Hvert år dør mer enn 2,3 millioner mennesker av arbeidsrelaterte sykdommer. Det vil si 6400 personer om dagen, ifølge FN-sambandet.

I 2014 ble det registrert 44 arbeidsskadedødsfall i Norge og 13 av de som døde på jobb i fjor var utenlandske statsborgere.

Det er flest arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg, viser tall fra Arbeidstilsynet.

De fire næringene med flest arbeidsskadedødsfall i 2014:

• Bygg og anlegg (11 dødsfall),
• jordbruk, skogbruk og fiske (8 dødsfall),
• transport og lagring (8 dødsfall)
• industri (6 dødsfall)

Regionene med flest arbeidsskadedødsfall var Indre Østland (12), Vestlandet (10), Østfold og Akershus (8) og Midt-Norge (8).

LES OGSÅ: Når er du for syk til å jobbe?

Menn oftere skadet enn kvinner

Det antas at arbeidsulykker utgjør rundt 12 prosent av alle ulykker i Norge, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt.

I fjor mottok Arbeidstilsynet 2824 meldinger om arbeidsrelatert sykdom, og det ble innrapportert 2173 arbeidsskader i samme periode.

Menn ligger også høyere på skadestatistikken enn kvinner, og arbeidsskader rammer oftere unge mennesker.

– I snitt sier 16 prosent at de har stor risiko for å bli utsatt for skade på arbeidsplassen, sier Steinar Aasnæss, avdelingsdirektør ved avdeling for nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse i STAMI.

Ifølge tall fra Arbeidstilsynet dør 321 000 mennesker hvert år av arbeidsulykker, og cirka 860 000 personer blir daglig skadet på jobb. Det er også 160 millioner såkalte «ikke-fatale» arbeidsrelaterte sykdommer per år.

LES OGSÅ: Slik vet du om legemiddelet du kjøper på nett er lovlig

Har større risiko for å dø på jobb

Arbeidstilsynet avdekket i 2012 at utenlandske arbeidstakere har betydelig større risiko for å bli skadet eller dø på jobb.

- Risikofylte jobber, språkproblemer, dårlig opplæring og mangel på verneutstyr er en farlig kombinasjon. Konsekvensen er at disse arbeidstakerne verken klarer å ivareta sin egen eller andres sikkerhet. Dette kan få store og alvorlige følger, både for dem selv og andre, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen, i en pressemelding.

Hun understreker at dette er noe de som ansetter eller leier inn utenlandske arbeidstakere må ta inn over seg.

De utenlandske omkomne hadde arbeidsgivere som tilhørte næringene:

• jordbruk, skogbruk og fiske (4 arbeidsskadedødsfall),
• bygg og anlegg (4 arbeidsskadedødsfall),
• transport og lagring (2 arbeidsskadedødsfall)
• forretningsmessig/annen tjenesteyting (3 arbeidsskadedødsfall), ifølge Arbeidstilsynet.

Verdensdagen for HMS

28. april er verdensdagen for HMS, som er markert av FNs arbeidsorganisasjon ILO. Denne datoren er også fagbevegelsens minnedag for ofre for arbeidsrelaterte sykdommer og ulykker.

Formålet med dagen er å skape internasjonal oppmerksomhet om trender innen sikkerhet og helse og omfanget av arbeidsrelaterte skader, sykdommer og dødsfall. I år er fokuset rettet mot forebygging.

Alle har rett til et sunt og trygt arbeidsmiljø, står det i konvensjonen nr.155 om sikkerhet og helse i arbeidsmiljøet.

– Det hviler et tungt ansvar på arbeidsgiver for å sikre anstendige, trygge og sunne arbeidsforhold på arbeidsplassen. Men alle parter må vise ansvarlighet i praksis, sier assisterende generalsekretær Rune Arctander i FN-sambandet, i en pressemelding.

LES OGSÅ: Så mange sykt barn-dager har du krav på

Setter fokus på arbeidskriminalitet

Ifølge FN.no er kriminalitet i arbeidslivet en økende utfordring og stadig flere bransjer preges av useriøse forhold.

I januar la Regjeringen fram en strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Arbeidsmiljøkriminalitet er brudd på lover og forskrifter som beskytter arbeidsmiljøet. De sentrale lovene er arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven og allmenngjøringsloven.

Typiske overtredelser er:

• manglende opplæring eller instruks som fører til død eller personskade
• feil ved utstyr og maskiner som fører til død eller personskade
• svikt i opplæring, rutiner eller utstyr som skaper fare for ulykker
• ulovlig overtid
• mangler ved bedriftens internkontrollsystem
• sosial dumping

• Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til Brynjulf Barexstein, allmennlege og sjefsvarlege på Lommelegen.