Så mange sykt barn-dager har du krav på

Hvor mange dager foreldre kan være borte fra jobb på grunn av barnas sykdom, varierer.

10 DAGER: Har du ett eller to barn, kan du være hjemme fra jobb med syke barn i 10 dager. Foto: All Over Press
10 DAGER: Har du ett eller to barn, kan du være hjemme fra jobb med syke barn i 10 dager. Foto: All Over Press Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Berit B. Njarga, Dinside.no
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Er barna dine syke, har du rett til å være borte fra jobb i et visst antall dager med lønn.

Hvor mange dager avhenger av en del forhold, for eksempel hvor mange barn du har, om du er enslig forsørger eller om barna er kronisk syke.

Er du i tvil om hvilke rettigheter du egentlig har? Her har vi samlet de viktigste punktene for deg.

Les også om du kan ta ut ferie som ble til overs fra i fjor

Når har du krav på fri med lønn?

Det er folketrygdloven og arbeidsmiljøloven som gir deg rettigheter som arbeidsgiver med syke barn. Men, det skjer ikke fra og med dag én i ny jobb.

Arbeidsforholdet må ifølge folketrygdloven ha vart i minst fire uker før du har krav på permisjonmed lønn. Denne perioden kalles for opptjeningstid.

Generelt har man rett til disse dagene til og med det året barnet fyller tolv år.

Det er også verdt å merke seg at deltidsansatte har rett på det samme antallet dager som de som jobber 100 prosent. Dessuten har man også krav på disse dagene om det ikke er barnet, men den som passer barnet, eksempelvis dagmamma, som er syk.

Merk og at en halv arbeidsdag, for eksempel hvis barnet blir sykt i løpet av arbeidsdagen, i prisnippet teller som en hel dag. Skulle barnet ditt bli sykt i mer enn tre dager, må du normalt levere legeerklæring. Det samme gjelder ved barnepassers sykdom.

Hvor mange dager har du krav på?

Hvor mange dager du kan bli hjemme med syke barn, avhenger av flere faktorer. For det første, hvor mange barn du har:

  • Har du ett eller to barn, har du krav på 10 dager i året
  • Har du tre eller flere barn, har du krav på 15 dager i året​
    ​

Også eneomsorg for barna gir rett til flere dager:​

  • Er du alene med omsorgen for ett eller to barn, har du krav på 20 dager i året
  • Er du alene med omsorgen for tre eller flere barn, har du krav på 30 dager i året

Om du har kronisk syke eller funksjonshemmede barn, kan du få ti dager i tillegg for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn.

Eksempelvis regnes både astma, diabetes og cøliaki som kroniske sykdommer. Her kan du lese en fullstendig oversikt over hvilke sykdommer som regnes som kroniske, og hvor mange dager du har krav på i ditt tilfelle.

For å kunne kreve de ekstra dagene, må legen din sende søknad om dette til NAV, som må forhåndsgodkjenne den. Har man kronisk syke eller funksjonshemmede barn, gjelder rettighetene fram til barnet fyller 18 år.

Les også: Søke på ny jobb? Pass på dette før du sender søknaden

Ikke «fridager»

At du kan være hjemme når barna blir syke, betyr ikke at du kan bruke opp alle dagene i løpet av et år hvis barnet ditt ikke blir sykt alle dagene. Dinside har fått tips om at enkelte ser på ubrukte sykt barn-dager som ekstra fridager, som tas ut i slutten av jobbåret.

Advokat Arne Christie, som jobber mer arbeidsrett i NHO Service, sier til Dinside at han ikke opplever det som noe generelt problem at folk misbruker sykt barn-dager.

- Dette er nok ikke noe utbredt problem, og må eventuelt være en ukultur på enkelte arbeidsplasser. Det er i tilfelle et illojalt brudd på den tillit systemet med egenmeldinger bygger på, sier Christie til Dinside.no.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer