Unnlatelse av å gi opplysning om samboerskap ved uføretrygd som ung ufør

Spørsmål

Hei!
Jeg ble ung ufør 20.02.16.
Og har hatt samboerskap siden 2010 og ikke fått oppgitt dette til nav, ønsker å gjøre dette så fort som mulig, men hva blir konsekvensene av dette?

Hvordan går jeg fram nå?

Skal jeg bare fylle opp samboerskap i skjemaet de har?

Hvor kan man lete å finne svar på følgende spørsmål?

A) har dere vært samboere før?
Vi har vært samboere siden 2010, skriver jeg det?
Hvor får jeg vite om samboer har pensjon fra folketrygden el AFP ?
B) samboer går på aap, skal man svare ja på arbeidsinntekt(lønns-/næringsinntekt?
C) hva er kapitalinntekt?
D)hva er pensjonsinntekt( tjenestepensjon, pensjon fra utlandet, pensjonsforsikring, livrente,gavepensjon o.l)?

Svar

Jeg viser til dine spørsmål rundt rettighetene om ung ufør som samboer og konsekvensene av å holde tilbake informasjon. Jeg legger til grunn at du har fått innvilget uføretrygd beregnet som ung ufør ettersom ekteskap eller samboerskap ikke fører til lavere arbeidsavklaringspenger uansett med eller uten beregning som ung ufør. Arbeidsavklaringspenger overtar som regel etter at sykepengene er oppbrukt og er en tidsbegrenset ytelse.

Når det gjelder den varige ytelsen uføretrygd, framkommer bl.a. følgende i folketrygdloven § 12-13 om uføretrygdens størrelse:

«Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet (ordinær sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. Minste årlige ytelse er likevel 2,33 ganger grunnbeløpet dersom vedkommende mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,48 ganger grunnbeløpet (høy sats).
For et medlem som har blitt ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsene som nevnt i andre ledd henholdsvis 2,66 og 2,91 ganger grunnbeløpet.»

Du skriver at samboerskapet har vart siden 2010, slik at det må kunne legges til grunn at du har levd sammen med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene før du fikk innvilget uføretrygd som ung ufør. I stedet for en ytelse som utgjør brutto kr 246 252 pr. år, mottar du sannsynligvis kr 269 396 pr. år. Dette innebærer at du har mottatt i overkant av kr 20 000 for mye uføretrygd fra februar 2016 og fram til nå.

Folketrygdordningen er i stor grad basert på tillit. Derfor er det av stor viktighet at NAV får de nødvendige og relevante opplysningene som skal til for å kunne sørge for rett ytelse til den enkelte. Det finnes flere bestemmelser i folketrygdloven hvor det framkommer en plikt for brukerne om å gi opplysninger og informasjon. For eksempel vises til folketrygdloven § 21-3 hvor bl.a. følgende framkommer:

Ǥ 21-3. Medlemmets opplysningsplikt
En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.»

Når det gjelder hvilke følger og konsekvenser unnlatelse av å gi opplysninger kan føre til, framkommer følgende i folketrygdloven § 21-7:

«§ 21-7. Uriktige opplysninger m.m. – følger for ytelser fra trygden
Et krav om en ytelse kan avslås og en innvilget ytelse kan holdes tilbake eller stanses helt eller delvis dersom vedkommende
a) mot bedre vitende gir uriktige opplysninger,
b) holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, eller
c) uten rimelig grunn unnlater å etterkomme pålegg som er gitt med hjemmel i denne loven.»

I tillegg finnes pliktregler om tilbakebetaling av urettmessige ytelser, som i folketrygdloven § 22-15 hvor bl.a. følgende framkommer:

Ǥ 22-15. Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til noen som ikke hadde krav på den, kan kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger.»

Ettersom uriktige opplysninger kan føre til inngripende handlinger som helt eller delvis stans og tilbakebetaling av allerede utbetalte og som regel oppbrukte penger, er det viktig at NAV sørger for god veiledning og informasjon. Ved vurderingen av om og når du burde forstått at utbetalingen du har mottatt skyldtes en feil, er det avgjørende hvor åpenbar eller synlig feilen er. Sentralt i denne vurderingen er nettopp hvilken informasjon du har fått for eksempel i vedtak, i orientering om rettigheter og plikter, i pensjonsbrev, på utbetalingskort eller i samtaler med NAVs organer, og kvaliteten på denne informasjonen. Arbeids- og velferdsetaten har plikt til å gjøre stønadsmottakerne kjent med de forhold som er avgjørende for retten til ytelser, og å gi dem veiledning om deres rettigheter og plikter etter folketrygdloven og de øvrige lover etaten foretar utbetalinger etter. Vurderingen av hva du som bruker burde ha forstått må gjøres ut fra en konkret vurdering av det aktuelle informasjonsmateriell, slik det lød på det tidspunkt stønaden ble tilstått.

Det er på den annen side forventet at en stønadsmottaker setter seg inn i den informasjonen vedkommende får fra Arbeids- og velferdsetaten, herunder at vedkommende leser de dokumentene han eller hun får tilsendt. Dersom en unnlater å sette seg inn i den informasjonen en mottar, er det i seg selv uaktsomt. Men det skal også sies at rettsvillfarelse, som innebærer at man ikke kjenner til rettsregelen eller innholdet i den, ikke fritar for ansvar.

Søknadsskjemaene i NAV er utarbeidet på en slik måte at de relevante og nødvendige opplysningene skal framkomme. På søknadsskjemaet for uføretrygd er det et punkt 2 om opplysninger om sivilstand. Der krysses av for om man er enslig, gift, samboer mv. I feltet under fyller man inn opplysninger om samboeren og dato for når man ble samboer, eventuelt felles barn mv.

Det kan tyde på at det var her det sviktet og spørsmålet med hensyn til eventuell tilbakebetaling av differansen mellom uføretrygd som enslig og som samboer avhenger av om det var uaktsomt eller forsettlig holdt tilbake opplysninger.
Dersom det er registrert i folkeregisteret at dere er samboere, har NAV hatt passiv kunnskap, kan man si, om samboerskapet og det kan muligens kunne si at du ikke holdt dette aktivt skjult, men kanskje ikke krysset av eller fylte ut noe under punkt 2 i søknaden. Dersom det er unnskyldelig at du ikke aktivt har opplyst om samboerskapet på søknadsskjemaet, at du kanskje har informert muntlig om at du er samboer og NAV har hatt informasjon om at du hadde samboer før du fikk innvilget uføretrygd uten å foreta seg noe, kan det hende NAV kan se mildere på saken og eventuelt foreta en skylddeling i forbindelse med tilbakebetalingen. Du bør nok imidlertid være forberedt på at du kan komme til å få et vedtak om å måtte tilbakebetale differansen mellom uføretrygd som enslig og som samboer. Dersom du ikke har mulighet til å betale hele differansen med en gang, vil NAV Innkreving kunne vurdere en nedbetalingsplan med trekk i løpende ytelse.

Svar på spørsmålene:
Når det gjelder å kunne finne fram i regelverk og retningslinjer for å finne svar, vil jeg anbefale deg å gå inn på www.nav.no og www.nav.no/rettskildene

Det viktigste nå er imidlertid å sørge for så raskt som mulig at NAV nettopp får de nødvendige opplysningene om samboerskap: navn og fødselsnummer på samboer og fra hvilken dato dere ble samboere samt en forklaring på hvorfor opplysningene gis først nå ca. ett år etter at uføretrygd ble innvilget. Dette bør du gjøre skriftlig i brev eller elektronisk melding og eventuelt bruke søknadsskjemaet for uføretrygd slik at NAV får korrigert ytelsen framover i tid og at eventuell feilutbetalingsperiode blir så kort som mulig.

På spørsmålet om hvor du kan få vite om samboer har utbetalt pensjon fra folketrygden eller AFP, vil jo samboer forhåpentligvis kunne svare på det. Du opplyser om at samboer har arbeidsavklaringspenger, slik at jeg vil anta samboer ikke samtidig har alderspensjon eller avtalefestet pensjon. NAV bør imidlertid kunne svare på dette ved at samboeren din ringer til kontaktsenteret på telefon 55 55 33 33 og spør om nødvendig eller henvender seg til sitt lokale NAV-kontor.

Ettersom samboer mottar arbeidsavklaringspenger, skal din samboer kun svare ja på arbeidsinntekt (lønns-/næringsinntekt) dersom han faktisk er i lønnet eller ulønnet arbeid ved siden av arbeidsavklaringspenger. Dersom han ikke arbeider ved siden av 100 % arbeidsavklaringspenger, skal han ikke svare ja.
På spørsmålet om hva kapitalinntekt er, kan vel dette beskrives i en skatterettslig sammenheng som et fellesbegrep for kapitalavkastning og kapitalgevinst i motsetning til arbeidsinntekt. Selv om kapitalinntekt ikke er pensjonsgivende inntekt som arbeidsinntekt og flere trygdeytelser er, skal kapitalinntekt inngå i beregningsgrunnlaget for alminnelig inntekt.

På spørsmålet ditt om hva pensjonsinntekt (tjenestepensjon, pensjon fra utlandet, pensjonsforsikring, livrente, gavepensjon o.l) er, er dette nettopp inntekt som ikke er arbeidsinntekt, men som man har opparbeidet seg rett til gjennom enten tidligere arbeidsforhold som statlig eller kommunal tjenestepensjonsordning, eller gjennom forsikring mv. som kommer på toppen av og som supplement til eventuell trygdeytelse.

Skulle du motta et vedtak du ønsker å klage over, har du klagerettigheter og har også rett til å la deg bistå/representere av advokat eller annen fullmektig.