Kunnskapssenteret har utviklet et nytt hjelpemiddel for å måle pasientenes erfaringer med fastlegen, som grunnlag for forbedring.
Ved hjelp av et spørreskjema og et registreringsverktøy, kan pasientene hjelpe legene i kvalitetssikring av arbeidet ved fastlegekontorene.
– Pasienters erfaringer er en viktig indikator på kvalitet i helsetjenestene. Undersøkelser har vist at det er få fastleger i Norge som måler pasientenes erfaringer systematisk. Vi håper at verktøyet kan bidra til at flere fastleger vil foreta slike målinger, og bruke resultatene til kvalitetsforbedring, sier prosjektleder Olaf Holmboe i Kunnskapssenteret, til Lommelegen.no.
LES OGSÅ: Vurderer du å bytte fastlege?
Testet på nær 500 pasienter
Det er Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Uni Research i Bergen (AFE) som har bestilt dette prosjektet. Verktøyet, som har fått navnet «PasOpp fastlege - for måling av pasientopplevelser», ble tilgjengelig 11. mars i år på Kunnskapssenterets nettsider.
– Det er ikke nødvendig å bestille verktøyet, det er fritt tilgjengelig og kan lastes ned fra våre nettsider, opplyser Holmboe.
Undersøkelsen består av et spørreskjema som er testet i både pilotundersøkelse og en større undersøkelse med et utvalg på cirka 5000 pasienter.
Ifølge undersøkelser gjort av Commonwealth Fund, er det få fastleger i Norge som regelmessig måler og følger opp kvalitet og pasienterfaringer.
– Det finnes andre skjemaer som har vært benyttet i Norge. Det instrumentet vi har utviklet, kompenserer for noen av svakhetene ved andre tilsvarende instrumenter. Det er meningen at legene selv skal foreta undersøkelser blant egne pasienter, for å finne eventuelle forbedringspunkter ved sin praksis, forklarer Holmboe.
LES OGSÅ: Når bør du kontakte legevakt?
– Pasientenes erfaringer er viktige for fastlegene
Kari Sollien, leder i den Den Norske Allmennlegeforeningen, mener det er positivt at fastleger får tilbakemeldinger fra pasientene, og at mange praktiserer dette.
– Pasientenes erfaringer er viktige for fastlegene, og mange legekontorer har allerede etablerte rutiner for å undersøke dette. Hvordan det skjer, varierer betydelig. Noen har leid utstyr tilsvarende det man kan se på for eksempel flyplasser, der pasienten bare trykker på ansikter som varierer fra sur til blid, noen har spørreskjemaer de bruker regelmessig, og andre har «postkasser» på venterommet, der pasientene kan legge igjen tips og vurderinger, sier Sollien.
Hun mener det nye tilbudet til kunnskapssenteret også vil kunne hjelpe legekontorene til å samle inn slik informasjon.
– Informasjonen må brukes til kvalitetsforbedring, hvis den skal ha nytte, påpeker hun.
Det er i utgangspunktet bare legen eller legekontoret som får tilgang på informasjonen, men de har også mulighet til å synliggjøre resultatene for andre, ifølge Norsk Helseinformatikk.