skriver om deg i sitt system, vet ikke legen på sykehuset. Mange tror det, men slik er det ikke.
Kjernejournal samler ifølge helsenorge.no informasjon fra flere kilder og gjør disse opplysningene tilgjengelig både for deg og for helsepersonell.
I din kjernejournal kan du se følgende opplysninger:
- Egne registreringer
- Legemidler
- Besøkshistorikk fra sykehus
- Kritisk informasjon
- Logg over hvem som har gjort oppslag i din kjernejournal
- Innstillinger
LES OGSÅ: Hva betyr det å ha høy blodprosent?
Blå- og rødknapp
Både du og helsepersonell kan registrere opplysninger på din kjernejournal.
Dette gjøres via Min helse. Her kan du også sjekke hva som står om deg og hvilken virksomhet kjernejournalen er blitt åpnet av, hvem og når.
Rune Røren forteller at kjernejournal har en ”blåknapp” og en ”rødknapp”, avhengig av hva som står i kjernejournalen.
- Hvis du ankommer akuttmottaket, vil en knapp lyse blått eller rødt hvis det er registrert spesielle opplysninger om deg, sier han.
- Rødknapp: Hvis en lege har registrert kritisk informasjon om deg som gjør at du bør få spesiell behandling. Dette kan for eksempel være alvorlig allergi, alvorlige tilstander eller pågående behandling som for eksempel kreftbehandling. Dette vil da dukke opp, gitt at en lege har registrert dette.
- Blåknapp: Indikerer at pasienten selv har registrert viktig helseinformasjon som er av interesse. Dette kan være sykdomshistorikk, nærmeste pårørende og kontakter.
Kritisk informasjon
Fastlegen og andre leger som behandler deg, kan registrere kritisk informasjon om helsen din i kjernejournalen, ifølge Helsenorge.no. Det er kun et fåtall av pasienter hvor dette er relevant, men det er viktig for dem det gjelder.
Kritisk informasjon i kjernejournal er helseopplysninger som det kan være avgjørende at helsepersonell kjenner til i en akuttsituasjon. Dette er opplysninger som kan endre valg av undersøkelse, behandling og oppfølging av deg på sykehus.
Eksempel på kritisk informasjon er:
- Alvorlige allergier eller overfølsomhetsreaksjoner (allergi mot penicillin, tidligere problemer med narkose m.m)
- Implantater (proteser, pacemaker m.m.)
- Viktige behandlinger du får (dialyse m.m.)
- Sjeldne, alvorlige tilstander (blødersyke m.m)
Opplysninger som ikke blir registrert i kjernejournal:
- Alle tidligere diagnoser
- Notater fra pasientjournal
- Blodprøvesvar og andre undersøkelsesresultater
LES OGSÅ: Journalføring og taushetsplikt
Reservasjon mot kjernejournal
Du har mulighet til å reservere deg mot kjernejournal.
- Hvis det er noen som ikke ønsker kjernejournal kan man reservere seg mot det, sier Røren.
Han opplyser at det så langt er ca. 2600 personer som har gjort dette. Ved reservasjon blir opplysninger i kjernejournal øyeblikkelig sperret for helsepersonell og etter 30 dager slettes alle opplysningene fra registeret.
- Reservasjon er en vurdering den enkelte må gjøre mellom beskyttelse av eget privatliv og potensielt bedre helsehjelp, sier Røren.
LES OGSÅ: Journalføring og taushetsplikt
Hele Norge i 2017
Rundt 2,3 millioner mennesker har i dag kjernejournal. Ifølge ehelse.no startet helseregion Sør-Øst innføringen på Akershus Universitetssykehus (Ahus) 15. august 2015. Sørlandet sykehus startet innføringen 1. mars 2016, og sykehuset Innlandet startet 11. mai 2016. Oslo Universitetssykehus (OUS) og Sunnaas innføres høsten 2016. Resten av helseregion Sør-Øst innføres i 2017.
Helseregion Nord-Norge startet innføringen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) 1. november 2015. Planen er at resten av helseregion Nord-Norge vil innføre kjernejournal i 2016.
Resten av helse-Norge er per dags dato innført i kjernejournal.
- Våre erfaringer er at dette blir tatt godt imot av pasientforeningene. Tidligere har pasienter måttet gjenta sykdomshistorikken sin om igjen og om igjen, det trenger de ikke nå, sier Røren.
Har du et helsespørsmål? Send inn ditt spørsmål til Dr. Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.