De vanligste klagene på fastleger

Lang ventetid for time, vanskelig å komme gjennom på telefon og kommunikasjonssvikt, er noen av de vanligste klagene Pasient- og Brukerombudet mottar.

VENTETID: Normalt skal du få time hos fastlegen innen fem dager.  Foto: NTB Scanpix
VENTETID: Normalt skal du få time hos fastlegen innen fem dager. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

I dag reguleres en rekke forhold rundt fastlegeordningen i avtaler. Fastlegeforskriften, som kom i 2012, stiller flere krav til fastlegene:

  • Pasienter skal få time så raskt som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager.
  • 80 prosent av telefonene skal normalt besvares innen to minutter.
  • Fastlegene skal kunne motta timebestilling elektronisk.
  • Fastlegene skal tilby hjemmebesøk om nødvendig. Dette kan være aktuelt når pasienter som trenger helsehjelp, ikke selv kan møte hos legen.
  • Legene skal i større grad tilby forebyggende tiltak.

Forskriften ble lansert i 2012 av daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Forskriften er viktig for å kunne tilby en like god fastlegetjeneste i hele landet. Fastlegene er sentrale for å gi kroniske pasienter bedre oppfølging i helsetjenesten. Befolkningen er svært fornøyde med fastlegene, og vi ønsker å bygge på dette når vi forbedrer ordningen. Derfor har vi hatt tett dialog både med Legeforeningen, KS og brukerne, og har tatt med mange av de gode innspillene vi har fått i forskriften, sa Strøm-Erichsen den gang. Her kan du lese hele Fastlegeforskriften.

LES OGSÅ: Slik får du den fastlegen du vil ha

Flest klager på vanskelig å komme gjennom på telefon og lang ventetid på time

Selv om fristene til fastlegen reguleres i lov, er det mange som erfarer at det tar både lang tid å få kontakt med fastlegen og at ventetiden for å få time er lang.

- Ut ifra henvendelser hit, kan vi fastslå at mange erfarer at det er vanskelig å komme gjennom på telefon.

- Det er ikke slik at 80 prosent av alle telefoner til Norges fastleger besvares, det vil si ikke til telefonsvarer, innen 2 minutter. Vi erfarer også at det for mange er vanskelig å få time innen fem dager, sier Anne-Lise Kristensen, Pasient- og Brukerombudet i Oslo og Akershus.

MOTTAR HENVENDELSER: Anne-Lise Kristensen, Pasient- og Brukerombudet i Oslo og Akershus. Foto: Ombudet
MOTTAR HENVENDELSER: Anne-Lise Kristensen, Pasient- og Brukerombudet i Oslo og Akershus. Foto: Ombudet Vis mer

Slik klager du

Alle fylker har et Pasient- og brukerombud, og hvis du ikke er fornøyd med fastlegen din, kan du henvende deg til ditt lokale kontor for råd.

Kristensen forteller at dersom du av ulike årsaker ikke er fornøyd med din fastlege, kan du:

  • Ta det opp direkte med fastlegen
  • Kontakte Pasient- og brukerombudet for råd, veiledning og klagebistand
  • Klage til Fylkesmannen
  • Bytte fastlege

Formålet med fastlegeordningen er ifølge Kristensen å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til.

Får daglig klager

- Pasient- og brukerombudene får daglig henvendelser der ett eller flere av målene med fastlegeordningen ikke oppfylles sett fra pasientens ståsted. Ett av formålene med fastlegeordningen er at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til. I enkelte deler av landet er det utfordringer med rekruttering av leger og gjennomtrekken av leger er stor. Pasienter opplever derfor å måtte forholde seg til mange ulike leger i løpet av relativt kort tid.

Ombudene hører også bekymringer og frustrasjon over leger som er dårlige i norsk. Pasientene frykter kommunikasjonssvikt og for at de ikke skal få faglig forsvarlig hjelp. Kommunikasjonssvikt og misforståelser er en trussel mot pasientsikkerheten.

I årsmeldingen for 2014 anbefalte pasient- og brukerombudene at fastlegenes rolle i helsetjenesten måtte evalueres. Dette med utgangspunkt i fastlegen er som en koordinator for pasientene i et veldig komplekst bilde av rettigheter, muligheter, valg og begrensninger. Ombudene kan ikke se at fastlegeordningen er evaluert med tanke på kvaliteten i tjenesten og tilgjengeligheten siden 2006 (Norges forskningsråd på oppdrag fra Regjeringen).

- Ombudene anbefaler derfor at fastlegeordningen må evalueres med tanke på om målsettingen med ordningen oppfylles, sier Kristensen.

LES OGSÅ: Spørsmål og svar om fastlegeordningen

Vet for lite

VET FOR LITE: Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennleger, er ikke sikker på om ventetiden på norske legekontor er så dårlig. Foto: Sykehuset i Østfold
VET FOR LITE: Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennleger, er ikke sikker på om ventetiden på norske legekontor er så dårlig. Foto: Sykehuset i Østfold Vis mer

Petter Brelin, lege og leder av Norsk forening for allmennmedisin, er ikke sikker på om ventetiden på norske legekontor er så dårlig som Pasient- og Brukerombudet gir uttrykk for.

- Dette vet vi for lite om, men det er grunn til å tro at mange leger har god tilgjengelighet, mens det kan være større utfordringer andre steder. Hvordan den generelle tilgjengeligheten er, er det vanskelig å si noe om, da det ikke er gjort noen større undersøkelser på dette, sier Brelin.

Han er usikker på om ventetiden på ordinære timer er lang.

- Mitt inntrykk er at ventetiden ikke er så veldig lang, jeg er derfor usikker på om det er et stort problem. Jeg tror telefontilgjengeligheten er et større problem, sier Brelin.

- Hva kan de pasientene som opplever lang ventetid gjøre?

- Det gode rådet er at hvis du er misfornøyd med legen din av en eller annen grunn, så kan du bytte. Da vil du gjøre tilgjengeligheten bedre der du kom fra, og du vil sikkert finne en lege som har bedre kapasitet, sier Brelin.

Slik får du europeisk helsetrygdkort

OPPFYLLER IKKE KRAVENE: Pasient- og brukerombudene får daglig henvendelser der ett eller flere av målene med fastlegeordningen ikke oppfylles sett fra pasientens ståsted. Foto: NTB Scanpix
OPPFYLLER IKKE KRAVENE: Pasient- og brukerombudene får daglig henvendelser der ett eller flere av målene med fastlegeordningen ikke oppfylles sett fra pasientens ståsted. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Slik bytter du fastlege

Fastlegeordningen ble innført i Norge i 2001, og innebærer at alle som ønsker det skal kunne få en fast lege å forholde seg til. Mange hadde nok allerede mer eller mindre faste leger de forholdt seg til, men med den nye ordningen ble dette overført til kommunene. I dag er det hjemkommunen din sitt ansvar å sørge for at du får den nødvendige helsehjelpen du trenger.

- De fleste som er bosatt i Norge har krav på fastlege. 1. januar var antall innbyggere som var deltakere i fastlegeordningen 5.239.509. Antall innbyggere som ikke deltar i ordningen er 23.523, opplyste avdelingsdirektør Toril Lislien i Helfo til Lommelegen i februar i år.

Selve byttet gjør du på helsenorge.no. Husk at du må ha BankID (kodebrikke fra banken din) eller annen elektronisk ID (Buypass) for å benytte tjenesten. Herfra går du videre til å bytte fastlege. Her finner du også lister over ledige fastleger.

Samme sted er det også mulig å melde seg ut av fastlegeordningen dersom du ønsker. Det er nemlig en frivillig ordning, og vil du ikke ha fastlege, så er det greit. Men da kan du måtte regne med lengre ventetid når du trenger legetime. De aller fleste nordmenn er med i fastlegeordningen.

Det er også mulig å bytte fastlege på telefon – på 800HELSE (80043573). Byttet er gjeldende fra den 1. i påfølgende måned.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer