Sykepenger til arbeidstakere

Retten til sykepenger er fastslått i folketrygdloven.

RETT TIL SYKEPENGER: Det finnes noen kriterier du må oppfylle føær du har rett til sykepenger. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
RETT TIL SYKEPENGER: Det finnes noen kriterier du må oppfylle føær du har rett til sykepenger. Foto: NTB Scanpix/ShutterstockVis mer

Hvem har rett til sykepenger?

Man har rett til sykepenger hvis man er medlem av folketrygden, og oppfyller følgende kriterier:

  • Grunnen til at man ikke kan jobbe er egen sykdom, skade eller øvrig medisinsk tilstand ikke forenlig med arbeid på aktuelle tidspunkt, og videre skal dette føre til tap av pensjonsgivende inntekt.
  • Man skal ha vært i jobb i minst fire uker i perioden før man ble sykmeldt.
  • Inntektsgrunnlaget må utgjøre minst 50% av grunnbeløpet i folketrygden, altså 0,5 G.

Man har i utgangspunktet ikke rett til sykepenger hvis man er ute av stand til å arbeide på grunn av sosiale problemer, økonomiske vanskeligheter eller andre livsproblemer. Det kan likevel være fullt ut forståelig at man har behov for å være borte fra jobben i slike sammenhenger, for eksempel i en periode med sorg. Slikt fravær må i utgangspunktet avtales med arbeidsgiveren. Denne bestemmelsen praktiseres med skjønn ved dødsfall i nær familie.

Ved kosmetiske operasjoner ytes det for eksempel ikke sykepenger, med mindre det oppstår uforutsette komplikasjoner. Det er legen som skal vurdere om man er arbeidsufør, og eventuelt graden av uførhet. Legen skal dokumentere arbeidsuførheten med en sykmelding. Man skal møte opp personlig hos legen for å få vurdert om man kan sykmeldes. En telefonhenvendelse til legen godtas som regel ikke, men om man ikke har mulighet til å komme til legen fra første sykedag, kan en telefonhenvendelse være aktuelt for å dokumentere sykdom fra aktuelle dato fram til oppmøte hos legen innen kort tid. Vanligvis er det ikke mulig å få sykmelding med tilbakevirkende kraft, bortsett fra i helt spesielle situasjoner. Psykisk sykdom med manglende sykdomsinnsikt kan være et eksempel på en slik situasjon.

Hvor mye kan man få i sykepenger?

Dersom man har rett til å få sykepenger, gjelder følgende: Arbeidsgiver betaler normalt sykepenger for de første 16 dagene, fra og med den første sykefraværsdagen. Alle dager teller, ikke bare de dagene man skulle vært på jobb. Grunnlaget for hvor mye sykepenger man får er den gjennomsnittlige ukesinntekten før man ble arbeidsufør, vanligvis de siste fire ukene.

Kun vanlig arbeidslønn inkluderes i sykepengegrunnlaget - overtid, ferie- og bilgodtgjørelse og så videre regnes ikke med. Sykepengegrunnlaget kan fra arbeidsgiver tilsvare full lønn. Hvis sykmeldingen går over 16 dager, vil NAV begynne betale sykepenger fra den 17. dagen. Da vil normalt ukesinntekten omregnes til årsinntekt, og sykepengegrunnlaget kan endres noe. NAV utbetaler ikke sykepenger som overstiger 6 G (6 ganger folketrygdens grunnbeløp). Ved gradert (delvis) sykmelding har man rett til sykepenger for den delen man er syk, fra 100% ned til 20%.

Det som er omtalt i denne saken er sykepenger til ordinære arbeidstakere. Det finnes egne regler ved sykepenger til selvstendig næringsdrivende, freelancere, jordbrukere og reindriftsutøvere, sjømenn og fiskere, vernepliktige, de som har vært midlertidig ute av arbeid, de mellom 62 og 70 år, samt uføretrygdede - les mer om sykepenger på www.nav.no.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Christian Kramer

Christian Kramer

HELSE OG JUSS

Send inn spørsmål

Videre oppfølging

For å holde på retten til sykepenger skal man så tidlig som mulig forsøke seg i arbeidsrelatert aktivitet. Etter fire uker skal man sammen med arbeidsgiveren bli enige om en oppfølgingsplan som forsøker beskrive hvordan man kan komme raskest mulig tilbake i jobb. Man er i utgangspunktet pliktig å forsøke seg i arbeid innen det er gått åtte uker. Ved langvarige sykeopphold vil dette innebære flere legebesøk der legen vurderer helsetilstanden og eventuell progress - legen vil hele tiden vurdere status med tanke på arbeidsførhet, og om det på aktuelle tidspunkt er en mulighet for å komme tilbake i jobb, enten fullt eller delvis. Ved langvarige sykmeldinger over 12 uker vil det bli aktuelt for NAV å vurdere om det er mulig å jobbe i andre yrker.

Kilder

Denne artikkelen ble skrevet av Rune Erlendsen, lege 15.11.2018. Kilde: www.nav.no
Denne artikkelen er basert på et kortere notat av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger 07.08.2003, men er betydelig utvidet og revidert.