Er du bekymret for å ta COVID-19 vaksinen? Dette er dine rettigheter

Advokat forteller om hva dine rettigheter er i forhold til tvang og alvorlige bivirkninger, og peker på tidligere dommer og erstatningssaker relatert til vaksiner.

TVANG OG SKADEERSTATNING: Hva sier loven, og hva har skjedd med pasienter som har søkt om pasientskadeerstatning etter vaksinering? NTB Foto: Til venstre: Julio Ricco / Shutterstock Til høyre: Foto: Berit Roald
TVANG OG SKADEERSTATNING: Hva sier loven, og hva har skjedd med pasienter som har søkt om pasientskadeerstatning etter vaksinering? NTB Foto: Til venstre: Julio Ricco / Shutterstock Til høyre: Foto: Berit Roald Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Nyttårsaften 2019 ble WHO gjort oppmerksom på et utbrudd av smittsom lungebetennelse i Wuhan i Kina.(1) Sykdommen som fikk navnet COVID-19, ble første gang påvist i Norge i slutten av februar 2020. Landet vårt er ikke blant de hardest rammede på verdensbasis, men frem til 18. januar 2021 har sykdommen tatt livet av 521 nordmenn, og nesten 60 000 mennesker har vært smittet.(2)

Dessuten lider vi under store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Reising og ansamling av mennesker er blitt sterkt begrenset for å redusere risikoen for smittespredning. Både offentlig virksomhet og næringsliv er sterkt innskrenket og har i enkelte sammenhenger stanset helt opp. Dette har vært nødvendig all den tid vi ikke har hatt en vaksine tilgjengelig. Men nå er endelig koronavaksinene kommet, og arbeidet med å vaksinere befolkningen er i gang.

Så fort et tilstrekkelig antall mennesker er vaksinert, er siktemålet at vi kommer tilbake til en normaltilstand, hvor vi igjen kan treffe mennesker og bevege oss slik vi kunne før utbruddet. Mange ønsker nok vaksinen for å beskytte sin egen helse, men vel så viktig er det at vaksinerte personer som hovedregel ikke smitter andre. Vi har derfor en kollektiv interesse i at flest mulig mottar vaksinen.

LES OGSÅ: 11 spørsmål og svar om koronavaksinen

CHRISTIAN A. KRAMER: Er advokat i Lommelegens rådgivningstjeneste. Foto: Aller Media.
CHRISTIAN A. KRAMER: Er advokat i Lommelegens rådgivningstjeneste. Foto: Aller Media. Vis mer

Kan jeg tvinges til å ta vaksine mot min vilje?

Smittevernloven § 3-8 annet ledd åpner for at befolkningen ved forskrift kan pålegges en plikt til å la seg vaksinere mot allmenfarlige, smittsomme sykdommer. Regjeringen har tidligere uttalt at det er uaktuelt å bruke denne bestemmelsen i relasjon til COVID-19. Vaksineringen skal være frivillig og gratis. Det finnes svært få historiske eksempler på at norske myndigheter har gjort vaksinasjon obligatorisk.

image: Syv spinnville konspirasjonsteorier om coronavaksinen

Syv spinnville konspirasjonsteorier om coronavaksinen

Så med mindre vi får en uforutsett utvikling med større spredning og høyere dødelighet av viruset og mutasjoner, virker det usannsynlig at noen vil bli pålagt vaksinasjonsplikt.

Foreløpig er det uansett flere mennesker som ønsker vaksine, enn hva det er kapasitet til å gi. Dermed må myndighetene prioritere i hvilken rekkefølge ulike grupper skal få anledning til å la seg vaksinere.

FHI har laget en rapport om Koronavaksinasjonsprogrammet, hvor blant annet anbefaling og prioritering er behandlet.(3) Myndighetenes anbefalinger om vaksinering har en rettslig betydning, som jeg snart skal komme tilbake til.

Hvilke rettigheter har jeg dersom jeg får bivirkninger etter vaksinen?

Ettersom det har stor samfunnsmessig nytteverdi at befolkningen blir vaksinert mot en epidemi, er det rett og rimelig at man har en viss beskyttelse dersom man skulle få negative konsekvenser av å bli vaksinert. Dette har lovgiver og domstoler tatt høyde for.

Innledningsvis skal det presiseres at ikke enhver negativ konsekvens utløser rettigheter, kjente bivirkninger som smerter og hevelse på injeksjonsstedet, samt forbigående tretthet, feber og hodepine, kvalme, muskel- og leddsmerter med mer må man bare akseptere. (4)

image: Koronavaksine: Dette vet vi om bivirkningene

Koronavaksine: Dette vet vi om bivirkningene

I 1960 avsa Høyesterett den såkalte «vaksinedommen». En atten år gammel gutt ville påmønstre som sjømann i utenriksfart, og måtte dermed vaksinere seg mot kopper i henhold til forskrift. Selv om pålegget bare gjaldt sjøfolk, mente domstolene at dette i praksis var et vaksinasjonspålegg slik at gutten ikke kunne anses å ha latt seg vaksinere frivillig. Høyesterett pekte på at påbudet var forankret i samfunnsmessige interesser, og påla staten objektivt ansvar for vaksinasjonsskader. Etter denne avgjørelsen, har staten hatt ansvar for skader som skyldes pålagt vaksinasjon, uavhengig av om det er gjort feil i forbindelse med vaksineringen. Dette innebærer at staten også er ansvarlig for uforutsette og uvanlige skader som følge av vaksinen.

Etter lovendring i 1995, gjelder dette ansvaret ikke bare ved pålagte vaksiner, men også ved skader etter anbefalt vaksinasjon. Nåværende hovedbestemmelse er pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav d, som gir rett til pasientskadeerstatning etter vaksinasjon.

Pasientskadereglene suppleres av alminnelige erstatningsrettslige regler, blant annet reglene om årsakssammenheng. Skadelidte må som utgangspunkt kunne påvise at pasientskaden skyldes vaksinasjon. Dersom det er tvil om hva som er mest sannsynlig, skal tvilen gå ut over den som krever dom for erstatningskrav – altså skadelidte.

image: Advokat Christian svarer fortvilt mann: - Har jeg ingen rett til informasjon og medvirkning?

Advokat Christian svarer fortvilt mann: - Har jeg ingen rett til informasjon og medvirkning?

Gunstigere bevisregler ved vaksinasjonsskader

Men § 3 annet ledd har en særregel om bevis, som sier at du har rett til erstatning som følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner med mindre den ansvarlige godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige.

Dette er en bevisbyrderegel som er gunstigere for skadelidte enn det som ellers gjelder.

Hva det vil si at vaksinasjon er anbefalt, fremgår ikke direkte av loven. I forarbeidene til smittevernloven, heter det at erstatning ikke er avhengig av at vaksinasjonstiltaket som forårsaker skaden har vært påbudt. Erstatningsplikten refererer seg til tiltak som iverksettes i medhold av loven, og det er tilstrekkelig at vedtaket er hjemlet eller kan hjemles i lovens regler.

Det følger av smittevernloven § 3-8 første ledd at departementet skal fastlegge et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer. Vaksinasjon som skjer i tråd med et slikt nasjonalt program, må etter min oppfatning anses å være «anbefalt».

Virkningen av at denne bevisbestemmelsen gjelder, er at staten må bevise at det ikke er årsakssammenheng mellom vaksinasjon og pasientskade, for at pasientskadeerstatning skal bortfalle.

image: Nye varianter av viruset: Dette vet vi så langt

Nye varianter av viruset: Dette vet vi så langt

I 2015 behandlet Høyesterett en sak om pasientskade etter MMR-vaksine. En tolv år gammel gutt utviklet multippel sklerose (MS) noen måneder etter å ha blitt vaksinert. Pasientskadeerstatningen bygget på en sakkyndigerklæring om at det etter gjennomgang av studier ikke er funnet en assosiasjon mellom MMR-vaksinasjon og utvikling av MS, og avslo erstatningskravet.

Domstolene var ikke enige i det, og tilkjente gutten erstatning. Høyesterett sier det er tilstrekkelig at sykdom kan være en følge av vaksinen. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt. Så lenge en årsakssammenheng ikke kan utelukkes, blir staten erstatningspliktig med mindre den beviser at en eller flere alternative årsaker er mer sannsynlig.

Den enkeltes risiko veid opp mot samfunnets interesse i smittevern

Høyesterett sier videre:

«Som begrunnelse for det offentlige erstatningsansvaret framhever forarbeidene at det er i samfunnets interesse gjennom vaksineprogrammer å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Å lempe på kravet til årsakssammenheng, blant annet ved å regulere bevisbyrden til fordel for skadelidte, vil kunne virke som en motivasjonsfaktor for å få befolkningen til å slutte opp om smitteverntiltakene.»

Hvis vi ser vaksinasjonsprogrammet som en form for dugnad, hvor den enkelte frivillig lar seg vaksinere både av egne og fellesskapets hensyn, skal man ikke stå alene med byrden dersom man får uforutsette, negative konsekvenser. Dessuten kan det være vanskelig å bevise at det er sammenheng mellom vaksinasjon og helseskade. Vi vet at det på global basis legges ned et stort arbeid, først hos legemiddelselskapene og institusjonene som utvikler vaksinene, og dernest i samtlige land som skal teste og godkjenne vaksinene, for å sikre at disse er trygge. Etter denne innsatsen kan det ha formodningen mot seg at man likevel kan bli alvorlig syk av vaksinen.

«Likevel vet vi også at uforutsette skader kan forekomme, og det er nettopp disse usannsynlige tilfellene som loven er ment å inkludere i pasientskadeordningen»

Likevel vet vi også at uforutsette skader kan forekomme, og det er nettopp disse usannsynlige tilfellene som loven er ment å inkludere i pasientskadeordningen. Høyesterett sier:

«Jeg leser dette slik at et vesentlig formål med erstatningsbestemmelsen er å gi erstatning også i unntakstilfellene – de spesielle tilfellene man ikke kan forutse. Siden hensynet til å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer her må gå foran en slik skaderisiko, er det rimelig at tvilsrisikoen plasseres hos det offentlige. Dette må også gjelde hvor det er «betydelig faglig usikkerhet om det har foreligget årsakssammenheng.»

I den aktuelle saken mente staten at årsaksforklaringen må være i samsvar med allment akseptert medisinsk viten. Det var Høyesterett ikke enig i og sier:

«Tvert imot må forarbeidene forstås slik at det ikke skal være skadelidtes risiko at det ikke er mulig å føre fullgodt vitenskapelig bevis når det ut fra annen bevisførsel kan etableres en praktisk mulighet for årsakssammenheng.»

image: Livet etter Covid-19: - Det har vært tøft!

Livet etter Covid-19: - Det har vært tøft!

Lovgiver var innforstått med at det med denne bestemmelsen ble innført eksepsjonelt lave krav for å oppnå pasientskadeerstatning ved vaksinasjonsskade. Men nettopp av de hensyn som jeg har nevnt, aksepterte man denne økonomiske risikoen.

Det lot seg ikke påvise at det var MMR-vaksinen som hadde påført gutten MS, tvert imot tydet sakens undersøkelser på at det på befolkningsnivå ikke forelå en generell sammenheng mellom vaksinen og utvikling av MS.

Likevel kom altså Høyesterett til at det var en tilstrekkelig praktisk mulighet for sammenheng mellom vaksine og sykdom, slik at erstatningsvilkårene måtte anses å være oppfylt. Høyesterett presiserte at konklusjonen var basert på en rettslig årsaksvurdering, i motsetning til en medisinsk vurdering og statistisk sannsynlighet, for å forklare at man landet på det motsatte av hva de medisinsk sakkyndige indikerte i sine redegjørelser.

Lettere å få erstatning, men lovens vilkår må være oppfylt

Jussen er etter dette klar på at terskelen for erstatning etter en eventuell pasientskade som følge av vaksinasjon mot COVID-19 vil være relativt lav.

Men jeg vil også fremheve at det fremdeles foreligger rettslige og faktiske krav som må være oppfylt før det utbetales erstatning. Vi kan til illustrasjon se på Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) sin praksis i tilknytning til erstatningssaker etter vaksinen Pandemrix mot svineinfluensa. (5)

I løpet av ti år mottok NPE 801 søknader om erstatning, og utbetalte ca. 350 millioner kroner i erstatning for vaksineskader.

«Norsk Pasientskadeerstatning mottok 801 søknader i løpet av 10 år og utbetalte 350 millioner i erstatning for vaksineskader.»

Hoveddelen av sakene gjaldt kronisk utmattelsessyndrom (ME) og narkolepsi. Det var bare syv personer med diagnosen ME som fikk medhold i erstatningskravene sine. NPE skriver at mange av avslagene skyldes at skadelidte allerede hadde sykdomstilstanden før vaksinasjonen, og at det ellers var andre og mer sannsynlige årsaker enn vaksinen.

Hoveddelen av utbetalingene (121 saker) gikk til personer som utviklet narkolepsi etter å ha fått vaksinen, og det viste seg etter hvert å være en overhyppighet av narkolepsi hos barn og unge etter vaksinasjon.

Men andelen av avslag hos NPE lå frem til 2019 på nesten 80 % i Pandemrix-sakene, og dette viser at selv om terskelen med hensikt er satt lavt, er det ingen automatikk i at man får erstatning dersom man opplever helseplager i etterkant av en vaksinasjon. Det beror på omstendighetene i den enkelte sak.

image: Advokat Christian: Tapt skolegang i pandemiens Brasil

Advokat Christian: Tapt skolegang i pandemiens Brasil

Krav etter produktansvarsloven

Produktansvarsloven har egne regler om erstatning ved skader etter bruk av legemidler. Vaksiner er legemidler etter lovens definisjon, og erstatningskrav ved vaksineskade kan dermed i utgangspunktet fremmes også etter denne loven.

Krav under produktansvarsloven rettes mot produsenten eller importøren av legemiddelet, og forsikringsgiveren.

Legemiddelforsikringen anses som en skadeforsikring, og tvist med forsikringsgiver kan behandles av Finansklagenemnda forsikring. Legemiddelansvarsforeningen opplyser imidlertid at erstatningskrav kan sendes som søknad om pasientskadeerstatning til NPE. (6)

Loven gir muligheter for å holde produsent og importør av vaksinen, samt deres forsikringsgiver direkte ansvarlig for skade. Men en erstatning derfra vil komme i stedet for, og ikke i tillegg til, en eventuell utbetaling fra NPE.

Det er uansett ingenting i veien for at man påberoper seg flere ansvarsgrunnlag i samme søknad.

Hvordan går jeg frem hvis jeg har fått en skade etter vaksinasjon?

Du søker pasientskadeerstatning på vanlig måte. NPE har søknadsskjema som kan sendes digitalt, men det kan også skrives ut og sendes i posten. (7) Du kan kreve erstatning for økonomisk tap, typisk tap av inntekt, og du kan kreve menerstatning ved medisinsk invaliditet.

Du kan be fastlegen om hjelp til å dokumentere helseplager og sammenfall i tid, og hvis du trenger bistand til å sende og følge opp et krav, kan du be Norsk Pasientforening om hjelp, eller du kan bruke advokat.

NPE vil i noen tilfeller dekke advokatutgifter, og dessuten vil utgifter til rettslig bistand ofte bli dekket som en del av det økonomiske tapet, dersom det tilstås erstatning.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 299,-

Kilder:

1. WHO: Coronavirus disease covid-19 2) FHI: Dags og ukesrapporter om koronavirus 3) FHI: Koronavaksinasjonsprogrammet4) FHI: Koronavaksiner 5) NPE: Ti år med erstatninger etter vaksine mot svineinfluensa 6) LAF.no Om legemiddelforsikrningen 7) Norsk Pasientskadeerstatning