Psykiske lidelser hos flyktninger og asylsøkere

Flyktninger og asylsøkere har i utgangspunktet de samme psykiske lidelser som den øvrige befolkningen. Denne gruppen har imidlertid særtrekk knyttet til det faktum at de har vært tvunget til å flykte fra en tilværelse som var uutholdelig. Dette avsnittet omtaler de spesielle forhold som gjør seg gjeldende når flyktninger og asylsøkere i Norge har psykiske vansker.

ÅrsakFlyktninger og asylsøkere som kommer til Norge har alle forskjellige historier. Likevel har de alle flyktet fra en tilværelse som ble for vanskelig.

Bakgrunnen for vanskene har sammenheng med politiske forhold og har sånn sett også med krenkelse av menneskelig verdighet, menneskerettigheter og grunnleggende menneskelige behov å gjøre. Eksempler på slike opplevelser er lange perioder med undertrykkelse av basale behov og rettigheter, uttalt terror og frykt, fengsling, tortur og krigshandlinger. Det kan også dreie seg om en dramatisk og traumatisk flukt.

Evnen til å takle psykiske vansker er hos alle mennesker knyttet til historie, til sosialt nettverk og generell evne til å mestre livets krav. Når man er flyktning i et fremmed land, med begrenset kjennskap til språk og kulturelle uttrykk, uten det kjente nettverket, er muligheten til å bruke kjente strategier sterkt redusert.

Når helsearbeidere og andre hjelpere heller ikke kjenner ens eget språk og egen kultur, blir mulighetene til å få faglig hjelp også sterkt redusert.

ForekomstI følge levekårsundersøkelsen fra 2005/2006, hvor Statistisk Sentralbyrå undersøkte levekår i innvandrerbefolkningen, er det større hyppighet av nervøse lidelser (angstlidelser og depresjon) blant ikke-vestlige innvandrere enn blant befolkningen ellers.

Andelen som anga psykiske helseplager var 9 prosent i hele befolknngen og 27 prosent blant innvandrere. (NB: Denne undersøkelsen undersøker helsen til innvandrere og deres etterkommere, og ikke spesielt helsen hos flyktninger og asylsøkere.)

Andre undersøkelser viser at 15-20 prosent av flyktningepopulasjonen har opplevd tortur. Slike opplevelser setter varige spor, både fysisk og psykisk, og vil være en av faktorene som i særlig grad øker risikoen for økt psykisk sykelighet.

SymptomerFlyktninger og asylsøkere kan ha alle former for psykiske lidelser. Man finner imidlertid en overhyppighet av lidelser som har sammenheng med en traumehistorie. Kjente symptomer knyttet til tilpasningsreaksjoner og posttraumatiske stressreaksjoner er vanlige.

Det dreier seg om søvnproblemer, drømmer og mareritt, stadige gjenopplevelser av traumatiske hendelser og om forsøk på å unngå å komme i en situasjon som minner om traumeopplevelsen. Skvettenhet, irritabilitet og redusert kontroll av aggressive impulser forekommer hyppig.

Psykosomatiske problemer er også vanlige for denne gruppen, ikke minst knyttet til smertetilstander.

BehandlingDen viktigste forutsetningen for å kunne være til hjelp for denne pasientgruppen er evnen til å kommunisere. For mange vil det innebære et behov for å bruke tolk i samtalene med pasientene. Godkjent tolketjeneste er etter hvert blitt tilgjengelig mange steder i Norge. Hvor det ikke finnes en brukbar tolketjeneste på stedet kan man bruke telefontolking.

I den direkte kommunikasjonen med pasienten er det viktig å få tak i pasientens historie og hans/hennes egne forestillinger om årsaken til plagene, og videre pasientens tanker om hvilke tiltak som kan være nyttige og hva han/hun ville ha gjort med et tilsvarende problem i en normaltilstand i hjemlandet.

Ofte vil psykososiale tiltak ha stor betydning i tiltakspakken for slike pasienter. Styrking av egen mestringsevne gjennom deltakelse i utdanning og arbeidsliv, familietilknytning og en trygg og sikker bosituasjon har ofte stor betydning.

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse-, sosial-, arbeids- og skoletjenesten er av uvurderlig betydning for å tilrettelegge et tilbud som kan øke klientenes egen mestringsevne. Både psykoterapi og medikamentell behandling har i tillegg sin plass i behandlingen av disse pasientenes plager.

KonklusjonArbeid med psykiske vansker hos flyktninger og asylsøkere er et vanskelig fagfelt. Det er imidlertid ikke slik at dette skal forbeholdes en superspesialisert særtjeneste. Det er mange pasienter av denne kategorien i Norge. Med vilje til å lytte og lære, og med innføring av undervisning om dette fagfeltet, både i grunn- og videreutdanning, vil disse pasientene kunne hjelpes til en bedre tilværelse.

Oppdatert 29.01.09 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Kilder:

  • Svein Blom. Innvandreres helse 2005/2006. Rapporter 2008/35. Statistisk sentralbyrå, 2008
  • Nils Johan Lavik. Flyktningers psykiske helse. NKVTS, 1999